TEST: Sony Bravia 9 II

Sony Bravia 9 II kan trygt sies å være en TV vi har ventet lenge på: Helt siden Sony varslet at en ny toppmodell var på vei i mars 2025, og senere viste oss må «drypp» gjennom året, har vi gledet oss til å se hva Sonys True RGB teknikk virkelig kan varte opp med av bildekvalitet.

Sony Bravia 9 II: Første RGB LED fra Sony

Sony Bravia 9 II er arvtageren til den kritikerroste Bravia 9 som vi testet med glimrende resultat i 2024. Sony-skjermen har fått en solid oppgradering både på innsiden og utenpå.

Sony har skiftet ut baklyset med deres nye True RGB teknikk, som innebærer at det nå sitter fargede lysdioder i baklyset. Dette er en voksende trend som flere TV-produsenter nå benytter seg av.

Både Hisense, LG, Samsung og TCL har deres varianter av teknikken. Samsung kaller den Micro RGB, mens Sony omtaler sin løsning som True RGB. Prinsippet er det samme: separate røde, grønne og blå lysdioder i baklyset i stedet for tradisjonelle hvite eller blå LED-er.

Sony har som vanlig tatt seg litt ekstra tid med å ferdigstille deres variant, som de hevder er mer presis og tro mot den originale videosignalet, herav navnet True RGB.

Den japanske produsenten har lang erfaring med LCD og baklysteknologi. Når hundre- eller tusenvis av dimmingsoner – nå også i farger – skal styres i nøyaktig samsvar med videosignalet og øvrig bildebehandling, kreves det mye regnekraft og smarte algoritmer for å styre det hele på en effektiv måte. Her sitter Sony på mye kompetanse.

Nøyaktig hvor mange dimmingsoner  baklyset har, vil ikke Sony gå ut med, men etter vår beregning har 65-tommeren vi testet i overkant av 1500 dimmingsoner. Antallet vil øke med skjermstørrelsen –

Sony Bravia 9 leveres i skjermstørrelser på 65, 75 og 85 før den gjør et byks til 115 tommer(og prisen av en god bruktbil!). Det finnes også en lillebror – Bravia 7 II – med den samme RGB-teknologien, men færre dimmingsoner og lavere lysstyrke.

Lekker design og solid byggekvalitet

Når vi pakker opp Bravia 9 II, er det ingenting å utsette på byggekvaliteten. Sony-skjermen oser av høy kvalitet, fra materialvalg og finish til selve innpakningen.

Mange vil foretrekke å henge Sony-skjermen på veggen, men den har også en lekker midtmontert sokkel, med forkrommede deler og et spesielt lysdiffuserende deksel under skjermen.

Sony Bravia 9 II har også fått spesiell antirefleksbehandling som virker svært effektiv: skjermen gir veldig lite speiling av omgivelsene, samtidig som den unngår å være fullstendig matt eller grå, slik Samsungs skjermer (for eksempel R95H) har en tendens til å være.

Samtidig merker vi Bravia 9 II er litt tykkere enn mange av dagens skjermer, sikkert for å sikre god kjøling til de innvendige LED-komponentene.

Brukervennlighet og finesser

 

Når det gjelder selve brukeropplevelsen har det ikke skjedd dramatiske endringer: Med Google TV brukergrensesnitt får du en oversiktlig startmeny hvor det er bred tilgang på apper og strømmetjenester – inkludert Sonys egen Sony Pictures Core.

Sony har også forsøkt å beholde sin egen identitet, med spesielle popup-menyer og «quick settings» hvor du kan endre bilde og lydinnstillinger. Du kan også lagre bestemte innstillinger til vanlig TV-titting, film og PS5-spilling.

Samtidig føles brukeropplevelsen litt kaotisk iblant, da det blir mange ulike menyoppsett å forholde seg til. Sony tilbyr et hav av innstillingsmuligheter for avanserte brukere, men kunne sikkert ha forenklet grunninnstillingene for vanlige TV-seere en smule. Her har de litt å lære av Samsungs One UI grensesnitt.

Greie tilkoblingsmuligheter

Den kanskje største missen i forhold til konkurrentene er at Sony har unnlatt å oppgradere HDMI-chipsettet sitt. Akkurat som på forgjengeren Bravia 9 er det nemlig bare to av fire HDMI-innganger som har full båndbredde til 4K/120Hz. Den ene av disse to portene fungerer også som HDMI eARC lydutgang til en eventuell lydplanke. I så fall har du bare en inngang ledig til for eksempel en spillkonsoll med 120Hz. Her er altså begrenset adgang for tilkobling av avanserte videokilder.

Om dette er et stort savn, kommer helt an på bruksområdet. I våre øyne er det imidlertid skuffende at Sony ikke følger trenden og oppgraderer til fire HDMI 2.1 med 120 Hz – spesielt på en high-end modell som dette.

Rent bortsett fra det, er Sony Bravia 9 II godt tilrettelagt for gaming med PS5 og andre spillmaskiner. Her finnes en egen spillmodus med lav forsinkelse samt støtte for ulike typer VRR.

Formatstøtten er god, men ikke nødvendigvis klasseledende: Bravia 9 II støtter Dolby Vision, men Sony har ikke tatt seg bryet med å oppdatere til den kommende Dolby Vision 2-standarden. Heller ikke det konkurrerende HDR10+ Advanced formatet.

Målinger: Ekstrem lysstyrke kombinert med presis lokal dimming

Det er alltid spennende når en ny skjermteknologi skal på testbenken. Sonys True RGB-baklys lover ikke bare høyere lysstyrke, men også mer presis lokal dimming og et bredere fargespekter enn tradisjonelle MiniLED-skjermer. Derfor var vi spente på om målingene ville underbygge de høye forventningene.

De første SDR-målingene i Professional-modus viste en god gråskala og høy fargepresisjon allerede fra fabrikk. Som vanlig kan en profesjonell kalibrering hente ut de aller siste prosentene for den som ønsker maksimal nøyaktighet, men utgangspunktet er bra.

Det er imidlertid når HDR-signalet slippes løs at Sony Bravia 9 II virkelig viser hva den er god for.

Vi målte hele 4300 nits i et 10% HDR-vindu, samtidig som skjermen leverte godt over 1000 nits over hele bildeflaten(100%). Det er blant de høyeste lysstyrkeverdiene vi har registrert, og betydelig høyere enn Samsung R95H.

Og det er ikke bare i hvitt lys at lysstyrken er kraftig. Primær- og sekundærfargene er nesten like høye, noe som gir et enormt fargevolum og gjør at HDR-materiale beholder både intensitet og nyanser selv i de aller lyseste partiene av bildet.

Den lokale dimmingen er også svært presis. Sony består våre mest krevende kontrasttester med glans, der fargerike fyrverkeri og små lyspunkter mot bekmørk bakgrunn gjengis med minimal «blooming» eller glorieeffekt. Det tyder på at panelet, baklyset og bildebehandlingen er veldig godt i synk med hverandre.

OLED har fortsatt en liten fordel når hvert enkelt lyspunkt skal gjengis helt isolert mot kullsvart bakgrunn. Men forskjellen er blitt overraskende liten. Hadde vi ikke visst hva som skjulte seg bak panelet, kunne vi lett ha tatt Sony Bravia 9 II for en OLED – bare med vesentlig høyere lysstyrke.

Sony Bravia 9 II leverer HDR i referanseklassen

Sony Bravia 9 II vs. Samsung R95H. (Foto: Audun Hage)Målinger og objektive tester selvsagt viktig, men tross alt er det bildeopplevelsen som teller – da vet du om du har fått valuta for pengene.

Med Bravia 9 II trenger man ikke frykte noe, for her er det bildeopplevelse i bøttevis. Er du av den lett sentimentale typen anbefaler vi å ha en serviett eller to tilgjengelig når du snurrer film på denne skjermen, for bildekvaliteten kan være magisk levende og naturtro.

Det skal sies at Sony-skjermen vokser med innholdet som vises. Å se vanlig film og TV i SDR-format på denne skjermen føles litt kjedelig, nesten blir litt som å kjøre en formel 1-bil i rushtrafikken. Bildekvaliteten er velbalansert, med utmerket oppskalering og glatte bevegelser, men virker som den går litt på tomgang.

Det er først når HDR-film står på menyen, at Bravia 9 II får vise hva den er god for.

I det siste har vi latt oss engasjere av de remastrede Rocky-filmene (tilgjengelig på Netflix i 4K og Dolby Vision), og vi har vel sjelden sett Sylvester Stallone sprekere enn her.

 

Du skal ikke tukle for mye med filmklassikere som dette, men med Bravia 9 II ser remastringen rett og slett fantastisk ut. Når du ser Rocky Balboa hamre løs på Ivan Drago (Dolph Lundgren) i HDR-format, settes følelsene i kok!

Sony-skjermen gjengir treningstimene og boksekampene på mesterlig vis: Flere av scenene med atletene i ringen er på mørk bakgrunn, og kontrasten er virkelig formidabel – bokserne kommer ikke ut av skjermen som med ekte 3D, men nesten.

Lysstyrken er kjempesterk i de områdene som kreves, men samtidig nøyaktig dempet i den mørkere delen av bildet. Og selv under hurtige bevegelser, klipp og sceneskifter er det ikke antydning til etterslep fra baklyset.

Bravia 9 II har en særdeles frisk fargegjengivelse der de røde og blå kulørene på boksehansker, shorts, og amerikanske flagg gjengis tydelig uten å bli overdreven. Sony-skjermen er hele tiden veldig tro mot originalen.

Sony har også lykkes overraskende godt med skjermfilteret de har valgt til Bravia 9 II. Den gir en god balanse ved å diffusere ut refleksjoner, samtidig som den bevarer glansen i mørke partier og farger. Her kan Samsung R95H virke litt flat til tider, avhengig av hvordan lyset treffer skjermen.

Lydkvalitet

Sony har også gjort seg flid med lydgjengivelsen på toppmodellen. Lydgjengivelsen er akkurat som bildekvaliteten: ren, usminket og dynamisk presis.

Spesielt stemmer og musikk kommer glassklart ut, med en distinkt og finkornet diskantgjengivelse. Sonys sidemonterte Beam Tweeters gjør sitt for å heve lydbildet og gjør det bredere.

Sony kunne godt ha servert en enda kraftigere bass. Men det går an å justere lyden både ved hjelp av mikrofon-kalibrering og EQ-innstillinger.

Vi anbefaler likevel å koble TV-en til et separat lydanlegg, og her finnes flere muligheter. Sony lar deg for eksempel koble trådløse Sony-bakhøyttalere og subwoofer til TV-en via finessen Direct Connect. Med TV-ens egne høyttalere som senter- og frontkanaler

En annen og kanskje bedre mulighet er å koble til en lydplanke – for eksempel det nye Bravia Trio lydsystemet.

Konklusjon

Sony Bravia 9 II kan gå inn i historiebøkene som en av de beste TV-ene Sony har laget, og er et strålende eksempel på hva Sony kan oppnå når de legger kreftene i det.

Bravia 9 II leverer klasseledende bildekvalitet med en spektakulær lysstyrke som samtidig er godt kontrollert med presis lokal dimming og glimrende svartnivå. Bildebehandlingen er i Sony-stil svært nøyaktig og tro mot originalen. Vanlig SDR-innhold ser utmerket ut, men det er HDR-innhold som får denne TV-en til å skinne.

I sammenligning med Samsung R95H, som også er en skjerm i high-end klassen er det til tider vanskelig å kåre en klar vinner, men hvis vi måtte velge basert på bildekvalitet, ville vi nok foretrekke Sony-skjermen for sin presise og råsterke kontrast.

Vi kunne ønske at Sony hadde gjort en like grundig jobb med brukergrensesnittet som med bildekvaliteten, og ikke minst at de ga oss fire fullverdige HDMI-innganger på en toppmodell som dette. Bortsett fra det, står nok Sony Bravia 9 II igjen som en av de aller beste TV-ene når vi skal gjøre opp status for 2026.