Filmen om Ernesto Guevara er mer enn fire timer lang, og presenteres i to deler, den første med undertittel Argentineren. Og når vi treffer ham blir han nettopp presentert som argentineren i sitt første møte med Fidel Castro. Det er altså gått noen år siden vi så ham i filmen om Motorsykkeldagbøkene, og han er blitt lege i mellomtiden. Fra denne åpningen strekker filmen seg frem til de revolusjonæres erobring av Havana, bundet sammen med intervjuer Che Guevara gjorde under sitt besøk i New York da han talte i FNs generalforsamling noen år etterpå.
Mesteparten av historien er lagt til skogen der Che Guevara bygget opp den primitive hæren som skulle beseire diktatoren Batista. Soderbergh bruker denne rammen til først å fortelle oss om hvor ille det var på Cuba, med arbeidsløshet, analfabetisme, fattigdom, og et lite antall jordeiere som utnyttet bøndene som intet eide av det de dyrket på. Dernest til en beretning om revolusjonens drømmer, og Che Guevaras tanker, hvordan han samler og bruker hæren etter sine ideer. Men for at ikke filmen skal bli et eneste langt foredrag benyttes altså krigen i skogen. Det er slikt det blir film av.
Det hersker heller ingen tvil om at Soderbergh har gitt seg inn på en slags politisk misjonering. Han vil fortelle USA at man har tatt helt feil i sin holdning til revolusjonen på Cuba. Selvfølgelig har Soderbergh rett, og la oss nå håpe at Obama har mot til å heve den håpløse handelsblokaden av landet. Som sagt, litt for langt, men en ypperlig, og vi vil tro nødvendig, historieleksjon med gode skuespillerprestasjoner. Film og bilde får fire stjerner, fem for lydsporet. Intet ekstramateriell.