30 år senere sitter han bitter, svært bitter!, og driver kafé på rustholken Jernanger. Klienteller består stort sett av svært tørste stamgjester, som sammen med spriten og ølen blir æreskjelt på det groveste av barverten!

På flere måter minner Sundquist om Jack Nicholson, både i As Good as it Gets og i The Bucket List, begge ensomme menn, gamle som fullstendig mangler sosiale antenner og evnen til å stoppe i tide. Språket er som en lekk kloakk, her renner alt ut – uten filter! Det eneste Eivind lever for er minnene om Beatrice, ungdomskjæresten han forlot i det iskalde jævlige nord. Hver eneste morgen begynner (i en satans bakrus) med å hangle seg opp på dekk for deretter å skyte ned solen med hagle.Han er ufin og uhøflig med alle, inkludert unggutten Kris som søker ly i en av livbåtene etter en krangel med kjæresten. Sammen finner de en unevnelig fellesnevner, en misjon som igjen setter det gamle hjerte i fyr og flamme.

Pål Jackman (regi) gir oss her sin tredje film, og han har virkelig vokst siden Detektor. Han klipper scenene som en langt mer erfaren regissør og får frem det beste og mest essensielle fra skuespillerne. Som tidligere nevn er Eivind skreddersydd for Sundquist, gi ham en Oscar for Jernanger!! En svært fascinerende og underholdende film, som du vil se igjen og igjen. Billedkvaliteten er bra, dog med noe blasse farger, mens lydsporet varierer og tidvis sliter med å formidle dialogen. Av bonusmateriell er det kun et kommentarspor samt utelatte scener.