anmeldelse: Call Me by Your Name

I 1996 fikk vi se Liv Tyler forføre den noget eldre Jeremy Irons i Bertoluccis Stealing Beauty, i en handling satt til sommervarme, pittoreske, Toscana. Nå har Luca Guadagnino regissert en film som har mye av det samme grunnplottet. Ung amerikaner på ferie i vakre Toscana faller for en mye eldre og erfaren mann – men denne gangen er de begge menn.

17 år gamle Elio (Timothée Chalamet) er en usikker tenåring som tilbringer sommerferien hos sin moderne, liberale, familie i Toscana. Far (Michael Stuhlbarg) i huset tar hver sommer inn en lærling som hjelper ham i hans professorat. Årets kandidat er den høye, filmstjerneaktige Oliver (Armie Hammer). Elio og Oliver utvikler raskt et varmt vennskap, som går over i en dyp romanse.

Chalamet gir en glimrende fremstilling av den usikre tenåringen, som tviler på både seg selv og sin egen seksualitet, der han, til tross for kvinnelige romanser, gradvis erkjenner sin egen legning. Oliver er den selvsikre og verdensvante, som tar unggutten med storm. Sammen opplever de alle stadiene av gryende kjærlighet i blomstring.

Guadagnino har laget en vakker og var film, med nydelig foto og superbt skuespill, dog kunne historien med fordel vært strammet til og kortet noe ned. Av og til flyter det av gårde uten at hverken plottet eller karakterene drives fremover, og enkelte av hovedscenene får en for banal løsning. 4 sterke stjerner.

Billedkvaliteten er dus og med blasse farger, mens lyden har et for hardt og hult dialogspor. Bonusmaterialet består av en solid bakomfilm, intervjuer og kommentarspor.