Anmeldelse: Gudfaren trilogien, 4K UHD

Få filmer har satt større fotavtrykk på filmhistoriens glitrende CV enn Mario Puzos og Francis Ford Coppolas episke mafiatrilogi om den sicilianske Corleone-familien. Gudfaren satte en standard for samtlige etterfølgende mafia- og krimfilmer, samt tonen til portrettering av familiedynastier i serier og på film.

I anledning 50-års jubileet slippes nå filmene i 4K-kvalitet, med nyoppusset lydspor, en eventyrlig billedkvalitet, samt en rekke små og større forbedringer i både klipp og dramaturgi.

Aldri har du fått et bedre tilbud (som du ikke kan takke nei til).

Mario Puzo’s The Godfather: Part I

I karrige 1901 ankommer en forskremt liten pusling av en italiensk migrant forjettede Ellis Island i New York.

Foreldreløse Vito Andolini har flyktet fra et blodig mafiaoppgjør på idylliske Sicilia. Han kommer fra landsbyen Corleone, hvorpå immigrasjonsfunksjonæren like godt gir ham «Corleone» til etternavn.

Den frempå 14-åringen bruker ungdomstiden til å skaffe seg småjobber i New Yorks mer lugubre strøk, Hell’s Kitchen, og kommer i kontakt med folk som «beskytter» alle de nyankomne gründer-immigrantene; selvsagt for en liten slant dollars. Slik settes hans bane for livet.

Vi følger Gudfaren, Don Corleone (ikoniske Marlon Brando), hans tre sønner og deres mafiaregime i New York like etter Andre verdenskrig. Yngstesønnen Michael (Al Pacino) kommer hjem som krigshelt, og en klar overbevisning om at han intet vil ha å gjøre med sin fars virksomhet eller liv; men ser for seg en rolig, sivil og lovlig, tilværelse sammen med sin Kay (Diane Keaton). Men skjebnen vil det annerledes…

Feiden om kontrollen over New Yorks illegale marked, i særdeleshet narkotika, tiltar, og spenningen stiger mellom de rivaliserende mafiafamiliene. Etter at Michael tar livet av en korrupt politimann (Sterling Hayden), for å sikre Corleone-familiens innflytelse, og «lov», må han flykte til eksil på Sicilia til situasjonen har roet seg ned.

Filmen er full av fremragende prestasjoner fra skuespillere produsenten ikke ville ha med: Marlon Brando selvfølgelig først og fremst, men også Al Pacino som her får sitt definitive gjennombrudd.

Gordon Willis leverer dystre og vakre bilder, Nino Rotas gripende musikk har det riktige ikoniske, nydelig italienske preget, og unge Coppolas regi er simpelthen praktfull. 6 klassiker-stjerner!

 

Mario Puzo’s The Godfather: Part II

Oppfølgerfilmen er i bunn og grunn en ren fortsettelse av originalfilmen, og heter da også passende «Part II».

Dette er hovedsakelig Al Pacinos film, der han som etterfølgende Gudfar av pater familias, Vito, nå i stadig større grad trekkes inn i familiedynastiet, og transformeres som menneske; både i (det hensynsløse) forretningslivet, men også som familiefar.

Filmen gir i tillegg rikelig med pittoreske tilbakeblikk på oppveksten, og ungdomstiden til Vito Corleone, portrettert av en purung, italiensksnakkende, Robert De Niro.

Hans unge liv vender filmen stadig tilbake til gjennom flashbacks, og det er slik vi møter hans sønner: Hissigproppen Sonny (James Caan), Michael og Fredo som blir denne filmens hovedpersoner, «adoptiv»-sønnen Tom (Robert Duvall), samt den villstyrige datteren Connie (Talia Shire).

Ellers er Del II en langt rikere film enn eneren som stort sett konsentrerte seg om den intime familiesfæren. Her har Coppola hatt råd til store gatebilder fra tyvetallet og opptog i Little Italy, han tar oss med til Las Vegas (med en blomstrende casino-virksomhet) og et sydende Cuba. Helt i sentrum står Michael som fullstendig overtar sin fars rolle som det suverene, egenrådige familieoverhodet.

Gudfaren: Del II er de blodige komplottenes film, så mange at vi bitevis nærmest ikke forstår hvem og hvorfor noen blir tatt av dage. Michael distanserer seg helt fra hustruen, Kay, og lider, gradvis eskalerende, av et slags sykelig forfølgelsesvanvidd som munner ut i det endelige brudd med lillebror, Fredo. Volden er hele tiden tilstedeværende, tidvis særs eksplisitt, men aldri spekulativ.

Del II er nok, på grunn av budsjett og størrelse, blitt en mer utflytende og mindre stram film enn eneren, men like fullt bevares for noen superbe kvaliteter. Rollene er besatt av strålende skuespillere av alle slag. Al Pacino er glitrende i hovedrollen, men vi glemmer heller ikke John Cazale som den udugelige bror Fredo eler sindige Duvall. 6 soleklare stjerner!

Mario Puzo’s The Godfather, CODA: The Death of Michael Corleone

Tredjefilmen i sagaen om Corleonene har alltid vært stebarnet i «familien», og mange filmkritikeres yndete huggestabbe. Ikke minst har Sofia Coppola fått gjennomgå for sin innsats som Michaels datter, Mary.

Det skulle gå hele 16 år mellom Del II og oppfølgeren. Originalversjonen av Del III føltes opprinnelig også litt «hektet av» de to første filmene; det til tross for at Coppola, og Paramount, klarte å tromme sammen nærmest hele originalcastet til oppfølgeren.

Det er da også på Del III (som nå er omdøpt til: Mario Puzo’s The Godfather, CODA: The Death of Michael Corleone) Coppola denne runden ha gjort størst endringer. Både slutten og (ikke minst) begynnelsen er helt ny, og mange scener er stokket om, samt at spilletiden er kuttet med 13 minutter. Den fremstår nå som en langt bedre, tightere, og mer helhetlig, film.

Michael er nå blitt en gammel mann, han har fått diabetes og de fleste vennene hans, inklusiv (dessverre!) Tom Hagen, er døde. Datteren Mary er blitt stor, og den distanserte sønnen bryter med far for å bli operasanger. Dessuten har Don Corleone fått nye fiender som Eli Wallach og Joe Mantegna. På sidelinjen lusker den ærgjerrige nevøen Vincent (Andy Garcia); like hissig som sin far Sonny.

Siste delen av Mario Puzos beretning om Gudfaren starter, i denne versjonen, med en Michael som nå er opptatt av sitt ettermæle og familiearv. Han største ønske, og drivkraft, er nå å bli anerkjent, lovlydig og kutte alle bånd til mafiaen. Letter sagt enn gjort; spesielt når han dras inn i et skittent, konspiratorisk spill med selveste Pavemakten i Vatikanet.

Del III er blitt beretningen om den angrende synder, han som vil gjøre alt godt igjen og bare drive lovlydige forretninger, noe gamle «venner» fra gangster- og casino-virksomheten liker dårlig. Til gjengjeld er søster Talia Shire ham trofast, og ekshustru Diane Keaton har nesten tilgitt alt det vonde.

Men Michael slår seg sammen med Vatikanet, blir dekorert Commendatore av paven, skrifter, og så, ber om tilgivelse (!). Masterplanen er å kjøpe majoriteten av Vatikanstatens gigantiske eiendomsselskap. Også her, som i de tidligere filmene om Gudfaren finnes det paralleller til hva som virkelig har skjedd.

Også epilogen blir blodig, med et aldeles strålende siciliansk punktum der Gudfarens sønn skal debutere på scenen i operaen Cavalleria Rusticana. En praktfull premiere som blir ganske blodig, både i kulissene og etterpå. Det er sterk kost som presenteres, men volden utføres hele tiden med en logisk, nesten temperamentsløs konsekvens. Gled, og gru deg; og nyd en fabelaktig prestasjon av Pacino. Selv en smånølende, og noget usikker Sofia Coppola (som på kort varsel steppet inn for Winona Ryder), fremstår i ettertid i et nytt, og kledelig, «tilgivende» lys – som nærmest matcher hennes rollekarakter.

Flashbackene gir filmene dybde og bakgrunn for hva som siden skjedde i utviklingen av den amerikanske mafiaen, og de to originalfilmene. Og tro ikke (lenger) på ryktene om at tredjefilmen er slik en nedtur. Den nyreviderte versjonen av filmen premieres med 5 stjerner.

Et særs omfattende ekstramateriell

Det er gått 10 år siden Paramount utgav Blu-ray-boksen med The Godfather – The Coppola Restoration, med 50-års utgaven som nå er på markedet tar de filmene til et nytt nivå!

Først og fremst, og det viktigste, er det utrolig omfattende restaureringen av billed- og lydkvaliteten.

Coppola har selv vært involvert i restaureringen, og kommer da også med en kort intro til hver enkelt film. Det har vært en nitidig prosess som skal har tatt over tre år. Tusenvis av timer har gått med til fargekorrigering for å sikre at filmene ser riktig ut i 4K-oppløsning og HDR. Filmene er tilgjengelig både i Dolby Vision og HDR10-format. Og tro oss: Vi har aldri (!) sett filmer fra 1970-tallet som ser så bra ut; og til tross for at de er restaurert, så har de beholdt sin særegne tidskoloritt.

Lydformatet er Dolby TrueHD 5.1, eller et nyrestaurert monospor. Vi foretrekker surroundsporet, som er klart, konsist og tydelig, med både dybde, rik mellomtone og et forbilledlig tydelig dialogspor.

Trilogien kommer enten i en «ordinær» boks, eller en eksklusiv samleboks-utgave, som begge inneholder de tre filmene, samt Coppolas nyredigerte utgave av Del III. I tillegg byr boksen på mer ekstramateriell. Special Limited Edition inneholder også tre bildetrykk, og en bok som er eksklusiv for denne utgaven.

I tillegg til filmene i 4K får du også samtlige filmer på Blu-ray, samt et vell av interessant bonusmateriale som blant annet løpende kommentarspor av Coppola som utdyper alt du kan tenke deg å vite om klassikerne, fire kortfilmer, en svært omfattende dokumentar om trilogiens påvirkning på filmhistorien, trilogiens brogete tilblivelse, restaureringsprosessen, stills, med mer.

NB! De nye, remastrede og omklippede, versjonene av filmene er nå også tilgjengelig for strømming via Paramount+, men, strømmetjenesten tilbyr dessverre ikke 4K-kvalitet. Så her der det fysisk format som gjelder. Gudfaren trilogien, 4K UHD er et absolutt must i enhver seriøs filmsamling! Boksen som helhet gis 6 soleklare klassikerstjerner. Løp og kjøp!

PS! På Paramount+ kan du (fra den 29. april) strømme den nye serien The Offer, som tar for seg den krevende innspillingsprosessen rundt Del I og II av Gudfaren-filmene. Miles Teller, Matthew Goode, Juno Temple og Giovanni Ribise har hovedrollene i doku-dramaserien