Anmeldelse: Legenden, sesong 1

Den 53-årige københavneren Kasper Barfoed startet filmkarrieren som barneskuespiller. I dag er han mest kjent som durkdreven regissør og manusforfatter, og står bak suksesser som ubehagelige Kastanjemannen, truecrime-serien Sykepleieren samt den eksplosive, norske katastrofe-serien La Palma.

Nå er regissøren, sammen med serieskaper Samanou A. Sahlstrøm, på banen med en ny krimthriller, satt til Danmarks mest hardkokte narkotikasmuglermiljø.

I det en av PSTs undercover-agenter tas av dage, med magen full av kokain på et fly på Kastrup, havner den erfarne politisjefen Folke (Nicolas Bro) i knipe. Politiets sikkerhetstjeneste har over lengre tid overvåket Danmarks ukronede, «legendariske» narkokonge, Miran (Afshin Firouzi), med hans nettverk av smuglerkumpaner og pengevaskere.

Med de mangler helt konkrete bevis som kan felle hans narkoimperium og sikre mange år på vann og brød. På jakten etter en ny undercover-agent ramler de over den ærgjerrige politirekrutten Tea (Clara Dessau). Folke og hans menn mener hun har den rette (trøblete) bakgrunnen, ståpåvilje og guts til å infiltrere Miran og hans nettverk.

 

Etter Teas gryende nøling, med et dytt i riktig retning som følge av at hun kastes ut av politiskolen etter å ha mistet sikkerhetsklareringen, trer hun inn i sin nye rolle som der verdensvante juveleren «Sara». Hennes mål er å vinne tillitten til Mirans kone, Ashley (Maria Cordsen), og infiltrere familien fra innsiden.

Duoen Sahlstrøm og Barfoed etablerer et troverdig kriminelt miljø, der innvandrerfamilier styres av blind lojalitet til krimkoden og ikke går av veien for (bokstavelig talt) slå i hjel folk som havner i veien for deres planer.

Når Miran havner under dobbelt press, både fra kundene og et politi som stadig nærmer seg, begynner det å brenne under føttene. Ikke makter han å opprettholde kundenes krav og brenner samtidig inne med både kokain og cash. Han ser brått på nykomlingen Sara, og hennes internasjonale gull- og edelstenkontakter, som en mulig nødutgang.

På sidelinjen står hans lydige, delvis uvitende kone og ser at mannen mister grepet, mens både skole og barnevern blir mer og mer pågående og stiller kritiske spørsmål rundt deres datters, Sofia, ve og vel.

Håndverksmessig er det en solid krimthriller som ser lekker ut, er tidvis sitrende spennende klippet og byr på et elegant, medrivende foto samt et intenst musikkspor som kler dramatikken. Stort budsjett og dyktig folk både foran og bak kamera hever kvaliteten til internasjonalt nivå.

De fire hovedrollene leverer alle solide prestasjoner, der i særdeleshet Dessau og Cordsen skiller seg ut med troverdige tolkninger av henholdsvis en ambisiøs, (tilsynelatende) hardhudet agent med menneskelig empati, og en fortvilet, bortskjemt luksuskone fanget i et gyldent bur.

Dessverre plages serien av litt for mange plotthull og irriterende lettvintheter, samt enkelte karakterer som blir i overkant stereotype. Spesielt Folke er i for stor grad inspirert av amerikanske krimserier med en tvers igjennom usympatisk og lite forståelsesfull politisjef – som alltid vet best. Bro spiller ham virkelig godt, men karakteren portretteres mer trangsynt en han er.

Seriens mest komplekse karakter er definitivt Ashley. Hennes reise fra ignorant trofékone via bedrag, deretter fornektelse og så evnen til å stå på egne ben er fascinerende.

Legenden er slettes ikke en veldig uforutsigbar krimthriller, og tar for seg tematikk vi har sett i mange andre serier og filmer, men et interessante persongalleri, et herlig mørkt miljø og bunnsolid håndverk hever den godt over det jevne. Dette er karakterer vi gjerne følger videre. 4 stjerner.

Legenden (The Asset) får Netflix-premiere den 27. oktober. Anmeldelsen er basert på samtlige seks episoder.