Anmeldelse: Men in Black: International

Det har gått hele 22 år siden Tommy Lee Jones og Will Smith tok kinopublikumet med storm som de über-kule CIA-agenten i sort dress og mørke solbriller, hvis oppgave var å håndtere uberegnelige aliens. Oppfølgeren (2002) var ikke noe å skrive hjem om, mens tredjefilmen hadde en morsom vri på konseptet.

I år er originalcastet byttet ut med storsjarmøren Chris Hemsworth, mens partneren, tidsriktig nok, er Tessa Thompson. Begge habile skuespillere, og budsjettet samt den spennende kjønnsmiksen burde borge for to spennende timer – noe vi dessverre blir snytt for.

I reneste James Bond-stil fartes det verden rundt, fra London til Marrakech, via pittoreske Napoli og Paris, men det hele er overraskende kjedelig. De beste scenene er med den kjølige toppsjefen, Emma Thompson, men hun er dessverre svært lite tilstede. Rebecca Fergusson, i en liten birolle, blåser også nytt liv i filmen.

Filmen ser virkelig flott ut, fra imponerende rekvisitter, fantasifulle aliens til flotte locations og spesialeffekter, men det blir for glattpolert og filmen byr på et altfor uengasjerende og direkte langtekkelig plott. Kjemien mellom Hemsworth (som kjører på sin sedvanlige sjarmrutine) og Thompson slå ikke akkurat gnister, man evner ikke å få oss engasjert i karakterene. Når så selve plottet er totalt meningsløst er det fint lite igjen enn en rekke lekre actionscener – noe som ikke holder til mer enn 3 særdeles middelmådige stjerner. Særdeles fort glemt.

Mektig (!) imponerende billedkvalitet på 4K-utgivelsen, og et bra, men noe hult/lukket, surroundspor (Dolby Atmos).