: Oblivion

På Joseph Kosinskis (regi) korte merittliste står kun oppfølgeren til Tron, Tron Legacy (2010), en film der han beviste at han behersker goldt landskap, et samfunn drevet av maskiner og med det menneskelige aspektet i bakgrunnen. Dessverre har han tatt med seg det menneskelige fraværet i Oblivion, i en historie han selv har skrevet. Kosinski har laget en usedvanlig vakker film, der mye ekte foto fra Island er mikset sømløst sammen med cgi for å skape det golde landskapet, men den er stor sett blottet for sjel og mennesker vi makter å bry oss om.

I det Cruise utrettelig overvåker Jorden, og reparerer droner, så plages han av en vedvarende drøm, en drøm der en mystisk kvinne stadig dukker opp. En drøm som fremstår som minner fra et tidligere liv. Når han så kommer over denne kvinnen, og møter motstandsfolk (under jorden), begynner han å betvile hele prosjektet. Kosisnski har lånt uhemmet fra sci-fi klassikere som 2001: En romodyssé, 12 Monkeys, Blade Runner og Wall-E, og har skapt en fascinerende verden; men den er blottet for interessante karakterer, hul, og for lang. Et interessant plott ødelegges av sjelløs fremførelse.

Så det er sagt med en gang, Bond baben Olga Kurylenko er strålende, magisk vakker, men noen karakterskuespiller er modellen så visst ikke. Her blir hun dessverre lite mer en vakker staffasje som gjør at vi slipper en Cruise som må snakke med seg selv. Derimot er Andrea Riseborough, som Cruise’ samboer, en adskillig mer interessant og mangesidig karakter, en krevende rolle hun takler med glans. Samtidig gjør Cruise det han kan best, skyter, hopper, springer som faen og redder dagen – alt med mimikken under full stålkontroll; dessverre gjør dette hans bærende rollefigur relativt uinteressant og hul. Da er det en mye mer fascinerende person vi møter i opprørslederen Morgan Freeman, men han får alt for lite tid på lerretet. Alt i alt et meget godt utgangspunkt for en sci-fi film, men her burde en regissør med mer avstand fra novellen og med et bedre grep om det menneskelige aspektet sittet i førersetet. Tre sterke stjerner.

Både lyd- (dts-MA 7.1) og billedkvaliteten er fullstendig upåklagelig, der selv de mørkeste scenene fremstår i all sin detaljrikdom. På bonusfronten blir vi belønnet med en absolutt brukbar bakomfilm (48 min.), noen utelatte scener, kommentarspor av Cruise og Kosinski samt musikksporet.