Spesielt morsomt at filmen heter Man of Steel, all den tid Supermann, da han ble lansert på det norske markedet, het nettopp Stålmannen. Og for oss som har vokst opp med Christopher Reeve, er forventningene høye. Med Zack Snyder (300, Watchmen) bak roret forventer vi oss en actionpakket film – og det får vi, til gangs!

Det begynner veldig bra, med et fantastisk miljø, spennende karakterer og en god bakgrunnshistorie, samtidig følger vi den unge Clark Kent som, etter oppfordring fra sin far (Kevin Costner) gjør sitt beste for å skjule sine spesielle evner. MEN, i det superskurkene fra Krypton kommer etter han, blir resten av filmene en lang nedtur. Her serveres vi det ene gigantsalget etter det andre, der filmen i større og større grad fremstår som et spektakulært dataspill, der Supermann og hans erkefiender knuser byer og småsteder uten tanke på omgivelsene. Som å se en hybrid mellom Transformers og The Avengers – bare med grunnere personer. Denne radikalt omskrevne utgaven av Supermann blir i mye større grad enn de tidligere filmene en ren sci-fi film.

Henry Cavill gjør en grei jobb som Supermann, men han tilfører karakteren usedvanlig liten dybde, og har stort sett ett ansiktsuttrykk. Derimot er både Russell Crowe og Kevin Costner gode i sine sterkt begrensede biroller. Ok underholdningsfilm, men etter hvert plagsomt uinteressant og langtekkelig.

Et fantastisk lydspor (dts-HD 7.1), og et knallskarpt bilde som dessverre plages av litt crosstalk. På bonusfronten får vi en kikk på alle actionscenene, spesialeffektene og en god dokumentar som tar for seg Supermanns utvikling.