La oss være ærlige: De fleste rutere er stygge. De ligner enten strandede romskip med strittende antenner eller sorte plastikkasser som helst skal settes vekk bak sofaen – hvor de så kvitterer med dårlig dekning.

D-Link har med sin Aquila Pro AI-serie forsøkt å løse det gamle dilemmaet mellom teknikk og estetikk.

Resultatet er M95, en ruter som med sine organiske former og hvite finish ligner en djevlerokke. Hvis altså djevlerokker var hvite og i plast. Den karakteristiske formen er ikke bare til pynt, men dekker over et forsøk på å plassere antennene optimalt inne i kabinettet.

Tanken er at hvis ruteren er pen, får den lov å stå fremme. Og står den fremme og oppe i høyden, virker den bedre. Det er enkel fysikk pakket inn i markedsføring.

Fremtidssikret innmat – hvorfor Tri-band betyr noe

Bak det skulpturelle ytre finner vi en fullblods Wi-Fi 7-ruter av typen BE9500. Og her må man holde tungen rett i munnen.

Mange av de billige Wi-Fi 7-ruterne som velter inn på markedet akkurat nå, er såkalte «Dual-band»-rutere. De støtter Wi-Fi 7-standarden, men de mangler det helt nye 6 GHz-frekvensbåndet.

D-Link M95 går «all-in» med tre radiobånd: 2,4 GHz, 5 GHz – og 6 GHz.

Det er en vesentlig detalj. 6 GHz-båndet er nemlig ikke bare «mer av det samme». Det er et helt nyt frekvensområde, hvor det er plass til de ultrabrede 320 MHz-kanalene, som er Wi-Fi 7s hemmelige våpen. Det tilsvarer å åpne en 16-sporet motorvei ved siden av en overbelastet landevei. Her er det ingen støy fra naboens gamle utstyr, og hastighetene er skyhøye.

D-Link M95 er litt dyrere enn de billigste, men å få med denne funksjonen løfter M95 ytelsesmessig opp i en annen klasse. Selv om det ikke nødvendigvis betyr at man får nettverk i ultrahastighet.

Ferrari i en 50-sone

På baksiden av ruteren finner vi et andet tegn på overskudd: Samtlige porter – én til internett (WAN) og tre til kablede enheter (LAN) – støtter 2,5 gigabit/s.

Det er fin stil, men også litt overkill for de fleste akkurat nå. Selv om det så smått er endringer på vei, er den høyeste internettforbindelsen som tilbys til private husstander fortsatt 1 gigabit/s.

Det betyr i praksis at ruterens enorme 9,5-gigabit trådløse kapasitet aldri kan utnyttes fullt ut til å hente data fra nettet. Flaskehalsen sitter i veggen, ikke i ruteren. Så mens du venter på å kunne kjøpe en superrask nettforbindelse, har du i praksis anskaffet deg en Ferrari-sportsbil til å kjøre frem og tilbake på villaveien. Den høye hastigheten får du bare glede av når man skal flytte data innenfor husstanden. For eksempel fra en NAS-filserver.

Testen: Kan skjønnhet sende signaler?

Antennene på D-Link M95 er skjult inne under de myke svungne formene i det hvite kabinettet. Intuisjonen sier at det må koste på rekkevidden sammenlignet med de «stygge» modellene med strittende antenner i alle retninger.

Vi testet M95 i en leilighet på ca. 110 kvadratmeter med betongvegger – en klassisk morder for trådløse signaler.

I stuen, med fri sikt til ruteren, leverte M95 varene overbevisende. 654 Mbit/s i nedlasting er en solid hastighet. Det er på nivå med de beste i klassen. Men det er ikke så vanskelig å flytte data en meter gjennom luft.

Mer interessant ble det derfor da vi beveget oss ut på kjøkkenet og inn på det nærmeste rommet. Gjennom den første mursteinsveggen holdt hastigheten seg på 602 Mbit/s, og på rommet litt lenger vekk målte vi 527 Mbit/s.

Det er fremragende resultater. Her er der reelt intet hastighetstap av betydning, og de innebygde antennene beviser at de er kalibrert til å skape en perfekt «boble» av dekning i en vanlig bolig.

Når fysikken treffer

Trærne vokser imidlertid ikke inn i himmelen. Da vi beveget oss ut på kontoret, som ligger for enden av en seks meter lang gang og bak flere vegger, nådde vi utenfor komfortsonen for de innebygde antennene.

Her falt hastigheten til 137 Mbit/s. Det er fortsatt fullt brukbart til både jobb og streaming, men det er et markant dykk. Og skal man motta eller sende store mengder med data i forbindelse med jobben, skjer det med en brøkdel av den båndbredden man betaler for.

Enda verre gikk det i den motsatte enden av leiligheten, hvor et lite hjemmestudio er skjult bak soverommet. Her skal ruteren kjempe aller mest for å dekke, og hastigheten var her nede på 49,8 Mbit/s på mottak. Og bare fem megabit i opplasting!

Konklusjon

D-Link Aquila Pro AI M95 er ruteren for deg som nekter å la hjemmet ditt dikteres av stygg teknologi.

Den er så pen at den kan stå i reolen på stuen uten problemer, og nettopp den plasseringen gir den et forsprang fremfor en stygg ruter som gjemmes vekk i et skap.

Ytelsen er i toppklasse på de korte og mellomlange distansene, hvor den fullt ut utnytter Wi-Fi 7-standardens potensiale og 6 GHz-båndet.

Sammenlignet med billigere alternativer får du her en mer komplett, fremtidssikret pakke.

Men de innebygde antennene har sin begrensning når avstandene blir store og hindringene mange.

Også i denne testen: