TEST: Sonus faber Olympica III G3

Før Sonus faber lanserte tredje generasjon av Olympica-serien, kom tilbudet om å teste et par i den nye G3-serien. På det tidspunktet visste jeg ikke noe mer om høyttalerne enn det jeg kunne lese i en kort PDF. Men det var nok til at jeg ryddet timeplanen for å få tid til en test i den hektiske tiden før ‘alle’ skal på ferie.

De små bildene i PDF-en pirret nysgjerrigheten. Et nytt design som likevel var umiskjennelig Sonus faber. Med nye elementer, deriblant Camelia mellomtonen med den hvite membranen. Hentet fra flaggskipet Suprema. Fra øverste hylle altså. Det så selvsagt helt makeløst spennende ut. 

Men noen ganger nytter det ikke å bare se på bildene. Man må se, føle, og ikke minst høre høyttalerne.

Så med fare for å foregripe begivenhetenes gang, de nye Sonus faber Olympica III G3, ser ikke bare smashing ut. De spiller fabelaktig godt også.

G3-serien finnes i en lys valnøttfinér, med markert struktur i fineren som vi kjenner fra Stradivari G2-høyttaleren, og en mørk nærmest burgunder wenge-farge. Begge med mattlakkerte detaljer i aluminium, Sonus fabers velkjente grill med stoffstrenger som er spent opp vertikalt, og den klassiske luttformen vi kjenner blant annet fra første generasjon Olympica.

Sonus faber Olympica III G3

I den nye serien er det bare to gulvstående modeller, Olympica III G3, og den større Olympica V G3. Det er også en lekker stativhøyttaler i serien, kalt Olympica I G3, en senterhøyttaler som kalles Olympica Center Channel G3, og en vegghøyttaler kalt Olympica Wall G3. Man kan med andre ord rigge til et surroundoppsett med Olympica-høyttalere, med senter- og bakhøyttalere. 

Camelia er en markant forbedring

Alle høyttalerne i G3-generasjonen har fått Sonus fabers nye Camelia-element, som vi kjenner fra testen av Sonetto G2. Det hvite elementet bruker en papirfibermembran med en faseplugg foran med en Damping Ring bak når det fungerer som mellomtoneelement, og uten når det er mellomtone- og basselement. Som i Olympica I G3 og Wall G3.

Det spesielle elementet med den hvite membranen er inspirert av kameliablomstens form og ble først utviklet for Suprema. Sonus faber mener at den spesielle formen reduserer resonanser og gir en jevnere spredning av lydbølgene. Fasepluggens jobb er å optimalisere luftstrømmen rundt elementet, redusere turbulens og gi lyden en mer uniform spredning.

Det man ikke ser, er baksiden av elementene. I G3-serien er det bakre chassiset designet helt på nytt, for å oppnå optimal strukturell stivhet, og en så uhindret luftgjennomstrømming bak elementene som mulig. Sonus faber sier at det nye chassiset demper resonanser mye bedre og med elementene montert på braketter i massiv aluminium, minimeres overføring av resonanser og vibrasjoner mellom elementene og kabinettet.

Innerkabinett i kork demper resonanser

I Olympica III G3 og Olympica V G3, er mellomtone- og diskantelementene plassert i et lukket innerkabinett med en spesialutviklet struktur basert på naturlig kork. Det samme er gjort de gulvstående utgavene av Sonetto G2-generasjonen, og i den bittelille Concertino G4. Den spesielle utformingen på innerkabinettet er ikke tilfeldig. Sonus faber har brukt omfattende simuleringer, og mener at det har ført til at korken gir høyere oppløsning, bedre kontroll og en mer naturlig gjengivelse av stemmer og instrumenter.

Mens Camelia-elemetet er relativt nytt, er diskanten den velkjente Arrow Point DAD (Dampet Apex Dome). Som har en klassisk domediskant i vevd silke, med en ring radiator ytterst og en pilformet spredelinse foran. 

De nye basselementene på 16,5 cm bruker også en stiv papirfibermembran, og alt dette er montert i et kabinett i et trelaminat som er limt under høyt trykk. Den avrundede formen kjenner vi fra tidligere generasjoner Olympica, og den bidrar til stivheten i kabinettet, og hjelper til med å redusere stående bølger og resonanser. På innsiden av kabinettene er interne avstivninger, med aluminium topp- og bunnplater, og en vertikal metall-avstivning i bakkant.

Olympica III G3 har fått et forbedret delefilterdesign kalt Phase Coherent, hentet fra flaggskipet Suprema, og den mindre Amati Supreme. 

Høyttaleren har delefrekvenser på 365 Hz og 2460 Hz, og frekvensresponsen er oppgitt til 42 – 40.000 Hz (-3 dB). Følsomheten er oppgitt til 90 dB, og nominell impedans til 4 Ohm. Som i teorien betyr at høyttaleren er en enkel last for en forsterker, men vår erfaring er at Sonus fabers større høyttalere trives med kraftige forsterkere. Det viste seg å gjelde for Olympica III G3 også.

Vakker klangkarakter og en overraskende dynamikk  

Det heter seg at Olympica G3 er inspirert av Vicenzas vakre Teatro Olimpico, og hvis man har vært der, er det lett å se hvorfor. Et par Olympica G3 hadde slett ikke sett malplassert ut i den historiske bygningen, som ble Andrea Palladio sitt siste verk og stod ferdig i 1585. 

Man kan bare spekulere i hvordan akustikken der hadde behandlet høyttalerne, men i vårt testrom lød Olympica III G3, svært overbevisende. Den første uken delte de scene med en annen Sonus Faber høyttaler, de enestående vakre Serafino Homage G2, som stiller i den øverste divisjonen, men til vår store overraskelse og store glede, var forskjellene mellom de to parene mindre enn man skulle tro. De litt større Serafino Homage G2 går dypere i bassen, og har merkbart mer vekt på lavere frekvenser, men bortsett fra det lød Olympica III G3 nærmest som en kopi av den dyrere høyttaleren. 

Man blir ikke grepet tak i på samme måte som et par Audiovector Trapeze Ri gjør. Sonus Faber høyttalerne engasjerer på en helt annen måte. Se for deg en ulastelig antrukket italiensk herre, som plutselig bryter ut i en arie som gir øyeblikkelig gåsehud. Der har du Olympica III G3. Den spiller musikk på en annen måte. Et par B&W 803 D4 fyller testrommet med et stort og varmt lydbilde, i Olympica III G3 får man i stedet et åpnere lydbilde med større detaljrikdom og raffinement. 

Musikken flyter lettere og man sitter bare og koser seg, men så med ett smeller høyttalerne til. Slagverket på Dave Brubeck kvartetts klassiker Take Five, lød overbevisende og dynamisk. Med en Hegel H400 koblet til høyttalerne, sparket de fire basselementene godt i fra, og høyttalerne får enkelt fram de dypere tonene fra Joe Morellos slagverk. 

Klaveropptakene med Leif Ove Andsnes fra albumet Horizons, lød skarpt og fokusert med en fenomenalt rask transientdynamikk. Når jeg byttet til Audio Research I/70 med KT120-rør, fikk høyttalernes klang i bassen mer tilstedeværelse. Det merket jeg også på Willy DeVilles Spanish Harlem. Med Audio Research-forsterkeren fremkalte høyttalerne mer av atmosfæren på opptaket, og vokalen fikk mer dybde.

En runde med Arcam SA45, viste at høyttalerne trives på ulike forsterkere, enten det er rør, klasse AB eller Class G som driver høyttalerne. 

Audio Research-forsterkerenes oppgitte effekt på 70 W ga åpenbart ingen begrensninger i lydkvalitet, men Hegel-forsterkeren hadde bedre kontroll på bassen når jeg dro opp volumet, på You And I med Filur, Pernille Rosendal og Trentemøller. 

Som mange Sonus faber modeller før denne, peker også her klangbalansen mot et varmere sted. Men samtidig merker jeg at det er mer detaljer i lydbildet, og mellomtonen lyder hørbart åpnere og luftigere. Jeg merket det samme på Sonetto G2, så det er åpenbart at Sonus faber har lykkes med den nye Camelia mellomtonen.

Klangen fra klaveret under Tord Gustavsen med meget disiplinerte berøringer av tangentene på albumet Being There, er nesten som hvisking, og det er nesten ikke dynamikk i spillet. Det kan fort bli kjedelig, men høyttalerne får enkelt fram de små klangnyansene som ellers ikke er så lett å høre på dårligere høyttalere. På sporene hvor Harald Johnsens kontrabass og Jarle Vespestads trommer er mer fremtredende, viser høyttalerne hvor gode de er på dynamisk kontrast. Mye bedre enn forrige generasjon, og det merkes godt blant annet på Vespestads enestående raffinerte spill.

Olympica III G3 egner seg ikke bare til forsiktig triojazz, de er så mye endret på så mange viktige områder enn forgjengeren, at de er blitt enda mer allroundvennlige. Den ekstremt gode dynamiske kontakten, spesielt i bassen, gir pop og rock den vekten den fortjener, og den nye mellomtonen gir blant annet vokaler en mye større scene å stå på. 

De går ikke like dypt i bassen som de dyrere Serafino Homage G2, og det smeller ikke like mye på lave frekvenser som det gjør i et par Trapeze Ri, men de spiller med innlevelse og raffinement på en måte som bare de beste høyttalerne får til. 

Konklusjon

Sonus faber Olympica III G3 høyttalere imponerer med sitt nye Camelia mellomtoneelement, inspirert av flaggskipet Suprema. De har et nytt bakre chassisdesign for optimal luftgjennomstrømming og et innerkabinett i kork for redusert resonans. Høyttalerne leverer en vakker klangkarakter, overraskende dynamikk og er allsidige nok til å håndtere ulike musikksjangre. Det er ikke mye å sette fingeren på her, bortsett fra at du vil få veldig lyst til å stryke håndflaten over den fine fineren på de luttformede høyttalerne.