En deilig bok, som mange har gledet seg til å se på film. Men det er ikke bare å planke gjennom en bok for så å være sikker på at det blir bra film. Det har neppe den kvinnelige regissøren heller trodd, men hun har ikke vært dyktig nok i noe ledd, og dermed er omtrent alt som heter atmosfære og stemning blåst bort. Det hjelper heller ikke at hun også får dårlig hjelp av skuespillerne. Da bortsett fra Dakota Fanning som lille vevre Lily på flukt fra en hard og uforsonlig far.

I bunnen ligger hele veien uhyggestemning som lå over sørstatene sommeren raselovene ble opphevet. Lynsjestemningen lå der hele tiden. Lily har sett at hennes døde mor har gjemt bildet fra et honninglass med en svart jomfru Maria på etiketten, og i jakten på sannheten om moren oppsøker hun sammen med farens svarte hushjelp dem som lager honningen. Tre svarte søstre som har navn etter månedene lager honning fra bikubene og bor i et digert rødt hus. Sammenligningen bienes liv og vårt eget samfunn var vakkert og poetisk tegnet i boken, her blir det meste klumpete tegnet, selv om altså historien er den samme. Nei, dette var en skuffelse. Filmen får tre stjerner, lyd og bilde fire. Ekstramaterialet inneholder en standard bakomfilm samt et intervju med forfatteren. Standard det også til tre stjerner.