filmanmeldelse: Mother!

En av vår tids mest spennende regissører, amerikanske Darren Aronofsky er ikke redd for å bryte konvensjoner, eksperimentere og (om nødvendig) sjokkere. Med filmer som Requiem for a Dream, The Wrestler og Black Swan på CV-en har han litt å leve opp til, og Mother! står så visst ikke tilbake for hans tidligere verk.

Vi blir nærmest vitne til et kammerspill i det vi entrer det store, gamle, øde huset til «Mother» (Jennifer Lawrence) og hennes tyve år eldre forfatterbohem av en ektemann (Javier Bardem). Hele handlingen foregår i det eldgamle huset som Lawrence står for hele renoveringen av etter en brannkatastrofe vi bare aner konturene av. Ektemannen lider av langvarig skrivesperre og blir mer og mer frustrert dag for dag – inntil han finner inspirasjon i et eldre ektepar (Ed Harris og en fabelaktig frisk Michelle Pfeiffer) som plutselig invaderer familieidyllen.

Mother! er en film det er svært vanskelig å sette i bås, den frontes som en grøsser, men befinner seg mer i genren dramathriller krydret med psykologisk grøss. Aronofsky har selv kalt den en uforklarlig film. Vi er overbevist om at regissøren blant annet har latt seg inspirerer (han har også skrevet manuset) av grøsserklassikeren Rosemarys Baby, der den både henter litt tematikk og, ikke minst, snikende uhyggelige stemning fra. Hele filmen er gjennomsyret av en ubehagelig, nærmest ubestemmelig, stemning, der vi konstant aner at noe er fryktelig galt uten at det eksplisitt vises.

 

Som rød tråd går forfatterens fantastiske egotripp og oppblåste selvbilde, der hele universet sentrerer rundt ham – og hennes eneste rolle er å være hans inspirasjon (og påfølgende fødemaskin). Her kan man fritt tolke inn alle mulige metaforer, men skjærer man handlingen inn til benet er det mest fascinerende den, tilsynelatende, normale hverdagen som sakte men sikkert forvandles til et ufattelig, helvetes, mareritt.

Handlingen blir utover mer og mer outrert, og noen vil nok falle av lasset, men aksepterer du premisset serveres du en psykologisk grøsser av de sjeldne, der Jennifer Lawrence leverer en av siste beste roller! Fem stjerner.

Billedkvaliteten er bevisst holdt noe dus og blass, med en del støy i bildet. Lydsporet (Dolby Atmos) er heftig og kler det komplekse surroundsporet – subwooferen får tidvis virkelig kjørt seg. En meget god, halvtimes lang, bakomfilm samt minidokumenter om spesialeffektene i bonusmateriell.