Anmeldelse: MobLand, sesong 2

Etter kontroverser under innspillingen av den moderne, voldselskende mafiaserien MobLand, må åpenbart «rebellen» Tom Hardy og serieskaperne/produsentene ha røkt en stor fredspipe.

Drøye to uker før premieren på sesong 2 annonserte SkyShowtime/Paramount at de gav grønt lys for en tredje sesong av Guy Ritchies mafiaepos – og det med Hardy fortsatt i stallen. Dermed vender den uforlignelige trioen Pierce Brosnan, Helen Mirren og (heldigvis!) Tom Hardy tilbake i ringen.

I serieskaper Ronan Bennetts (The Day of the Jackal) MobLand har Dame Mirren noe av den samme rollen som i Yellowstone-prequelserien 1923, som matriarken Maeve, gift med den bannskap-elskende mafiabossen Conrad Harrigan (Brosnan).

Vi hensettes til nåtidens London, der mafiafamilien Harrigan styrer brorparten av narkotrafikken i metropolen. Men for at den irskættede familien skal kunne vokse sitt forbryterimperium må de først rydde av veien sine fiender – og venner…

 

I andresesongen får vi gjensyn med herlige Tom Hardy i rollen som den lojale «fikseren» Harry Da Souza – den uunnværlige altmuligmannen til den fullstendig dysfunksjonelle Harrigan-familien.

Etter at Harry måtte søke hjelp hos den hensynsløse gangsterdronningen Kat McAllister (Janet McTeer) står han nå i gjeld til henne – og når Kat sender pitbullen «The Beast» (Johnny Flynn) etter Harrigans står de til knærne i dritt, uoverskuelige problemer og brutale drap.

Det hjelper så visst ikke på den pikante situasjonen at Conrad og sønnen Kevin Harrigan (Paddy Considine) ligger i bitter konflikt med hverandre – der Harry havner i kryssilden og konstant mistenkes for tosidig illojalitet. Samtidig kjører den uregjerlige bastard-datteren Seraphina sitt egosentriske sololøp, mens fasilitatoren Colin (Toby Jones) lusker i sivet. Men den virkelige slangen i familien er Maeve, som driver skjult renkespill med psykopat-barnebarnet Eddie som nyttig idiot.

For å konkludere først som sist, om du lot deg fascinere av førstesesongen så vil garantert sesong 2 fall i smak. Det Bennett og Ritchie serverer er mer av det samme, men denne runden er loudness-knappen trykket inn.

Det går ikke mer enn ca. tredve sekunder innen Brosnan har lirt av seg, eller rettere sagt, spyttet ut, den første (av mange hundre) «Cunt!» – dette idet han og Maeve er på vei inn i narkoforhandlinger med tyrkerne. Men her har dessverre Kevin kommet Mor og Far i forkjøpet, og det hele ender i et helvetes blodbad. Og slik fortsetter sesongen.

Regissør Ritchie og manusforfatter Jez Butterworth har denne sesongen strammet konfliktnivået til noen knepp, samtidig som volden og den infame bannskapen har økt ytterligere. I et heseblesende tempo, med raske klipp og mengder av skytescener er det tidvis lidderlig absurd morsomt, men i lengden noget repeterende og i overkant stereotypt.

At både Brosnan og Mirren kan banne som en stupfull irsk bryggesjauer har vi fått med oss, da er det langt mer tilfredsstillende å følge karakterutviklingen til Tom Hardys Harry. I det hans lojalitet konstant betviles, datteren åpenlyst har lagt ham for hat og familien er i ferd med å gå i oppløsning, blir han en stadig mer kynisk, innesluttet og beinhard nøtt – men beholder (utad) alltid roen.

Det samme kan ikke sies om Brosnan, som denne gangen er mer ravende illsint og dirrende irrasjonell enn noensinne – og nå på toppen får en medisinsk diagnose som velsigner hans outrerte oppførsel.

Dessverre kommer karakterskuespilleren Considine mer i bakgrunnen denne sesongen, hans Kevin er blant seriens mest komplekse og normale personer, der han rives mellom det meningsløse forbryterlivet og ønsket om å leve et helt normalt familieliv. Når hans kone trues, er han i ferd med å miste det helt.

Volden er gjennomgående eksplisitt, i kjent Ritchie-stil på grensen til tegneseriaktig, mens karakterene er (helt bevisst) karikerte og konfliktnivået skrudd til maks. Resultatet er en actionkrimserie som skiller seg ut fra mengden, men dessverre blir en hel sesong av denne infame gjengen litt i overkant mye; handlingen står overraskende i ro. Bunnsolide skuespillere, som åpenbart storkoser seg i rollene, løfter serien til 4 stjerner.

Sesong 2 (bestående av 10 episoder) får SkyShowtime-premiere den 21. september. Anmeldelsen er basert på de fire første episodene.