: Stretch

At livet i LA så visst ikke er noen dans på roser, og at byen er fylt opp av desillusjonerte mennesker med knuste drømmer har mang en film lært oss. Limousin-sjåføren Stretch (Patrick Wilson) faller eklatant inn i denne stereotypien, men i det han møter den, i særdeleshet, eksentriske mangemillionæren Karos (Chris Pine) ser han lyset i enden av tunellen – eller?

For dem av oss som husker den særdeles elegante og subtile actionthrilleren Collateral fra noen år tilbake, vil man se flere likhetstrekk med Stretch. Hovedkarakteren ender opp med å kjøre den selvdestruktive millionæren (med politiet i hælene) rundt i LA kvelden og natten lang; men der Jamie Foxx i Collateral håper å slippe unna med livet i behold, håper Strecht på å komme unna med nok penger til å starte et nytt liv.

Forfriskende å se stenansiktet og posterboyen Chris Pine (Star Trek) som helgal og skjeggete storsvindler og Ed Helms, som Stretch’ dårlige samvittighet, byr på filmens sarkastiske høydepunkt, men som halvannen times spille film blir dett tullet for ujevnt og søkt til at vi orker å henge med. Mange morsomme enkeltscener og særdeles gode cameoroller fra Ray Liotta (med mye selvironi!) og The Heff, men produsentene skal dessverre absolutt dra den usammenhengende historien ut i det absurde og anmassende hele tiden. 3 stjerner.

Et i særdeleshet tøft og godt lydspor gir skikkelig liv til filmen, og billedkvaliteten er heller ikke langt unna full score. Intet bonusmateriell.