: Black Sea

Vi har alltid hatt en stor fascinasjon for ubåt-filmer. Her ble nok interessen i sin tid vekket av den fantastiske Das Boot (1981), som så klaustrofobisk realistisk gav oss det trange, varme og skitne livet nede i en tysk ubåt under andre verdenskrig. Amerikanerne har også servert oss noen flotte ubåt-filmer, som Jakten på Rød Oktober, Crimson Tide, K19 og (den usedvanlig tåpelige, men likefult effektivt spennende) U-571. Med Black Sea får vi den britiske versjonen, med nedbrutte, arbeidsløse fremtidspessimister som kommer over en sunket nazi-ubåt fylt til randen med gullbarrer fra Stalin.

Finansiert av en mystisk tycoon skraper, bokstavelig talt, den tidligere redningsarbeideren og ubåt-kapteinen Robinson (Jude Law) sammen sin brogete gjeng av antihelter. Det sovjetiske vraket de leier er knapt nok tett i sveiseskjøtene og holdes sammen av rusten, samtidig lusker den russiske Svartehavsflåten over hodene på dem – og inne i det skitne, og klaustrofobiske fartøyet foregår det en maktkamp om penger og posisjonering, en konflikt eskalert av Robinsons sosialistiske tankegang om at alle skal få en like stor del av gullet.

Plottet er enkelt og mesteparten av handlingen foregår ned i det mørke havet, der spenningen er til å ta og føle på i det konflikten mannskapet imellom eskalerer og etter hvert setter dem alle i livsfare. Og hva vil kapteinen velge, mannskapets sikkerhet eller sørge for at gullet reddes?

Jude Law er bitende intens som den nærmest hensynsløse arbeidsslusken som er villig til å satse alt for å snu lykken (og muligens vinne familien tilbake); i sin fargerike gjeng av sjømenn og dykkere befinner det seg bryske russere, en førstereisgutt (selvsagt med en gravid dame hjemme) og psykopater (selvsagt portrettert av, en glimrende, Ben Mendelsohn). Men like mye som skuespilleren spiller hovedrollen, er det ubåten og miljøet som spiller førstefiolin.

Nydelig fotografert med en gjennomgående, sitrende spenningskurve, der stadig nye, uventede, hendelser setter operasjonen i fare. Ikke minst lar vi oss imponere over undervannsscenene som er som å se mannskapet på en fremmed planet, fullstendig isolert og alene. Helheten trekkes dog ned av litt for stereotype karakterer, samt at manusforfatter og regissør ikke klarer å styre unna en del alt for enkle klisjeer og noe grove hull i plottet (som hvorfor Mendelsohn handler som han gjør). Alt i alt, 4 sterke stjerner.

Et flott lydspor og, stor sett, svært god billedkvalitet løfter filmen. Dessverre intet bonusmateriell. Kun et kommentarspor og en kort bakomfilm i bonusmateriale.