TEST: TEAC UD-701N

På rekordtid har strømming tatt over musikkonsumet verden over. Selv om det fremdeles selges både CD-er og LP-plater – ja kassetter også – så er det strømming de aller fleste driver med. 

Gjerne side om side med en begynnende LP-samling. For mange foretrekker å lytte til musikk på et fysisk format. Og neida, det er ikke bare menn med gråstenk som spiller vinyl. Salget av LP-er går like gjerne til 20-åringer, som til 50-åringer.

De fleste av dem, enten de er 20 eller 50, strømmer vanligvis musikk fra Spotify eller Apple Music, i temmelig ordinær kvalitet. Komprimert selvsagt. Først i appen, så i Bluetooth-overføringen, og som alle vet, sånt blir det kjedelig lyd av.

Men det finnes håp. Spotify lanserte omsider Spotify Connect, som er strømming i høyoppløst 24 bit med 44,1 kHz sampling. Lossless altså. Et markant løft i lydkvalitet fra det komprimerte – lossy – lydformatet de også tilbyr. Som er helt greit, så lenge man bare strømmer til øreproppene og en Sonos-høyttaler.

Men nå når Spotify omsider har lansert en utfordrer til lossless lyd på plattformer som Tidal, Qobuz og Apple Music blant andre, er nettverkspillere plutselig blitt enda mer aktuelle. For skal man ha maks kvalitet ut av musikken på Spotify Connect, og alle de andre, så blir det fjernt å fortsette med Bluetooth.

Nettverkspillere, eller streamere som mange kaller dem, kobles til nettverket hjemme og støtter strømming i høyoppløst lydkvalitet. Altså 24-bit eller mer, og normalt med 96 kHz sampling, eller mer. 

De er rett og slett digitale avspillere for musikken du finner i strømmeapper.

TEAC UD-701N

Nettverkspillere finnes som alt annet inne hi-fi, i alle størrelser og prisklasser. De gjør stort sett det samme, men noen gjør det bedre enn andre. I den budsjettvennlige enden finner vi streamere fra Wiim blant andre, som gir deg støtte for høyoppløst strømming fra Spotify, Tidal og Apple, i den andre enden finner vi high-end streamere fra blant andre DCS, Burmester, Moon og CH Precision, som koster like mye som en liten bil.

TEAC UD-701N koster ikke noe i nærheten av en bil. I så fall en sliten bruktbil. Den legger seg midt i smørøyet med streamere fra blant andre Auralic, NAIM, Lumin og HiFi Rose, men UD-701N er mye mer enn bare en streamer.

Det er også en analog forforsterker med volumkontroll, som kan kobles til en forsterker, eller de fenomenale Dynaudio Confidence 20A – aktive høyttalere. 

Men det er ikke alt. Her får man en svært påkostet DAC – digital til analog konverter – med TEACs egenutviklede Delta-Sigma-DAC. Med både optiske, koaksiale og USB-innganger for digitale lydkilder, kan UD-701N erstatte både en DAC og en forforsterker. Ja, en hodetelefonforsterker også. For den innebyggede, med både 4-pins balansert og jackkontakt, er faktisk svært god og takler hodetelefoner fra 16 til 600 Ohm.

Jeg har ikke nevnt Bluetooth, men den har det også. Som blant annet støtter LDAC og aptX HD.

Delta Sigma DAC

Hvis man bruker USB-inngangen på baksiden, kan man strømme opp til 32 bit og 384 kHz PCM lydfiler, eller 22.5MHz DSD fra en computer. DAC-en støtter også MQA dekoding, den er så kalt Roon Ready, og kan styres i et OpenHome-miljø.

Delta-Sigma-DAC-en (ΔΣ), kan oppkonvertere fra PCM to, fire, eller åtte ganger, eller som 1-bit DSD, og den har TEACs egen oppkonvertering kalt RDOT-NEO, som ‘lager’ høyoppløst signal av hvilken som helst lydfil. Noe som kan fungere fint på eldre innspillinger av laber kvalitet. 

De aller fleste innstillingene kan gjøres fra fjernkontrollen, og man kan velge oppkonvertering mens musikken spiller, og selv avgjøre om det har noe for seg eller ikke. 

10 MHz ekstern klokke

Som CD-spilleren vi testet fra TEAC tidligere – VRDS-701 – har også UD-701N en 50 Ohm BNC-kontakt på baksiden. Den kan benyttes når man skal synke klokkefrekvensen i spillerens digitale signalprosessering med en annen enhet. For eksempel CD-spilleren, eller transportutgaven av den, VRDS-701T.

Da kobler man begge til den separate klokkegeneratoren TEAC CG-10M (X) med en 50 Ohms BNC-kabel til hver av enhetene. CG-10M en frittstående masterklokke, som har fire 50 Ohms BNC-kontakter for opptil fire enheter. 

Den bruker en OCXO-oscillator, som i følge TEAC sørger for et ultrapresist 10 MHz klokkesignal, med toleranser innenfor ±3 ppb av frekvensens temperaturkarakterstikk, og med et avvik innenfor ±0.1 ppm.

Strømming

Musikken fra plattformer som Spotify Connect, Tidal og Qobuz, kan strømmes fra TEACs egen HR Streamer. En app som kan lastes ned gratis til iOS og Android, og som kan fungere som avspiller. Den gjør grunnleggende sett en god jobb. Man ser oppløsningen på lydfilen speilet på den bittelille skjermen foran på streameren. I motsetning til for eksempel en HiFi Rose RS150, speiler ikke skjermen innholdet i appen når man spiller.

Det er slett ikke det verste. Grensesnittet ser ut til å være utviklet før muren falt i 1989, og navigeringen i appen må mildt sagt kunne kalles mangelfull. Appen speiler heller ikke eget innhold i strømmeappen du kobler til TEAC-appen, og måten den legger spilt musikk i ’arkivet’ på, gjør det bortimot umulig å finne igjen.

Det finnes også en app Windows og Mac, kalt TEAC HR Audio Player, som kan lastes ned gratis.

Ekstrem oppløsning 

Denne fikseringen på maksimal presisjon, gir seg også mekaniske utslag. Det solide chassiet hviler på tre avkoblede føtter, og innvendig har streameren fire separate ringkjernetransformatorer. Som har ansvaret for hver sin del av signalbehandlingen, og de er ikke bare mekanisk adskilt, men leverer også strøm til adskilte deler av kretsløpet, som adskilt i høyre og venstre kanal – og ruter et balansert signal gjennom hele kretsløpet.

Akkurat som CD-spilleren vi testet, oser streameren av kvalitet i alle ledd. Den har den samme nøytrale lydsignaturen. En ekstrem oppløsning kombineres med kontroll, åpenhet, dynamisk kontrast, og en bassgjengivelse selv ikke HiFi Rose RS160 matcher.

Med strømming fra Tidal via TEAC-appen, merker man hvor mye mer oppløsning og klarhet den leverer, enn for eksempel en av våre gamle favoritter, NAIM ND5 XS2. Som lyder varmere og behagelig, men maskerer mikrodetaljer mye mer enn UD-701N gjør.

En Wiim Ultra er ikke i nærheten av hverken oppløsningen, dynamikken, eller åpenheten til TEAC-streameren. Det samme gjelder om man kobler en digital lydkilde som en CD-spilleren til DAC-inngangene. Ja, så gar tv-lyden blir bedre gjennom UD-701N. 

Det er ikke så mange streamere med DAC som også har en så god hodetelefonutgang. Den åpnet opp lyden på et par Sennheiser HD800 via den balanserte utgangen, og ga et par Sennheiser HD 660S2 enda mer dynamikk og dybde, enn jeg fikk fra hodetelefontutgangen på en Yamaha A-S3200. Som faktisk har en meget god hodetelefontutgang.

Men tilbake til streaming. 

Eiunaudi vs Eiunaudi, med Ludovico og Leo Einaudi, bobler over av klangfarger, og lydfilen i 24-bit 96 kHz, lyde fokusert og dynamisk via TEAC-streameren. Etter en forsiktig åpning på Punta Bianca, bygger musikken seg gradvis opp med en sort bakgrunn som farges av synth som glir inn. Et piano klinger varmt i midten av lydbildet, og bassen får en fysisk tilstedeværelse. Det er mektig imponerende. 

Perkusjonen på åpningen av Nils Petter Molvær On Stream, gjengis med en dybde som skaper lavfrekvente vibrasjoner i rommet. Luften fra den hese trompeten legger seg som en sky foran høyttalerne. Kenny Wheeler trompet på Heyoke, derimot, skyter skarpe toner ut i rommet, og Dave Hollands kontrabass lyder kraftfull og dyp. Mens Jack DeJohnettes slagverk gjengies med en presisjon og fokus som står til 10 i stil.

Den akustiske gitaren på irske Ambles Lonely Island, har jeg ikke hørt så realistisk gjengitt noengang. Den mørke og dype vokalen lyder skremmende nær, og det er en klangbunn her som jeg ikke har fått med mange andre streamere. 

Klangbunn er det mye av i Espen Eriksen trios In The Mountains, med Andy Sheppard på saksofon. Tittellåtens perkusjon er stramt gjengitt, og de plutselige dynamiske endringene i Sheppards spill, gjengis med et kontrollert raffinement. 

TEAC-streameren har ikke det digitale ‘wifi-sløret’ som legger seg som et tynt tåkelag over musikken når man strømmer. Den slipper ut mer av mikrodetaljene og dynamikken i musikken, og får med atmosfæren på opptakene på forbilledlig vis. Den klarer å levendegjøre musikken på en måte som bare de dyrere streamerne klarer, og det er godet gjort. For spesielt dyr er den tross alt ikke.

Jeg prøvde de ulike innstillingene, og landet på multibit konvertering fremfor 1-bits DSD de aller fleste gangene. Min oppfatning er at musikkens skala og dybde var best på multibit. På DSD-filer kan man velge mellom to filterinnstilinger, FIR 1 og FIR 2. De demper eventuell høyfrekvent støy som måtte oppstå, og jeg foretrakk å slå filterne av.

Oppkonverteringen er der skulle man trenge den, men også her fant jeg ut at av var den beste innstillingen på musikken jeg spilte.

Konklusjon

TEAC UD-701N er en nettverksspiller søm strømmer musikken i høyoppløst lydkvalitet. Den har en analog forforsterker, og en avansert Delta-Sigma-DAC. Den har også en fremragende hodetelefonforsterker ombord, og støtter strømming fra Spotify Connect, Tidal og Qobuz. Med innganger for flere digitale lydkilder, er den meget fleksibel, og skal man benytte den sammen med for eksempel TEACs CD-transport VRDS-701T, kan klokkefrekvensene synkroniseres med en ekstern klokkegenerator. De er ikke mye å kritisere den for, men det er liten tvil om at brukeropplevelsen forringes av en dårlig app. Tross det, overgår kvalitetene til TEAC UD-701N prisforlangende. Varmt anbefalt.