TESTER Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

TEST: SPL Phonos duo

SPL Phonos duo kjører balansert hele veien

Phonos duo fra tyske SPL har ikke bare balanserte utganger, men også balanserte innganger i et nett og lekkert format. Men hvordan står det til med lydkvaliteten?

Av / 19.11.26 - 17:05
SPL Phonos duo

Lyd & Bilde mener

  • SPL Phonos duo er et svært godt RIAA-trinn på alle måter, men er litt unikt ved at det også tillater balansert XLR-tilkobling fra platespilleren, noe som ikke er spesielt vanlig generelt, og i hvert fall ikke til denne prisen. Formatet er nett og tiltalende og brukervennligheten god, samtidig som musikken presenteres særdeles homogent og taktfast med godt driv.
  • Det finnes RIAA-trinn på markedet som formidler (enda) flere detaljer og mer luft i lydbildet, men neppe til denne prisen og med samme bassautoritet og sammenheng.

En stri brumming i høyttalerne hører nok til de mest frustrerende tingene en vinylentusiast kan oppleve – en dyp tone som henger igjen når musikken stilner, og som verken en ny jordkabel eller å flytte platespilleren ser ut til å bite på. I studioverdenen har balanserte koblinger med XLR-kontakter lenge vært standardknepet mot slike forstyrrelser, og nå tar tyske SPL ideen med seg hjem til stua. Nye Phonos duo er et RIAA-trinn med både balansert XLR- og vanlig RCA-inngang.

SPL står for Sound Performance Lab og holder til i Niederkrüchten, nær den tyske grensen mot Nederland. At SPL også er den etablerte forkortelsen for Sound Pressure Level, spilte nok også inn ved navnevalget, kan man mistenke. Selskapet har lenge vært et velkjent navn i studioverdenen, ikke minst gjennom Transient Designer og ulike masteringsverktøy, men har de siste årene også bygd opp en hi-fi-serie under navnet Professional Fidelity, med et tydelig nikk til den profesjonelle bakgrunnen. Phonos duo er en videreutvikling av RIAA-trinnet Phonos, og plusser på et ekstra par inn- og utganger. Akkurat som resten av produktene i serien produseres den på deres egen fabrikk i Niederkrüchten.

SPL Phonos duo 1
På baksiden er det den balanserte inngangen som stikker seg litt ekstra ut, sammen med balansert utgang samt RCA inn og ut. Den lille knappen til venstre for jordskruen løfter chassisjorden.
(Foto: SPL)

 

Forstyrrelsene forsvinner

En pickup har fire separate tilkoblinger, to per kanal, og spolene er ikke koblet til jord i seg selv. Forutsatt at tonearmens kabling holder kanalene adskilt, kan den balanserte inngangen utnytte dette ved i hovedsak å «lytte til» forskjellen mellom de to lederne.

Forstyrrelser som fanges opp langs tonearmskabelen, havner som regel like mye på begge to og kan dermed filtreres bort, mens musikken slipper igjennom. Det dreier seg altså ikke om en fullt ut balansert signalvei i studioforstand, men prinsippet for å holde brum borte er det samme.

Annonse

Størst nytte gjør koblingen med MC-pickuper. Signalet deres er (enda) svakere og må forsterkes opptil 70 dB, eller omtrent 3 000 ganger, noe som gjør at selv ørsmå forstyrrelser høres. Samtidig har MC-spolene svært lav impedans, noe som betyr at forstyrrelsene fanges opp nesten identisk på begge lederne, og dermed kan elimineres desto mer effektivt. For å bruke XLR-inngangen kreves det en tonearmskabel med tilsvarende XLR-kontakter ut fra platespilleren.

De to inngangene velges med en bryter i front, så det er mulig å ha én platespiller koblet til balansert og en annen via RCA, eller to tonearmer på samme drivverk. Utgangene finnes i både XLR- og RCA-utgave og er aktive samtidig, uavhengig av valgt inngang.

SPL Phonos duo 2
Phonos duo i den betraktelig mer ordinære, sorte utførelsen.
(Foto: SPL)

120 volt på innsiden

SPLs varemerke er det selskapet kaller 120V-teknologi eller VOLTAiR, og den finner vi også her. De 120 voltene har ingenting med nettspenningen å gjøre, men henviser til den interne driftsspenningen på +/- 60 volt i de analoge kretsene, der de fleste hi-fi-produkter nøyer seg med rundt +/- 15 volt. Den høyere spenningen gir mer takhøyde før signalet «stanger i taket». Ifølge SPL slipper dermed selv voldsomme transienter, som et hardt slag på skarptrommen, igjennom uten forvrengning, og dynamikkområdet er oppgitt til hele 132 dB for MM og 129 dB for MC.

Selve RIAA-korreksjonen gjenoppretter musikkens klangbalanse. Ved gravering dempes bassen samtidig som diskanten heves, for å få plass til musikken i de smale rillene, og RIAA-trinnet gjør det motsatte ved avspilling. Her har SPL fulgt anbefalingene fra den britiske ingeniøren Douglas Self, med mange små kondensatorer i stedet for noen få store, samt polystyrenkondensatorer, for at kurven skal bli så presis som overhodet mulig. Formatet er omtrent to tredjedeler av normal fullbredde, og alt i alt må jeg si at dette lille, men akk så velutstyrte RIAA-trinnet er svært lekkert – ikke minst i rød drakt, selvsagt.

SPL Phonos duo 3
Og til slutt i lys sølvutførelse. Ikke så verst det heller!
(Foto: SPL)

Tilpasningsdyktig

Både MM- og MC-pickuper kan tilpasses, med seks faste kapasitansverdier for MM og seks impedanstrinn for MC, samt tre forsterkningstrinn for hver type. SPL byr dessuten på et håndfast tips for den som mangler pickupens data: Stiger diskanten når du blar gjennom kapasitansverdiene, ligger innstillingen under pickupens verdi; synker den, ligger den over.

I tillegg finnes det et innkoblbart subsonisk filter som fjerner lavfrekvent rumling fra platespillerens motor og oppheng, en monoknapp for gamle monoplater og en mute-funksjon som demper alle utganger. På baksiden sitter en liten knapp for å løfte jordingen, det vil si å skille den interne jordingen fra chassiset og dermed bryte jordsløyfer, pluss en separat jordterminal for platespilleren (hvis du ikke benytter balansert XLR-kobling fra spilleren). Strømforsyningen er lineær og bygd opp rundt en skjermet ringkjernetransformator.

Vi lytter

Platespillerne jeg har brukt under testen er dels en middels spesifisert Linn Sondek LP12 med en Lyra Kleos, og en direktedrevet Thorens TD 404 DD med en Dynavector MC-pickup. SPL Phonos duo bidrar umiddelbart med en stor ro når den kobles inn i oppsettet, litt som: «Nå er jeg her og tar hånd om RIAA-forsterkningen, så nå kan du bare slappe av, senke skuldrene og lene deg godt tilbake i lyttegodstolen!» Stillheten når lavmælt eller ingen musikk spilles er slående, og bidrar selvsagt til den gode dynamikken og den opphøyde roen alle plater behandles med.

Man kan også si at Phonos duo er kontant og stødig i håndteringen av musikken, med massevis av kraft og energi, men alltid med en (enda) større porsjon total kontroll. Ingenting får lov til å stikke seg ut i utrengsmål, men presenteres hele tiden som en homogen helhet.

All kontroll og den rolige hånden til tross – dette er på ingen måte noen kjedelig boks, snarere tvert imot. Phonos duo formidler musikken med taktfast dirigentgrep: ryddig og strukturert, men også med glimrende rytmisk driv og flott engasjement. Uten å overdrive, selvsagt.

Men spektakulær er den ikke. Det males ikke opp noen (overdrevent) stor lydscene, men snarere mer orden og ro over det som utfolder seg mellom og like på utsiden av høyttalerne. Det er vanskelig å gjøre helt rettferdige sammenligninger, men om jeg måtte velge mellom å koble platespilleren til dette RIAA-trinnet med ubalanserte eller balanserte kabler, ville jeg valgt den balanserte koblingen. I mine sammenligninger ga den en fyldigere gjengivelse av musikken, med en mykere og mer finslepen oppløsning, mer kontur, men også mer pondus i bassen – penere og mer organisk, kort oppsummert. Og jammen er det stillere også.

SPL Phonos duo 4
Det mest slående på innsiden av Phonos duo er den svært solide strømforsyningen, med ringkjernetransformator og en voksen kondensatorbank. VOLTAiR-teknologien krever SPLs egne op-amper for å håndtere +/- 60 volt. Gjennomført pent og ryddig.
(Foto: SPL)

Sammenligninger

Jeg håper jeg har lyktes med å formidle grunnkarakteren til dette RIAA-trinnet, før noen sammenligninger er på sin plass. Jeg har sammenlignet med konkurrenter, også rundt 40 prosent dyrere modeller, som likeledes bød på balansert inngang. SPL Phonos duo holder stand overfor konkurrentene, selv om jeg i første omgang opplevde at den vesentlig dyrere konkurrenten låt en god del bedre – og det gjør den for så vidt, på enkelte områder. Den gjengir nemlig musikken litt større, men kanskje fremfor alt luftigere og med mer luft mellom musikerne. Ja, den er mer oppløst og lyssetter detaljer i større grad enn Phonos duo. Men vårt tyske testobjekt svarer med suveren sammenheng og homogenitet, og ikke minst bedre snert og kraft i anslagene. Ikke minst i bassen, som får skikkelig fraspark og på mange måter oppleves som et mer fullvoksent apparat (til tross for det kompakte formatet). Og i det hele tatt en totalopplevelse du kan lytte til i timevis, enten det dreier seg om storslått og kompleks «Tannhäuser» på 70-talls Decca-vinyl, Bob Dylan, Neil Young, Sonny Boy Williamson, klassiske Fleetwood Mac-spor, taktfast ZZ Top-boogie eller gamle 45-singler med Leather Nun og Big Audio Dynamite – alt leveres med samme tonale sikkerhet og musikalske overskudd.

Konklusjon

Phonos duo fra SPL er et ganske unikt produkt på flere måter. Først og fremst fordi det tilbyr balanserte inn- og utganger til en i denne sammenhengen svært slagkraftig pris, men også fordi det på mange måter spiller et godt stykke over både sin vekt- og prisklasse. Det nette formatet skal heller ikke undervurderes, og kan helt klart gjøre monteringen enklere der det er trangt om plassen. Pent er det også, og det leveres i sort eller hvit utførelse, men det er selvsagt den lekre rødfargen som gjør at Phonos duo virkelig skiller seg ut fra mengden – sammen med den kraftfulle og kontrollerte lyden.

Karakter
SPL Phonos duo
Premium
Jonas Bryngelsson
(f. 1969): Journalist. Jonas Bryngelsson er en av Sveriges mest erfarne journalister innen hi-fi og musikk. Han begynte som frilansskribent for Hifi & Musik på midten av 1990-tallet, hovedsakelig som musikk­anmelder med en forkjærlighet for obskur pop og rock. I 1997 ble han sjefredaktør for magasinet. Han har også arbeidet med HemmaBio, High Fidelity, BilstereoTidningen, Upsala Nya Tidning og Hälsinglands Tidning, og har vært medlem av EISAs Hi-Fi Expert Group. Da Lyd & Bilde og Hifi & Musik ble slått sammen i 2026, ble han en del av redaksjonen i Lyd & Bilde. Jonas skriver om det meste innen lyd, men særlig om høyttalere, forsterkere, platespillere, pickuper, trådløse høyttalere og hodetelefoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Les videre med LB+

Prøv LB+ Total i 4 uker

Full tilgang til alt innhold.
Deretter 199 kr/mnd.

LB+ Total kvartal

Full tilgang til alt innhold i 3 måneder.
Deretter 499 kr/kvartal.

LB+ Total 12 måneder

Full tilgang til alt innhold i 12 måneder
Deretter 170 kr/mnd.

4 kr / 4 uker
349 kr / 3 mnd
170 kr / mnd
Med et LB+ får du:
  • Tilgang til mer enn 8.500 produkttester!
  • Rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
  • Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
  • Magasinet digitalt – ny utgave hver måned
  • Deaktiver uønskede annonser
  • L&B+ Video – bli med L&B-redaksjonen behind the scenes, på de store tech-messene og mye mer!

Bærbar Bluetooth-spiller

lnote: Senket effekt gir bedre lyd!

19 høyttalere du ikke ser

Seksstjerners lyd i Volvo EX60

Marantz gir deg alt – bortsett fra høyttalerne

Bærbar CD-spiller med rør

Rendyrket analog nytelse

Et stort steg i lydkvalitet

Digitale krafttak med Primare I35 Prisma DM36

Vellykket budsjettforsterker

Budsjettvinneren

Kost på platespilleren en ny pickup!