anmeldelse: Rampage

Vi har aldri påstått av Dwayne «The Rock» Johnson er en karakterskuespiller av rang, dog er han god til å fremstille likandes, ordinære fyrer som du gjerne tar en øl med. Han sjarmerte oss både i Fast & Furious og Jumanji 2, MEN, han er avhengig av et godt og interessant manus for å levere – noe Rampage er lysår unna å inneha.

Basert på et gammelt videospill (sjeldent, med et lite unntak av Tomb Raider, et suksesskriteria) følger vi et vitenskapelig genmodifiseringseksperiment som går til helvete. Av omveier blir en gorilla, ulv og krokodille bestrålt og vokser fullstendig ut av proporsjoner. Samtidig får de et vilt raseri og en ubønnhørlig trang til å rasere skyskrapere. Høres ganske teit ut tenker du kanskje? Jepp!

Der blant annet Godzilla kan by på (delvis) god underholdning er Rampage intet annet enn fordummende, irriterende og tvers igjennom ufrivillig (?) parodisk. I tillegg ser mange av spesialeffektene sjokkerende dårlig ut. Manuset er som hentet ut fra en lavbudsjett B-film fra tidlig ‘80-tallet, og så irriterende teit og kjedelig at vi gremmes. Eneste lyspunktet er en småsleip Jeffrey Dean Morgan. La oss håpe Johnson fikk godt betalt for dette makkverket. 1 stjerne!

Det heftige lydsporet (Dolby Atmos) produserer nok trøkk i dypbassen til at naboens grunnmur får setningsskader, like fullt er tale og detaljer i surroundmiksen fortreffelig. Billedkvaliteten er bra men tenderer til å gro for mye igjen i scener stappet med CGI. Helt ok bonusmateriell.