Jarle Orheim (Vebjørn Enger) er tenåringen som lever i konstant frykt for at faren (Joner) skal drikke seg dritings, sjikanere og mishandle den lille familien. Sterke skildringer i et personlig drama, der Kristoffer Joner briljerer som den sterkt plagede faren som ikke klarer å holde seg unna sprit og fyll.
Som ”kompani-leder” er Joner en fallert mann, som er dømt til å mislykkes, man kan godt spørre seg om ”hvorfor drikker Jeppe?”, men den veien Joner har valgt for livet sitt fører rett til selvdestruksjon og personlig katastrofe. Det er svært lite i filmen som øyner håp om en tilnærmet lykkelig utgang på det hele. Unge Jarle leverer en svært overbevisende tolkning av den plagede unggutten, som søker flukt i politisk engasjement, mens Cecilie Mosli sliter litt med stavangerdialekten, og er en veldig liten og grå mus.
Det virker som om regissør Arild Andresen vil for mye, det blir ofte litt vel overtydelig, og tidvis nesten karikert, fremstilt. Det samme kan sies om rekvisittene fra 1980-tallet, som stadfester enhver klisjé om tiåret. Historien flyter heller ikke helt godt, men er noget hakkete og unødvendig oppstykket fortalt. Når det er sagt så presenteres vi for et meget sterkt og gripende drama som du definitivt ikke går upåvirket i fra. 4 sterke stjerner.
Både lyd- og billedkvaliteten holder stort sette et svært høyt nivå, men svikter innimellom. Bonus består av noen intervjuer, et godt kommentarspor og noen utelatte scener.
