TEST: Sony Bravia Theatre Trio (HT-A8)

Sony BRAVIA Theatre Trio er noe så uvanlig som en tredelt lydplanke-løsning. Mens andre høyttalerprodusenter forsøker å presse masse høyttalerelementer inn i én lang lydplanke, har Sony splittet dem opp i tre (noenlunde) like deler, som kan plasseres under/over og på hver sin side av TV-skjermen.

Resultatet er en trio med separate høyttalere for venstre, høyre og senterkanal. Anlegget kan også bygges ut til full 5.1.4 surround med Dolby Atmos.

Det beste av alt? Nå er høyttalerne trådløse, så du slipper å trekke ledninger over stuegulvet.

Så er spørsmålet som alltid – hvor godt fungerer det i praksis?

Sony BRAVIA Theatre Trio: Kinolyd for de store skjermene

Det hele høres kanskje litt selvmotsigende ut – var ikke poenget med en lydplanke å samle alt i én kompakt enhet?

Å skille høyttalerne fra hverandre har imidlertid klare fordeler, spesielt med en stor TV-skjerm. Som mange har erfart, kan selv de bredeste lydplankene få problemer med å skape et lydbilde stort nok til å matche en 85- eller 100-tommer. Det er nettopp dette Sony har ønsket å fikse med Bravia Theatre Trio.

Løsningen er tydelig inspirert av tradisjonelle hjemmekinoanlegg og proffe kinosaler: Ved å gi frontkanalene fysisk avstand oppnår man et bredere stereobilde for film og musikk, mens den dedikerte senterkanalen holder dialogen solid forankret foran skjermen.

Venstre og høyre høyttaler kan plasseres tett inntil skjermen eller godt ute til sidene, alt etter hva rommet tillater – de trenger ikke engang stå symmetrisk, siden dette justeres i romkorreksjonen. Senterhøyttaleren fungerer også som hovedenheten i systemet – den kobles til TV-ens HDMI-eARC-utgang, og distribuerer lyden trådløst videre til de to andre høyttalerne, som bare trenger en stikkontakt i nærheten.

Sony-entusiaster vil sikkert kjenne igjen konseptet fra storebroren BRAVIA Theatre Quad, som vi har testet tidligere – men med én vesentlig forskjell: Quad manglet dedikert senterkanal, og måtte derfor mikse dialogen inn i venstre/høyre-kanalene eller TV-høyttalerne, med varierende resultat. Med Trio har Sony løst dette med en fysisk senterhøyttaler plassert nær skjermen.

Slik er høyttalerne bygget opp

De to runde sidehøyttalerne (L/R) er toveis konstruksjoner med diskant og mellomtone/bass, pluss en ekstra fulltonedriver på toppen. Den gjengir høydeinformasjonen i Dolby Atmos-lydspor og Sonys 360 Spatial Sound Mapping – til sammen tre elementer per høyttaler.

Senterhøyttaleren har en annen utforming som ligner en tradisjonell, kompakt lydplanke – fortsatt en toveis konstruksjon, men uten høydekanaler.

Systemet kan brukes alene, men kan også bygges ut med Sonys trådløse bakhøyttalere og subwoofere (BRAVIA Theatre Rear 9, Sub 8 eller Sub 9). Sony tilbyr både prisgunstige pakkeløsninger og ekstrautstyr, så det finnes rikelig med oppgraderingsmuligheter for deg med ekstra stort rom – eller bare ekstra kroner å brenne av.

PS: Skulle du allerede eie kompatible Sony-høyttalere – som subwooferne SA-SW5/SA-SW3 eller bakhøyttalerne SA-RS5/SA-RS3S – kan disse også kobles til Trio, uten at du trenger å kjøpe alt nytt.

Brukervennlighet og finesser

Sony BRAVIA Theatre Trio er enkelt å koble opp: Du trekker den medfølgende HDMI-kabelen fra TV-ens eARC-utgang og inn i senterhøyttaleren – resten skjer trådløst.

Når alle høyttalerne er plugget til strøm, laster du ned BRAVIA Connect-appen for oppsett, innstillinger og finjustering – her kan du også pare systemet med en kompatibel Sony TV.

Under oppsettet angir du hvor høyttalerne står plassert og legger til eventuelle bakhøyttalere og subwoofer. Deretter kalibrerer systemet seg selv ut fra avstander og akustikk – du trenger bare koble en medfølgende USB-mikrofon til mobilen din.

Når alt er ferdig stilt inn, spilles et Sony 360 Audio-lydklipp som fyller rommet med et imponerende tredimensjonalt lydbilde.

Vi synes oppsettet gikk raskt og enkelt – kanskje ikke like lynraskt og knirkefritt som med Samsungs Music Studio-høyttalere, men definitivt kvikkere enn LGs Sound Suite.

Foruten hjemmekino og TV-lyd er det også rikelig med musikk-muligheter i form av strømming fra blant andre Airplay, Spotify Connect og Tidal Connect.

Sony BRAVIA Theatre Trio: Lydkvalitet

Med Sony-trioen koblet opp i lytterommet sammen med en Sony BRAVIA 9 II TV, var vi spente på å høre høyttalerne i aksjon.

Én ting er sikkert: Sony-trioen gir en lydopplevelse som går langt utenpå det du kan oppleve med en tradisjonell lydplanke.

De tre trådløse fronthøyttalerne spiller imponerende godt synkronisert, og med kanalene tydelig adskilt får de ulike delene av lydbildet vesentlig mer plass og luft rundt seg.

Når vi spiller den remastrede og remiksede versjonen av Rocky III, kan vi høre hver minste strofe av filmmusikken i bakgrunnen, mens lydeffektene legger seg i små «lag» ovenpå, uten at ting kommer i konflikt med hverandre. Samtidig er stemmegjengivelsen sterk og klar – små ordvekslinger mellom rollefigurene blir plutselig langt mer tydelige, og vi trekkes tettere inn i handlingen. Det føles rett og slett mer som skikkelig hjemmekino!

Sony-systemet skaper også en besnærende romfølelse. Et eksempel er Netflix-filmen «The Harder They Fall»: Når helten møter en av sine gamle fiender i en kirke tidlig i filmen, føles det bokstavelig talt som å stå i kirken sammen med dem! Slik kan det låte når lydkanalene får jobbe mer individuelt, slik de er ment.

Det bør imidlertid nevnes at senterhøyttaleren ikke er den kraftigste vi har hørt – den kompakte, flate konstruksjonen har begrenset kapasitet til å gjengi det som kanskje er den viktigste lydkanalen i et filmlydspor. Stemmegjengivelsen er for det meste ren og klar, men de dypeste stemmene i den moderne westernfilmen kan mangle litt autoritet og brystklang.

Det virker som Sony er bevisst på dette: avhengig av lydmodus mikses noe av senterlydbildet over i sidekanalene, trolig for å forsterke lyden. Det fungerer greit, men vi hadde likevel foretrukket en sterkere og mer potent senterkanal.

Når skuddvekslingene braker løs, er det også tydelig at Sony-høyttalerne fungerer best sammen med en subwoofer. Uten den låter det ganske tamt i bassen. Vi brukte en BRAVIA Theatre Sub 8, som leverte fast, dyp og velkontrollert dypbass uten å bli voldsom; de som vil ha enda mer fysisk bass kan vurdere den større Sub 9.

Vi har også testet de trådløse bakhøyttalerne Rear 9 – Sonys nyeste modell, som matcher klangen til fronthøyttalerne godt. Uten disse må fronthøyttalerne simulere surroundeffektene – noe de forsåvidt klarer bedre enn vanlige lydplanker. Vi vil likevel anbefale fysiske bakhøyttalere for de som har mulighet: da lukkes man inne i en stor «boble» av lyd som gir mer av den klassiske kinofølelsen. Det er også et must, dersom du vil ha fullt utbytte av Dolby Atmos.

Med både subwoofer og bakhøyttalere stiger også budsjettet for et komplett system. Men når du får høre hvordan lydeffektene svirrer realistisk over hodet både forover og bakover, virker det som vel anvendte kroner i dette tilfellet.

Fungerer også fint til musikk

Sony-høyttalerne gjør også en fin jobb med musikk. Mens mange lydplanker må presse lyden ut gjennom en smal trakt, får vi her et mer fullverdig, tradisjonelt stereo-lydbilde. Du kan velge mellom å la alle høyttalerne spille samtidig, eller kun venstre og høyre kanal sammen med subwooferen – vi foretrakk sistnevnte, som ga et bredt, åpent og taktfast lydbilde med glimrende presisjon og musikalitet.

Stereoseparasjonen er langt bedre enn det selv de beste lydplankene kommer i nærheten av, og det gjør mye for opplevelsen. Med Fleetwood Macs «Dreams» bredte lydbildet seg ut i vifteform mellom høyttalerne og fylte rommet med engasjerende, dyp klang og tydelig separasjon mellom instrumentene. Det er kanskje ikke like sylskarpt fokus som med et par KEF XIO (eller, enda bedre, LS50 Wireless), men likevel langt bedre enn du kan håpe på å oppnå med en lydplanke.

Savner litt flere innstillingsmuligheter

Sony-systemet spiller meget potent når alt virker som det skal, men veien dit kan virke litt diffus. BRAVIA Connect-appen gjør en utmerket jobb automatisk, men vi savner mulighet til å finjustere lyden mer etter egne preferanser.

Med Trio kan du aktivere Sonys «lydfelt», som simulerer 3D-lyd og er nødvendig for Dolby Atmos. Utover det er valget mellom en nøytral, ganske flat lydinnstilling, og «Movie Theatre Acoustics» – en kinosal-modus som låter kolossalt stort, men kan gi en nokså overdreven etterklang. Ikke alle lydspor egner seg like godt i XL-format, og vi savner en mellomting.

Sony-høyttalerne kan nemlig ha en avslørende lydkarakter, og på enkelte lydspor kan lyden bli relativt lys og skarp – klangbalansen kan virke litt slank til tider. Dette kunne som regel løses med finjustering, men Sony gir bare noen få manuelle valg: ingen mulighet til å justere avstand/forsinkelse eller nivå per kanal, og ingen separate EQ-innstillinger for film og musikk.

Man er derfor prisgitt at høyttalerne er riktig plassert og at rommets akustikk spiller på lag – eventuelt må man flytte om på høyttalerne og håpe at romkorreksjonen gjør en god nok jobb.

Merk: vi stiller relativt høye krav her, men det er fordi Sony-systemet ligger i en høyere prisklasse enn en vanlig lydplanke, og henvender seg til kresne, avanserte brukere. Da bør Sony ha rom for flere individuelle justeringsmuligheter – kanskje det kan være en mulighet i en fremtidig programvareoppdatering?

Sony BRAVIA Theatre Trio vs. konkurrentene

Med en prislapp på rundt 23 000 kroner for fronthøyttalerne, eller opp mot 35 000 kroner for en komplett surroundpakke med sub, ligger Sony BRAVIA Theatre Trio i den høyere enden. Blant relevante konkurrenter er det fristende å trekke frem Samsungs glimrende Music Studio 7 og Music Studio 5, som leverer lignende ytelse og funksjonalitet – men uten egen senterkanal, og foreløpig uten separat subwoofer. Til gjengjeld er det en svært enkel plug-and-play-løsning som fungerer utmerket sammen med en Samsung-TV.

Sonos bør også nevnes i denne sammenhengen, men den amerikanske produsenten tilbyr foreløpig ingen løsning med separate fronthøyttalere – noe mange har etterlyst (for eksempel med Era 100 eller Era 300) – så her har Sony kommet dem i forkjøpet.

Fra LG kommer Sound Suite H7, med dedikert senterkanal/lydplanke i tillegg til front-, surround- og subwoofer-høyttalere, men heller ikke LG gir helt den samme tredimensjonale følelsen som Sony på sitt beste.

Sony-trioen har derfor stort potensial, spesielt i et oppsett med Sony-TV eller -projektor – men noen ekstra innstillingsmuligheter hadde ikke vært å forakte.

Konklusjon

Sony BRAVIA Theatre Trio er for deg som søker større hjemmekinofølelse enn en tradisjonell lydplanke kan gi, samtidig som du vil ha komforten og brukervennligheten til trådløse høyttalere.

Trio-høyttalerne er kompakte og enkle å sette opp, og fungerer utmerket i både store og små rom – helst med hjelp fra en subwoofer, og gjerne et par surround-bakhøyttalere for lydunderholdning i toppklasse.

Sony-systemet spiller høyt, stort og rent, men noen avanserte brukere vil savne litt flere innstillingsmuligheter for å hente ut den siste prosenten med vellyd i ulike tilfeller. Hadde Sony gitt oss det, ville sekseren trolig vært velfortjent.