Anmeldelse: Heads of State

Prime Video pumper for alvor opp utgivelsene av actionfilmer. Nylig kunne vi se den fortreffelige Deep Cover, hvor også selvsamme Paddy Considine hadde en av hovedrollene – men popcorn-tull-actionfilmen Heads of State går seg dessverre bort i sine egne flaue/bløte vitser.

Plottet er såre enkelt banalt, den nyutnevnte amerikanske presidenten Derringer (John Cena, Peacemaker), som er en krysning mellom Arnold Schwarzenegger og fascisten Trump, skal på sitt første statsbesøk til London. Her møter han den erfarne yrkespolitikeren, statsminister Clarke (Idris Elba, Hijack).

De to statsoverhodene kunne ikke vært mer forskjellig. Der Derringer kun er opptatt av popularitet, Instagram-poster og show, er Clarke en sindig, tilbaketrukket, erkebritisk politiker av den gamle skolen. Selvsagt kan de to herrer ikke utstå hverandre, og Derringer kan overhodet ikke komme over at Clarke inviterte hans motstander til fish and chips.

 

Etter en famøs felles pressekonferanse blir det bestemt at paret skal gjøre sure miner til slett spill, og sammen reise til Nato-toppmøtet i Trieste. Men vel ombord Air Force One går, selvsagt, det hele rett åt skogen…

I løpet av de første 20 minuttene har filmskaperne klart å klemme inn nærmest hele Harrison Ford-filmen Air Force One, i det de to statslederne blir angrepet, og flyet styrter; med dem som eneste overlevende. Fra de store skogene i Belarus må de kjempe, og krangle, seg til Warszawa og videre til Italia – konstant med terroristene, ledete an av den hevngjerrig og kyniske, russiske våpensmugleren Viktor Gradov (Considine), hakk-i-hæl.

Det som følger er det reneste actionfjas, men den ene scenen mer usannsynlig og «utrolig» enn den andre. Riktignok har Derringer spilt inn er rekke hjernedøde actionfilmen, man har ingen reell kamperfaring. Og Clarke har kun gjennomført førstegangstjenesten. Like fullt klarer de to dresskledde statslederne å skyte, sparke og slåss fra seg som om de hadde en iboende Rambo under den formsydde dressen. Hele tiden med en leken spydighet, mot hverandre, på lur.

Det skal sies, Elba er en meget dyktig skuespiller, som behersker alt fra drama til action – og han kommer da også relativt godt ut av rollen som malplassert statsoverhode. Dessverre må både han og Cena bale med et pinlig kleint manus, der en ene flause vitsen følger den andre. Og Cena har da heller ikke annet å spille på enn styrken og kjeften.

Dyktige Priyanka C. Jonas (Citadel), som statsministerens ekskjæreste (!), og Carla Gugino, som forsmådd visepresident, blir begge bortkastet i oversette roller. Synd, for de kunne bidratt til å dempe testosteron-overskuddet til sine medspillere.

Om du virkelig kjeder deg, helt meningsløst, en regntung sommerkveld, og hjernen allerede er i passiv hvilemodus, så kan du sette av knappe to timer til dette våset. Men vi garanterer at du har glemt hele seansen innen tredje tekstlinje av rulleteksten. De mange actionscenene er generiske og trette-på-dusinet, kun et skjelmsk smil i munnviken kan redde denne lettvekteren, men når det hele avsluttes som et slags, pompøst, forsvar for Nato og den frie verden, så er det til gangs noe som skurrer. 2 stjerner.