anmeldelse: Jurassic World: Fallen Kingdom

Tre filmer fikk vi om dinosaurene i Jurassic Park, innen Universal bestemte seg for å ta franchisen et steg videre. Jurassic World (2016) var ingen reboot, men et nytt kapittel i sagaen om de genetisk gjenopplivede skapningene fra juratiden. Den tok da også, vel fortjent, publikum med storm, og er så langt den femte mest sette filmen gjennom tidene.

ACTIONEKSPRESSEN
Andrefilmen (eller femtefilmen om man vil) er et godstog i ekspressfart av sammenhengende actionscener, den ene mer spektakulær enn den andre. Her har man åpenbart tenkt at det er en god idé å hive «less is more» over båten.

Nok en gang vender vi tilbake til opprinnelsesøyen utenfor frodige Costa Rica. Hele Isla Nublar og den gamle fornøyelsesparken er i ferd med å sprenges til himmels i et vulkansk infernoutbrudd. Claire (Bryce Dallas Howard) og en noget motvillig Owen (Chris Pratt) overtales til en siste ekspedisjon med oppdrag å redde flest mulig av dinosaurene. Playmakeren er tidligere John Hammonds partner, den godslige, steinrike Lockwood (James Cromwell). Det er mulig Lockwood er en blåøyd idealist, men det er ikke toppsjefene i hans selskap – som planlegger å selge monsterdinosaurene til høystbydende.

MER DINO PER DOLLAR
Dinosaurene ser mer ekte, og skremmende ut, enn noen gang, men vi blir sittende litt for ofte med følelse av at dette har vi da sett før? Det skal dog sies, denne gangen har man forsøkt seg med litt miks av genre, alt fra drama, til action og klassisk grøsserfilm, men hovedfokus er fortsatt å «springe-så-fort-som-faen-fra-rabiate-dinosaurer-ute-av-kontroll»!

Vi går fra en imponerende, heseblesende scene med paniske dinosaurer og flyvende kjempesteiner, akkompagnert av en strøm av lave og askesky, innen vi forflytter oss til herskapshuset i USA – men slapp av, dette er ingen ny The Lost World. Claire og Owen må her forsøke å frigi dinosaurene (en god idé?), nedkjempe skurken, Eversoll (Toby Jones) og hans bavianer, samt sørge for sikkerheten til Lockwoods datter.

RESIRKULERT
Mye av suksessen til Jurassic World skal definitivt tilskrives kjemien mellom Pratt og Howard, en kjemi som fortsatt er tilstede, men karakteren har denne gangen blitt for like. Der vi i førstefilmen møtte en småsnerpete, kynisk, designerkledd kontorsjef (i høye hæler), ble det en slående kontrast mot den idealistiske cowboyen Pratt. I oppfølgeren har de to personene samme idealisme og verdier – rørende enige om alt og alle, noe som fjerner mye av den sjarmerende konflikten og motsetningene. Det sagt så har plottet blitt mer modent og komplekst.

Første del av filmen, på Isla Nublar, er mer klassisk dino-moro, mens eskapadene i herskapshuset tidvis tenderer mot en nostalgisk grøsser noir-thriller, med knirkende dører og snikende dinosaurer. Men, det skjer rett og slett for lite til å forsvare over to timers spilletid. Handlingen er ikke nyskapende og utvikler seg ikke nok, mens karakterene blir for endimensjonale og ikke fullt så frisk og sjarmerende som forrige film. Men, du vil garantert bli (herlig) skremt av denne «resirkulerte» blockbusteren. 4 stjerner.

TEKNISK BRILJANT
Fallen Kingdom er en film med MYE lyd, så byr da også 4K-disen på et fortreffelig surroundspor (dts-X), der mediets muligheter utnyttes til det full. Den kompromissløse lyden kommer fra alle kanter, uten den minste antydning til at lydbildet «sauses sammen». Filmen har også svært mange mørke scener, men detaljene forsvinner aldri i det lytefrie bildet. Bonusmaterialet gir oss hele 16 (!) minidokumentarer om «alt» du vil vite; savner dog en mer helhetlig bakomfilm, samt kommentarspor.