Tor Aavatsmark

Om du uforvarende plukker opp coveret til A Ghost Story og forventer deg et klassisk spøkelsesgrøss, så har du valgt fullstendig feil film! Det du i stedet får er en film om et ungt par, med sine hverdagslige problemer og utfordringer, som opplever en ulykke som tar livet av mannen i huset (Casey Affleck). Hun (Rooney Mara) lever, tilsynelatende, ufortrødent videre, mens han går igjen som spøkelse.

Det er definitivt ingen A4-film regissør David Lowry gir oss. A Ghost Story krever mye av deg som seer, vi får blant annet se enken spise pai i en ellers stillestående scene, uten dialog, som varer i over 7 (!) minutter. Scenen er den første der hun viser bunnløs sorg og fortvilelse etter henne kjæres brå død. I bunn og grunn er det dette filmen handler om. Tap, sorg, fortvilelse, det å komme seg videre – men også fortvilelsen over å være borte, og bevitne at livet går videre uten deg.

Filmens «geniale» (eller gale?) trekk er at Affleck er spøkelse med kun et laken tredd over hodet, og to utklippede hull som øyne. Han er usynlig, og kan ikke kommunisere – filmen er da også stort sett uten dialog. I tillegg er den filmet i et kvadratisk format, med avrundede kanter og (bevisst) mye ‘70’talls støy i bildet. En svært spesiell film til ettertanke, men som nok regissøren kunne fått frem mange av de samme poengene på en mer konvensjonell måte.

Både lyd- og billedkvaliteten holder en høy standard, det skal dog sies at det er et svært lite komplekst surroundspor. Kommentarspor, en bakomfilm samt noen utelatte scener er hva vi får i bonus.