En av årets beste bærbare har en prosessor som opprinnelig er utviklet for en iPhone. Det høres ut som en spareøvelse, og det er det også, men i hverdagen merker du det knapt. Apper åpner lynraskt, maskinen blir ikke varm, og batteriet holder hele dagen – til en pris der Apple ikke har vært med på lenge.
Maskinen er ikke en enslig svale. Også på Windows-siden har brikker med røtter i mobilverdenen for alvor slått gjennom. For to år siden var en bærbar med ARM-prosessor et sjansespill, der flere av testprogrammene våre blankt nektet å starte. I år kom den nyeste generasjonen seg gjennom nesten hele testbatteriet uten protester, og den slo de dyre Intel-maskinene på både regnekraft og batteritid. Grafikken er fortsatt ARM-maskinenes svake punkt, men til alt annet enn spill er den dyreste bærbare ikke lenger automatisk den raskeste.
KI-krefter du ikke har bruk for
Likevel er det ikke batteritiden produsentene snakker om. De snakker om KI. Brikkenes kapasitet for kunstig intelligens er flere steder doblet på bare ett år, og antallet billioner beregninger i sekundet står nå med store typer på esken.
Spørsmålet er bare hva kreftene skal brukes til. Kjører du språkmodeller lokalt på maskinen eller jobber med tunge bilde- og videoprogrammer, kan du merke forskjellen. For de fleste andre blir kapasiteten liggende ubrukt, og KI-funksjonene produsentene selv har utviklet, er enten en tynn kopp te eller låst bak en ekstra lisens, som du får lov til å betale i tillegg til prisen for en datamaskin til over 27 000 kroner.
Vårt råd: Ikke velg datamaskin etter KI-skrytet på esken. Antallet beregninger i sekundet sier mindre enn det ser ut til. I år målte vi brikker som på papiret hadde samme spesifikasjoner som fjorårets, men leverte rundt dobbelt så mye ytelse. Se heller på batteritiden, skjermen og vekten, som du merker hver eneste dag. Og blir du fristet av en bestemt KI-funksjon, så sjekk om den i det hele tatt er rullet ut ennå, og om den krever en lisens eller et abonnement i tillegg til kjøpsprisen.
Headset som renser stemmen din
KI-en som virkelig imponerte i år, satt et helt annet sted, nemlig i headsettet. Et av årets beste kontorheadset har ingen mikrofonarm i det hele tatt. I stedet sitter det seks mikrofoner og en algoritme som er trent på millioner av setninger, og den skiller stemmen din fra kaffemaskinen og kollegaene så effektivt at den slår nesten alle modeller med arm. Det er den mest overbevisende bruken av teknologien vi har møtt i år, og du merker den bare fordi mottakeren slutter å be deg gjenta deg.
At det nettopp er headsettet som har fått de smarteste kreftene, er ikke tilfeldig. Toget, kaféen og sommerhuset med én strek dekning har blitt møterom, og det har snudd kravene på hodet. Det avgjørende er ikke lenger hvordan musikken låter i ørene dine, men hvordan stemmen din låter hos mottakeren.
Vårt råd: Bruk den medfølgende USB-dongelen når du sitter ved datamaskinen. Den gir mikrofonen langt mer båndbredde enn Bluetooth, og forskjellen er tydelig for dem du snakker med. Sitter du i møter halve dagen i et åpent kontorlandskap, er en mikrofonarm fortsatt det trygge valget. Tar du møtene med deg ut blant fremmede, er det derimot verdt å gå for en modell som ligner vanlige hodetelefoner, for et kontorheadset ser ut som et kontorheadset – også på toget.
Regningen for KI-boomen
Ironien er at KI også gjør datamaskinene dyrere, bare ikke der du skulle tro. Kappløpet om å bygge datasentre for kunstig intelligens har sendt prisene på RAM og lagringsplass til værs, og det kan leses rett ut av årets felt. Flere bærbare har steget i pris, samtidig som lagringen har krympet, og i den billige enden har 8 gigabyte RAM igjen blitt den reelle flaskehalsen. Hos Apple kan de siste tilvalgene av minne og lagring sende prisen på selv den lille stasjonære Mac-en et godt stykke over 60 000 kroner.
Vårt råd: Se på minnet og lagringen før du ser på prosessoren. Det er der produsentene kutter i år, og det er der en datamaskin først går tom når den har blitt et par år gammel. 16 gigabyte RAM er et fornuftig minimum for en maskin som skal holde i fem år, og 512 gigabyte lagring rekker langt hvis bilder og dokumenter ligger i skyen. Klarer du deg med nettleseren, tekstbehandling og strømmetjenester, kan 8 gigabyte i nødsfall gå an, men da er det nå maskinen er brukbar – ikke om tre år.
Wi‑Fi 7 med en stjerne
Hos rutere er det etiketten du må passe på. Wi‑Fi 7 har nådd helt ned i den billige enden, men mange av de rimelige modellene er en nedskalert utgave uten det nye 6 GHz-båndet, som ellers er standardens hurtigfelt. Én produsent kaller til og med det at ruteren retter signalet mot enheten som skal bruke det, for KI-optimalisering. Teknikken har eksistert i årevis.
Til gjengjeld er hastigheten sjelden det som mangler. Selv de rimelige Wi‑Fi 7-ruterne leverer mer enn de aller fleste internettforbindelser klarer å henge med på, så den reelle gevinsten ligger i stabiliteten når hele familien er på samtidig. Og ruterne har endelig blitt så pene at de får stå fremme i stua i stedet for bak sofaen. Det høres ut som en detalj, men plasseringen betyr mer for dekningen enn de fleste tallene på esken.
Vårt råd: Har du nyere datamaskiner og mobiler, så se etter tri-band eller 6 GHz på esken, ikke bare Wi‑Fi 7, for det er der hastigheten bor. Er det mest pærer, kameraer og robotstøvsugere som henger på nettet, kan du trygt spare pengene – de ligger uansett på det gamle 2,4 GHz-båndet. Og bor du i leilighet, så prøv med én god ruter før du kjøper mesh. I år dekket én rimelig ruter et vanskelig plassert hjemmekontor dobbelt så raskt som et trådløst mesh-system med tre enheter.
Under finner du årets nominerte og vinnere.
