Hver høyttaler har en 6,5’’ mellomtonebass og en diskant av aluminium og magnesium, bekledd med keramikk. Dette for å gi en kjapp og ufarget gjengivelse av diskanten.

Høyttalerne er litt store, 35 cm høye og 25 cm dype, og kan være vriene å få plass til i bokhylla. Og de låter da også best på et par gode stativer, men med bassporten foran i stedet for bak, er det ikke fullt så farlig hvor høyttalerne plasseres i forhold til bakveggen, og lydmessig kan de fungere bedre i en bokhylle enn mange andre høyttalere.

Lydkvaliteten
Justin Timberlake låter virkelig kult med B2-ene. Kjappe og velfokuserte trommerytmer, med en klar og tydelig bassgang. Diskanten er luftig og oppløst, og lydbildet er ganske stort, med plass mellom hvert instrument. Justins lyse sangstemme markeres bra, og det hele er svært så innbydende. Det eneste er at det øvre bassområdet er litt i overkant, slik at det tar fokus fra nedre mellomtone. Det er ikke at nedre mellomtone låter grøtete, ikke i det hele tatt. Men man tenker ikke så mye over det området, fordi man hele tiden sitter og hører på bassen.

Sarah McLachlan er samme greia, men her er det ikke like saftig bass på opptaket, så høyttalerne trives mye bedre med denne musikken. En rolig ballade med piano, uforvrengt el-gitar, bass og vispetromming, er tydelig fin kost for Monitor Audio. Ikke for det, høyttalerne takler det meste med stor overbevisning. Helt nøytrale er de ikke, men det gjør ikke noe. Høyttalerne engasjerer uansett musikkstil, og de er enkle å ha med å gjøre hva elektronikk angår. Men en bokhyllehøyttaler, det er ikke B2.

Også i denne testen:

seks kompakthøyttalere