Anmeldelse: The House Bunny

Via konspirasjoner (kvinne er kvinne verst) innefor The Playboy Manisons fire vegger må hun forlate huset etter sin 27-års dag. Deretter bærer det av gårde som ”husmor” for et jentebrorskap på college. Jenter som er i desperat nød etter flere medlemmer og selv bli mer populære – mer skjer ikke.

Budskapet til filmen er tilsynelatende at det er det indre som teller, og at pene mennesker er overfladiske og uintelligente. Dessverre faller den for eget grep og gjør de stygge fellesskapsøstrene til populære bimboer, før de til slutt modererer seg noe. The House Bunny er så stappfull av klisjeer og forutinntatt holdninger at halvparten hadde vært nok. I tillegg er filmen tidvis noe morsom, men stort sett plump og kjedelig. Selve plottet er like originalt og forutsigbart som en episode av Karl & Co – vi vet hva som kommer til å skje. Anna Faris gjør dog en god rolle som den blonde bimboen, og scenene fra Playboy-huset skal man ikke kimse av…

Veldig bra lyd- (TrueHD) og billedkvalitet på discen. Av bonusmaterialet er det bakomfilmen og minidokumentaren om alle de virkelige stjernene på settet som er morsomt. Resten er meget standard.