anmeldelse: Mord på Orientekspressen

En av vår tids store Shakespeare-tolkere, Kenneth Branagh, har med Mord på Orientekspressen tatt på seg remake av en adskillig med moderne klassiker. Dessverre viser det seg at ikke alle Agatha Christies romaner har tålt tidens tann.

Originalen fra 1974 har oppnådd klassikerstatus innenfor krimgenren, og Branagh er særdeles tro mot originalverket. I bunn og grunn gjenforteller Branagh historien, satt til samme tid, med et imponerende stjernelag av skuespillere og et visuelt inntrykk som blender deg.

Men, av samme grunn som vi i 2008 ikke ler like hjertelig av 1974-humoren fra, lar vi oss heller ikke underholde og/eller forbløffe av datidens krimhistorier. Det hele blir dessverre alt for lite forbløffende og nærmest sjokkerende monotont og kjedelig. Rollegalleriet er også for omfattende, der få gis plass til å skinne.

Filmens store lyspunkt, foruten om Branagh selv som gjør en fantastisk versjon av Hercule Poirot, er det visuelle inntrykket og den lekre kameraføringen – remaken ser rett og slett blendende fantastisk ut. En særdeles lekker, men unødvendig «kopi». 3 stjerner.

4K-utgivelsen yter full rett til det visuelle mesterverket. En fantastisk fargepalett, sylskarpe kontraster og en imponerende dybde gir oss referansekvalitet. Også lydsporet (Dolby Atmos) er simpelthen enestående. Bonusmaterialet gir oss blant annet kommentarspor, Christie-portrett, utelatte scener og en kort bakomfilm.