: Hunger

Den jernharde, konservative statsminister Margareth Thatcher ga aldri etter. Det hele endte i en tragedie som ikke akkurat gjorde konflikten i Nord Irland mildere.

Regidebutanten Steve McQueen åpner sin film ved det fredelige frokostbordet til en vennlig utseende fangevokter som spiser sin egg og bacon før han går til jobb for å denge løs på de innsatte. Ellers beveger filmen seg ikke utenfor fengslet et øyeblikk før helt mot slutten. Den politiske situasjon i Nord Irland hører vi bare i korte bruddstykker når en radio står på. Fengslet spiller hovedrollen med den brutale virkelighet der fangene i vaskestreik smører egen avføring utover celleveggene, og dette møtes av kølleslag fra fangevoktere som slår og slår uten ansiktsutrykk og deretter tvangsvasker dem.

Ellers det uendelig monotone liv i korridorene skildret i lange, oftest stillestående bilder. Så en lang dialog mellom Bobby Sands og en katolsk prest, en intellektuell diskusjon om sultestreiken som middel i kampen for katolikkenes og IRAs sak. Denne ved et bord i fengselet der bildet bare står og står, stilistisk en genistrek. Etter samtalen slutter Bobby Sands å spise, og vi forferdes over hvor tynn han etter hvert blir. For en skuespillerprestasjon. Et rystende velgjort dokument, som ikke kan unngå å gjøre et forferdelig inntrykk. Film lyd og bilde får fem stjerner.