anmeldelse: Pacific Rim 2 – Uprising

Selveste Guillermo del Toro (Crimson Peak, The Shape of Water) hadde regien på den første Pacific Rim. Så visst ingen stor cineastisk opplevelse, men definitivt en severdig og underholdende film. Del Toro har klokelig nok holdt seg unna oppfølgeren – for sjelden har vi blitt servert kalkun så tidlig på året!

Handlingen tar til 10 etter den store krigen mellom gigantiske monster-aliens/-«dinosaurer» (Kaijus) og menneskene. Jordens befolkning forsvarte seg ved å bygge megarobotor (jaegere) som ble mentalt styrt av to jagerpiloter. Etter å ha knust x-antall av Jordens metropoler, samt Golden Gate Bridge gikk menneskeheten seirende ut av kampen – men, gjett hva, monstrene er tilbake!

Handlingen i oppfølgeren er så uoriginal og tynn som en ihjelkokt løksuppe på én singel sjalottløk. Beklageligvis ble Idris Elba tatt av dage i originalfilmen, nå er det sønnen hans, Jake (John Boyega fra Star Wars) som skal tre inn i hans store sko. Han må bare først få kommet seg etter de siste års evigvarende fest med cocktails og playboy-damer (!). Med på lasset til Asia (nok en gang flørter Hollywood hemningsløst med det nye store markedet) får han med seg den unge rebellen, og teknologiske geniet, Amara (Cailee Spaeny).

På basen står Nate (Scott Eastwood, jepp!, sønnen til Clinter’n) for opplæringen av nye rekrutter, samt den trassige Jake, som er overbevist om at krigen er over en gang for all. Dét er den, selvsagt ikke.

I det kampene mellom monster og maskin nok en gang tar til, er dét det ENESTE Pacific Rim 2 har å by på. Karakteren er grunne som en sølepytt, handlingen usannsynlig søkt, parodisk og tilpasset slik at det kan legges inn flest mulig anmassende, og evigvarende, kamper der monster og maskin slår hverandre i hjel mens de knuser skyskrapere, broer og fjellsider. Alle de, tilnærmet identiske, kampscenene er til slutt kun utrolig enerverende, ensidige og utmattende. Man kan si mye stygt om Transformers, men de filmene har da i det minste glimt i øyet! 2 stjerner.

Om filmen er en gedigen skuffelse, så innfrir til gangs den tekniske kvaliteten på 4K-discen. En fortreffelig billedkvalitet (i og for seg ikke så vanskelig all den tid 90 % av filmen er CGI) samt et lydspor som holder deg våken til tross den kjedelige handlingen. Kommentarspor, utelatte scener samt 10 minidokumentarer er hva vi serveres på bonusfronten.