TEST: Audio Research I70

Noen ganger hender det at jeg savner et testprodukt så mye at jeg vurderer å åpne sparegrisen. Det skjedde etter at jeg leverte tilbake den fantastiske integrerte forsterkeren fra Audio Research, en 50-watter med fire 6550-rør og et lydbilde som sjarmerte meg i senk.

Den integrerte forsterkeren manglet bare én ting, mer kraft, og det var nok grunnen til at det ikke ble et kjøp den gangen. Men nå frister Audio Research med en kraftigere integrert forsterker: I/70. Som er en 70-watter med to KT120-rør per kanal, og denne har den ekstra kraften jeg tidvis savnet i I/50.

Ikke for det, jeg hadde levd lykkelig med en I/50, men i min jobb ville en kraftigere versjon vært mer anvendelig. I/70 er ikke bare en kraftigere versjon av I/50, i samme design og med muligheten for å sette inn en phono- og en DAC-modul. Den er også utstyrt med automatisk justering av bias til rørene, og kan leveres i en versjon med DAC-modul og phonotrinnet for MM- og MC-pickuper ferdig montert.

Her er også hodetelefonforsterkeren drevet med rør, de analoge inngangene består av XLR balansert og to ubalanserte RCA-innganger. Interessant nok har I/70 også Bluetooth, for all enkelhets skyld, men de fleste vil nok foretrekke å koble en streamer til forsterkeren direkte, eller via en av DAC-modulens digitale innganger.

Audio Research I70

Den nye I/70 er håndlaget av Audio Research i Minnesota, og det følger med et signert ark som bekrefter at forsterkeren er testet og målt, og at den har bestått Warren Gehls lyttetest før den pakkes ned. Warren Gehl hos Audio Research lyttetester nemlig hvert eneste produkt før det forlater fabrikken. Bare se etter initialene WG når du pakker opp en Audio Research forsterker.

I/70 har det samme stilrene kabinettet som I/50 fra 2022 og etterfølgeren I/55. Designet har hentet inspirasjon fra flaggskipet REF 330M, med solide aluminiumsprofiler på topp og bunn, og et transformator-kabinett som skjuler de samme transformatorene som brukes på den legendariske effektforsterkeren Reference 75.

Tre 6922-rør utgjør den vesentlige delen av inngangstrinnet, og forsterkeren har trinnvis volumregulering i 75-steg, som man kan følge på de små Lexie-rørene mellom inngangvelgeren og volumkontrollen. De to Lexie-rørene viser også valgt inngang, også når en eller begge modulene er montert.

DAC-modul og phonotrinn

Man kan som nevnt kjøpe en I/70 uten noen av tilleggsmodulene. Eventuelt legge til den av modulene man kanskje har behov for. Jeg kan tenke meg at noen kanskje ønsker seg en DAC-modul. Om ikke annet så for å koble tv-lyden til anlegget.

Men DAC-modulen som er basert på AKMs 32-bits Velvet Sound Chip, støtter naturligvis høyoppløst lyd og via USB 2.0-inngangen støtter den opp til 384 kHz PCM og DSD-filer. Den koaksiale inngangen støtter opp til 24 bit/192 kHz, mens den optiske støtter 24 bit/48 kHz. Her er man altså godt dekket, uansett hvilken strømmeløsning man har valgt.

Phono-modulen er mer påkostet enn den man kunne få til en I/50. Her er det støtte både for Moving Magnet (MM) og Moving Coil (MC) pickuper. Med fjernkontrollen kan man tilpasse gain, og impedans for MC-pickuper, i fire trinn fra 50 til 1000 Ohm.

Hver av modulene utgjør en ekstra kostnad på cirka 10.000 stykket.

Høyttalerterminalene har egne kontakter for 4 og 8 ohms høyttalerbelastning. Og som jeg alltid sier, prøv selv, for mange såkalte 8 ohms høyttalere, lyder faktisk best fra 4 ohms utgangene. Og vice versa. Forsterkeren har også pre out på baksiden, for tilkobling av subwoofer, eller en separat effektforsterker.

Kraftfull klang 

De første ukene spilte jeg på våre referanse kompakthøyttalere, Dynaudio Contour 20 Black Edition. Som er enkle å drive, og I/70 hadde heller ingen problemer med å styre høyttalerne, selv når jeg spilte høyt.

Sammen skapte de et stort lydbilde med en nydelig varm og svært tiltalende klang. Salige Monica Zetterlund lød så nært at man skulle tro hun hadde gjenoppstått, og Jan Gunnar Hoffs album Polarity på vinyl, lød åpent, dynamisk, og støyfritt med forsterkerens innebyggede phonotrinn.

Det er selvsagt mer kraft og kontroll i en Hegel H600, men den har ikke Audio Research-forsterkerens bokstavelig talt, glødende klang. Klaver, kontrabass og vokaler får mer kropp  og dybde med Audio Research-forsterkeren, men Hegel-forsterkeren presenterer musikken med større grad av innsikt, detaljer, og luftighet. Særlig i diskanten.

En integrert strømmeforsterker som McIntosh MSA5500, er en slags mellomting mellom de to, men den lyder merkelig nok ikke noe særlig kraftigere enn Audio Research-forsterkeren. Det gjør heller ikke en Octave V 70 Class A – også med rør, som stiller i samme prisklasse – og kan utstyres med phonomodul (men ikke DAC-modul).

For I/70 lyder temmelig potent, og har god dynamisk kontrast. Selv om den ikke er like gnistrende som på en Hegel H400/600, er de dynamiske transientene kjappe og godt kontrollerte, og klassikere som Dave Brubecks Take Five, gjengis med overbevisende kraft.

Mer komplekse verker, som Scarlattis sonate K406 i c-dur, er praktfullt oppløst og svært godt fokusert. Strykere klinger med mer varme og klangen oppleves som naturlig. Det er aldri ullent, innelukket, eller mørkt, heller ikke på Ella og Louis Can’t We Be Friends. En duett hvor forsterkeren får vist hvor fantastisk den gjengir vokaler. Fitzgeralds fløyelsmyke vokal lyder naurløst varm, og Armstrongs raspende vokal er akkurat som man forventer, tydelig til stede i rommet.

Det merkes også at I/70 er kraftigere enn I/50. Bassen på Kari Bremnes Spor er langt mer potent, og rytmen er fastere og mer kontrollert med en I/70. Bassen går ikke veldig dypt, og på de store gulvstående Sonus faber Serafino Homage G2, ‘fyller’ ikke forsterkeren på med like mye dypbass som for eksempel en Gryphon Diablo 333. Skulle bare mangle, kan man innvende – prisen og effekten tatt i betraktning, men en Arcam SA45 til halve prisen, leverer mer rekkevidde i bassen.

Det er trolig ikke noe målgruppen for en I /70 bryr seg nevneverdig om. En forsterker som denne har med vakuumrør og muligheten for DAC- og phonotrinn, en fot i begge verdener. Man kan koble til en Wiim-streamer, og en godt utstyrt platespiller, og få en klang som hverken Gryphon eller Arcam er i nærheten av. Og dét er hele poenget med en I/70.

Den løfter musikken ut av den hermetiske boksen, og gjengir den med uanstrengt letthet, og instrumenter lyder organiske snarere enn ‘digitale’. Selv den komplekse dynamikken i Safri Duos Samb-Adagio, gjengis med et skarpt fokus og god dynamisk kontroll. Musikken flyter som en strøm av noter, ikke enere og nuller, og man glemmer raskt at det er innspilt musikk man lytter til.

Konklusjon

Audio Research I/70 er en kraftigere integrert forsterker enn forgjengeren I/50, med 70 watt per kanal og KT120-rør. Den har tilleggsmoduler for DAC og phono, Bluetooth, og rørdrevet hodetelefonforsterker. Forsterkeren leverer en varm og naturlig klang, med god dynamisk kontrast og kontroll, spesielt med kompakte høyttalere. Den kan leveres uten tilleggsmoduler for DAC og phono, for de som enten ikke trenger det, eller har det fra før.  I/70 er et meget vellydende alternativ til mange kraftigere transistorforsterkere, og det er ikke veldig mange integrerte rørforsterkere i denne klassen å velge blant. Uansett om man velger en I/70 med eller uten DAC- eller phonomoduler, ender man opp med en forsterker som vil gi musikkelskeren årevis med velbehag og glede. Til og med hodetelefonutgangen er skikkelig gjennomført her.