: Flammen & Citronen

Flammen & Citronen er kjemisk fri for helter som saboterer, her er det meste dystert og kjølig, nesten uten håp om en lys fremtid etter krigen.

Vennene Bent og Jørgen, Citronen fra arbeiderklassen med svart hatt nedover mot brillene, alltid ubarbert og Flammen, sønn av en tyskvennlig hotelldirektør og altså, med flammende rødt hår, rekker allerede i filmens åpningsminutter å likvidere tre nazister i hjem og på gate, kaldt og rolig uten å vise noe større temperament. Året er 1944 og dette er historien om disse to, fritt basert på virkeligheten. Vi er aldri der når ikke en av disse to er til stede, det er dem vi følger, det er deres reaksjoner vi møter når verden rundt dem stadig blir mer komplisert. For etter hvert blir det ikke bare å drepe nazister, men også tyskere. Dessuten er det ikke alltid deres overordnete, enten de sitter i København, Stockholm eller London, enige om hvem som skal tas av dage. I tillegg finnes her økonomiske motiver, og tyskerne har tystere i den lystige motstandsgjengen. Midt i det hele står vakre Stine Stengade som dobbeltagent, filmens Mata Hari som flammen forelsker seg i. Det blir stadig vanskeligere for de to, oss også, å følge med. Hvem er det egentlig de skyter ned, er alle like skyldige, gjøres det tabber, eller finnes det andre motiver bak beskjedene som gis?

Ingen enkel film dette, og egentlig får vi vel heller aldri noe klart svar på gåtene som rulles fram. Intelligent og spennende er det hele veien fremover i en film som ikke slutter med danske flagg i fredsjubel på Rådhusplassen, gnistrende spilt av Mads Mikkelsen og Thure Lindhardt. Herved anbefalt på det aller varmeste. Slik var krigen altså også. Film lyd og bilde får fem stjerner. Ekstramaterialet er lite og forteller om hvordan filmens København ble digitalt forandret til å se ut som i 1944.