Anmeldelse: Daredevil: Born Again, sesong 2

Marvels filmatiske univers omfatter også TV-serier, og et av de mest høyprofilerte streaming-tilbudene akkurat nå er 2. sesong av Daredevil: Born Again. På en måte er det 5. sesong av Daredevil-serien, som startet med tre Netflix-sesonger i 2015–2018, og siden er blitt tatt opp igjen av Disney+ med undertittelen Born Again.

Serien er hardkokt superhelt-action-krim-drama! Og nå er den også blitt særdeles politisk, for manuskript-forfatterne bruker naturligvis superskurken Kingpin (Wilson Fisk, imposant realisert av Vincent D’Onofrio) som en Trump-lignende figur, som New Yorks borgermester fremstår nærmest grenseløst korrupt. Han har til og med sine egne ICE-patruljer, the Anti-Vigilante Task Force (AVTF).

Det overordnede plottet dreier seg spesielt om et containerskip i New Yorks havn, som blir senket med mange ulovlige våpen ombord. Daredevil, Karen Page og deres vennekrets av advokater skal så prøve å bevise at Kingpin (og CIA!) står bak smuglingen, noe som fører til en del drama i rettsalen. Daredevils sivile identitet, Matt Murdock, er jo selv advokat, og disse elementene er således tradisjonelle i Daredevil-historier.

 

Det er et ganske stort persongalleri i serien; vi følger hele borgermesterens administrative gruppe og deres rolle som spindoktorer hver gang det skal dekkes over en skandale. De rekrutterer for eksempel forskjellige ekspertvitner og legger press på dem så de lyver i retten. En flott demonstrasjon av hvordan det nok foregår i virkeligheten når de rike og mektige beskyttes av de dyreste, mest hensynsløse advokater.

Samtidig er det en anonym journalist som poster avslørende satiriske videoer om borgermesteren på internett. Daredevil (Charlie Cox) er ettersøkt etter begivenhetene i 1. sesong, og lever ”under jorden” sammen med sin kjæreste og sidekick, Karen Page (Deborah Ann Woll), etter Bullseyes mord på deres partner, Foggy Nelson (som vender tilbake i et enkelt flashback-avsnitt i 2. sesong).

Bullseye selv (alias Benjamin Poindexter, spilt av Wilson Bethel), som mest ble utviklet som figur i 3. sesong av Netflix-serien, er imidlertid ikke så mye med her, og man føler litt at forfatterne ikke riktig visste hvordan de skulle bruke ham. Eller så føles det bare slik i en serie som skal gi plass til riktig mange figurer.

 

Man må fremheve sesjonens fantastiske 8. og avsluttende avsnitt som et ganske sjokkerende klimaks, hvor spenningen når nærmest revolusjonære høyder. Og allikevel er det tvil om hvorvidt rettferdigheten nå også skjer fyldes. Men det vil 3. sesong nok fortelle mer om; den er allerede planlagt.

Det er godt å se at mer enn 30 tegneserie-skapere mottar ”Special Thanks” i rulletekstene; fra Wally Wood til Bill Mantlo (ja, og naturligvis Frank Miller). Dette skjer typisk når noen spesifikke tegneserier har blitt brukt som inspirasjon til bestemte scener og plott-elementer i TV-serien. Marvel er generelt gode til å vedlikeholde denne forbindelsen mellom de originale tegneseriene og de nye filmene og seriene basert på dem.

Er Daredevil: Born Again fortsatt en serie selv for de som hater Marvel, som vi skrev i anmeldelsen av 1. sesong? Det må man svare ja til. For de kulørte action- og kostyme-elementene som fan av superhelt-tegneseriene spesielt elsker, er det faktisk ikke mye av her. Fokus er i stedet på karakter-drama, personlige intriger og politiske forviklinger. Men det er også veldig god underholdning.

5 funklende stjerner.

2. sesong av Daredevil: Born Again har premiere på Disney+ 25. mars, og episodene utgives ukentlig. Sesjonen består av åtte avsnitt, og denne anmeldelsen er basert på alle åtte avsnitt.