Catch .44 prøver så inderlig hardt å fortelle historien om tre venninner som jobber som håndlangere for den avdankete gangsterkongen Mel (Bruce Willis). De har fått i oppdrag å kuppe en stor narkohandel som tilsynelatende skulle være en enkel sak, men får plutselig mange problemer med en rekke andre personer som er involvert i saken og engasjert av Mel.
Filmen ble ikke satt opp på kino, og det er ikke så merkelig, Catch .44 er nemlig et stort mageplask av en skivebom. Den unge og uerfarne Aaron Harvey har både skrevet og regissert makkverket og har nok vært i overkant forelsket i Quentin Tarantinos filmer som tenåring. Filmen er åpenlyst satt sammen av elementer fra Reservoir Dogs, Pulp Fiction og Death Proof. Likheten til disse er så irriterende at man mister fokus på historien. Men det er det minste problemet. Manuset er dårlig, og måten filmen er satt sammen på fungerer ikke. Bruce Willis gjør en slett innsats i den lille biten han medvirker i, og det er bare trist med de få sekundene Helen Hunt får! Det eneste som gir filmen et snev av kvalitet er Forest Whitakers innsats som den psykotiske Ronny. To stjerner.
Ikke overraskende har utgivelsen på BD fått et bra bilde og et svært godt lydspor, men det finnes ikke noe ekstramateriell som kan forklare hvorfor Catch .44 ble produsert.
