Anmeldelse: O’Horten

Kanskje han denne gang burde hatt drahjelp på manussiden, for dessverre ørlite skuffet ble vi denne gang, ikke minst etter hans smått geniale svensk-norske kjøkkenfilm.

Nå henter han norske Baard Owe som slo seg ned i Danmark for mange tiår siden, og lar ham spille tittelrollen som Odd Horten, lokføreren som akkurat skal gå av med pensjon og ser frem mot et katastrofalt kjedelig liv uten venner og med en sløv mor som for lengst sitter på syke-hjemmet.

 

I opptakten til Hortens pensjonisttilværelse opplever vi en deilig lokførerfest der Horten blir æret med sølvlokomotivet, og innimellom finnes mye av Hamers underfundige, originale humor med kloke observasjoner over alt.

Men etterpå blir mye episodisk, med biter som ikke helt henger sammen. Det hjelper selvsagt på at Hamer også bruker skuespillere fra øverste hylle selv til den aller minste rolle. Vi nevner i fleng Espen Skjønberg, Per Jansen, Bjørn Floberg, Ghita Nørby og Henny Moan. Ja det som imponerer mest hos Hamer denne gang er hvordan han filmatisk tenker igjennom og fullfører hvert bilde, hvor støtt og stilfullt han står hele veien. I dag gjør ingen ham det bedre i norsk film. La oss heller ikke glemme Rosenlunds fabelaktige dystre foto.

Ekstramaterialet inneholder et greit intervju med regissør og komponist.