Anmeldelse: Free Guy

Mange har forsøkt seg med å kombinere de populære underholdningsgenrene film og gaming, med svært varierende suksess. Free Guy er fullstendig et utilslørt frieri til den stadig voksende gaming-menigheten, som sikkert gir gjenklang på bunnlinjen.

The Walt Disney Company var faktisk en av pionerne innen å kombinere film og gaming, i den banebrytende filmen Tron (1982). Her ble arkadespillere «zappet» inn i spillet, i en kamp på liv og død. Steven Spielberg perfeksjonerte konseptet i den høyst fornøyelige, og sjarmerende, Ready Player One; mens Jim Carrey gav oss skrekkvisjonen av et 100 % kunstig samfunn i realityshowhelvetes The Truman Show.

 

Free Guy, med Ryan Reynolds i sin sedvanlige sleivete komedieform, kombinerer disse konseptene, i en helt severdig tullefilm – men med et konsept som garantert i fremste rekke vil appellere til gamingnerder.

Guy (Reynolds) er en såkalt NPC (Non-player Character) i dataspillet «Free World». Det vil si at han er en kodet bikarakter, som spillerne ikke kan spille, men for eksemple skyte, kjøre over eller banke opp. Eneste «problemet» er at Guy ikke aner at han ikke er en virkelig person, og etter hvert begynner å utvikle en fri vilje.

På utsiden sitter den eklatant kvalmende superkapitalisten Antwan, hvori eneste mål er å tyne mest mulig ut av spilleren som kjøper hans gjennomkommersialiserte spill. Men, ta det helt med ro, selvsagt (!) finnes det genuine idealister også innenfor denne kyniske bransjen. Her representert ved Keys (Joe «Stranger Things» Keery) og Millie (Jodie Comer). De er spillutviklere in spe, som har blitt slukt opp av gigantomanene, og nå får det som sin nye livsoppgave å redde Guy.

Tidvis riktig så småhumrende, der metahumoren kommer fortere enn hagl, og Ryan Reynolds lirer av seg den ene blødmen etter den andre – ikke helt ulik hans prestasjon i Deadpool. Problemet er at Free Guy ikke engasjerer på samme måte, og at den etter ganske kort tid oppleves særs repetitiv. Vi føler aldri at det står noe virkelig på spill, og de stereotype karakterene er vanskelig å identifisere seg med.

Reynolds har nok en god dag på jobben, med sin gutteaktige sjarm, hans makker, sikkerhetsvakten Buddy forsøker hardt å bli den nye Kevin Heart; mens hovedrollen som Millie/Molotovgirl er ganske så feilcastet. Comer makter aldri å befeste rollen som interessant femme fatale.

Jo visst dundres det på med mengder av spill-referanser, som vil få enhver kvisete, småchubby, energidrikk-avhengige 16-åringen til orgasmisk Nirvana, men for oss vanlig dødelige kommer aldri hvilepulsen, eller underholdningsverdien, over sånn midt på treet. 3 stjerner.

Free Guy kan nå strømmes fra Disney+.