Den godeste Joaquin Phoenix gjennomgikk for noen år tilbake et kunstprosjekt der han satte seg selv i sentrum, fullstendig utenfor samfunnets normer. Den gangen lurte han verdenspressen og publikum; i rollen som dophue’ Doc i Inherent Vice trekker han til gangs veksler på sin sitt sære alter ego.
Doc (Phoenix, i sin glansrolle) er privatdetektiven som må etterforske den tilsynelatende kidnappingen av eiendomsbaronen Michael Z. Wolfmann. Om han faktisk er kidnappet eller ikke, er det ingen som vet. Inn på sidelinjen kommer politietterforskeren «Bigfoot» Bjornsen (Josh Brolin); de to har et hat-elsk forhold som gjennomsyrer filmen, og gir den en herlig nerve. I tillegg sliter Doc med sitt ambivalente forhold til sin fristerinne av en ekskjæreste, Shasta Fay Hepworth (!) (Katherine Waterstone).
Glem all logikk og naturlig dramaturgisk fremdrift. Her er det innfallsmetoden som styrer filmen og historien, og om du venter på den store forløsningen, så venter du forgjeves – den kommer aldri! MEN, om du blir med på det absurde premisset, og lar deg utfordre, vil du får en stor cinematisk opplevelse!
Vi snakker om en miks mellom Fear and Loathing in Las Vegas og de adskillig mer konvensjonelle Blow og The Rum Diary – samtidig med klare referanser til Coens legendariske The Big Lebowski! Kan det bli bedre? Fem soleklare stjerner!
Billedkvaliteten er bevisst gjort smårufsete og 1970-tallaktig, derimot reagerer vi på lydsporet (dts-MA 5.1) som har et overeksponert dialogspor. Ekstramaterialet byr faktisk på hele 4 minidokumentarer, på til sammen 11 (!) minutter.
![button-PK[1]](http://lydogbilde.no/wp-content/uploads/2015/01/button-PK1.jpg)
