Danmark er et høyttalerland, og når Nordic Hi-Fi, Purifi og HiFi Klubben slår pjaltene sammen under navnet Radiant Acoustics, er det grunn til å spisse ørene. Vi har tidligere testet kompakthøyttaleren Clarity 6.2 som imponerte med sin nøkterne renhet, og den skoeskelille, tungdrevne Clarity 4.2. Nå er turen kommet til det nyanserte flaggskipet.
Radiant Acoustics Clarity 66 er en fullvoksen gulvhøyttaler som er den foreløpige kulminasjonen på det unge selskapets produksjon: solide dynamiske ressurser, dyp bass, og forvrengning så lav at den nærmer seg de tallene vi er vant til å se på dataarkene til forsterkere. Prisen plasserer dem solid i high-end-segmentet, men klarer de å levere den autoriteten man forventer i denne vektklassen?
Fjellkjeder og gigantiske pusterør
Når man ser bestykningen, fristes man til å tro at Peter Lyngdorf har hatt det store sjekkheftet fremme på Purifis varelager. Men når man eier butikkene selv, er det jo ingen grunn til å gå til fremmede. Clarity 66 er bestykket med to identiske 6,5” Purifi Ushindi bass/mellomtoneenheter. Enhetene er lett gjenkjennelige på sitt kantoppheng som mest av alt ligner et tverrsnitt av Alpene. Denne mildest talt karakteristiske designen er et patentert triks for å holde forvrengningen nede, selv når membranen tar seg noen enorme svingninger.

I stedet for en 2,5-veis-konstruksjon hvor den nederste bassenheten kuttes ved en lavere frekvens, er de to Ushindi-bassene parallelforbundne og dekker det samme toneområdet hele veien opp til diskantenheten. Det er ikke for å spare på de dyre delefilterkomponentene, men et bevisst valg. Utfasingen mellom de to enhetene gir en lav spredning i det vertikale området som begrenser refleksjoner fra gulv og tak.
For å nå ned i den kjellerdype delen av bassområdet – og spesifikasjonene lover imponerende 24 Hz – assisteres enhetene av et bassreflekssystem. Å uforme bassporten aerodynamisk for å unngå turbulens og pustelyder er for så vidt ikke noe nytt; det gjør de fleste seriøse produsentene i dag. Oftest under et oppfinnsomt, varemerkeregistrert navn.
Hos Radiant Acoustics heter porten Superflare. Men porten skiller seg fra mengden ved sine rett ut sagt abnorme proporsjoner. Det er ganske enkelt den største bassrefleksporten undertegnede noensinne har sett på en ikke-profesjonell høyttaler. Dimensjonene gir imidlertid mening: Skal man flytte enorme luftmengder lynraskt og med minimal turbulens og støy, duger det ikke å la høyttaleren trekke pusten gjennom et sugerør.

I toppen av frekvensområdet finner vi den samme helt symmetriske AMT-diskanten med waveguide som også satt i Clarity 6.2. Og nettopp fordi Clarity 66 går stikk imot trenden med komplekse multi-driver-konstruksjoner og i stedet er et ekte 2-veis-system, bevares en høy fasekoherens og en sømløs overgang mellom enhetene.
Dødt som en hageflis
Kabinettet reflekterer samme kompromissløse ingeniørtilgang som den akustiske designen. Selve kassen er bygget av stivt 21 mm MDF og dempet internt med avansert iCell-demping.
For å fjerne selv den minste tendensen til resonans er frontbaffelen laget av en 15 mm tykk CNC-frest aluminiumsplate, og ifølge spesifikasjonene forankres enhetenes motorsystem med innvendige skapstenger direkte inn i baffelen.

Banker man på siden av den 40 kilo tunge konstruksjonen, er resultatet nesten like lyddødt som hvis man prøver å banke på en hageflis. Der er med andre ord lagt opp til en gjengivelse hvor det utelukkende er høyttalerenhetene som setter luften i bevegelse – og ikke kabinettet.
Et nypusset vindu til musikken
Som alt annet som bærer Peter Lyngdorfs usynlige signatur, er lyden først og fremst ren og klar. Det skulle da også bare mangle når serien er døpt «Clarity».
Radiant Acoustics Clarity 66 gir opplevelsen av å lytte gjennom et åpent – eller i hvert fall nypusset – vindu direkte inn i opptaksrommet.
Høyttalerne klarer både å vokse og krympe med oppgavene. På Telarc-utgaven av Banditten-Galop vokser lydbildet til enorme proporsjoner, og man kan tydelig fornemme det enorme, dype rommet i Cincinnatis konsertsal, akkurat som det var før den ble ombygget til en mindre størrelse. Det er en grad av romlig informasjon man sjelden møter. På den andre siden klarer de å krympe og formidle den helt tette, intime stemningen på små scener, hvor atmosfæren er fortettet og instrumentene står knivskarpt plassert.

Den fulle pakken krever sin plass
Der de kompakte 6.2- og 4.2-modellene leverte en bass som på nesten naturstridig vis snøt fysikkens lover i små kabinetter, får du her den fulle pakken. Frekvensområdet går ganske enkelt hele veien ned i kjelleren for å levere en voldsom bassdybde som kan flytte luft hele veien. Det stiller krav til omgivelsene. I en vanlig enebolig (for slett ikke å snakke om hus i flere etasjer!) kan det raskt bli for mye av det gode, da de massive luftmengdene som de to Purifi-enhetene og Superflare-porten blåser ut, ubønnhørlig anslår stuens romresonanser.
Her er romkorreksjon ikke bare en luksus – det er en nødvendighet. Vår testmakker, NAD M33 V2, kom til unnsetning med Dirac Live. Med en rask oppmåling og korreksjon slått på, falt brikkene på plass. Systemet identifiserte og fjernet spesielt en voldsom 18 dB romresonans ved 28 Hz! Etter det ble bassen strammet opp fra å være en buldrende maktdemonstrasjon til å være et tørt, fysisk trykk i brystkassen som fulgte rytmen med ekstrem presisjon og etterlot full plass til en krystallklar mellomtone.
Kirurgi og orkesterbrøl
Jeg bruker ofte Disturbeds coverutgave av The Sound of Silence som stresstest. Det kan bringe mange høyttalere og forsterkere på glattisen når de på samme tid skal håndtere orkestercrescendo og en sprø akustisk gitar. Der den minste kompakthøyttaleren i serien, Clarity 4.2, hadde vanskelig for å skille klangene fra orkesteret, trekker Clarity 66 bare lett på aluminiumskuldrene.
Når klimaks kommer og David Draimans stemme vrenges ut over scenen, er oversikten total. Med 2 x 380 watt fra NAD M33 V2 i ryggen blir dynamikken levert med en nesten skremmende letthet uten skyggen av kompresjon eller forvrengning.
Dette oversikten gjelder også den kirurgiske presisjonen i mellomtonen. Setter man på Philip Glass’ Koyaanisqatsi, er det lekende lett å skille de enkelte sangerne i koret fremfor bare å høre en massiv mur av lyd. Samtidig får den abnorme Superflare-porten lov til å bevise sin berettigelse når kirkeorglet ruller seg ut og masserer innvollene med ekte fysisk tyngde.
Hvor mye luft som kan flyttes, kan testes med Why so Serious fra lydsporet til Batman-filmen The Dark Knight, hvor en pulserende dypbasstone får de fleste høyttalere til å gå på kompromiss. Men ikke her.

Det understreker høyttalernes kanskje mest markante egenskap: Den nakne ærligheten. På fremragende live-opptak som I’m Confessin’ fra Jazz at the Pawnshop står jazzklubben Stampens intime akustikk, bakgrunnsstøyen og romfornemmelsen frem med nesten uhyggelig realisme. Men det betyr også at hvis du setter på en flat poplåt, kvitterer Clarity 66 med å få det til å låte akkurat like fryktelig som det er mikset.

Hva du vil lytte til på det anlegget du har, er naturligvis ditt eget valg. Men hvis du setter på en høykomprimert poplåt, kan du nesten fornemme Peter Lyngdorfs hoderisting. Ved siden av å være hi-fi-produsent har Lyngdorf ført en mangeårig krig mot overdreven kompresjon under musikkinnspilling – The Loudness Wars.
Konkurrenter
Det er nærliggende å sammenligne med DALI Epikore 3. DALI-ene er en anelse dyrere, men de to høyttalerne er veldig forskjellige dyr. Ingen av dem kan beskyldes for å farge lyden, men Clarity 66 er klart den mest nakne og nådeløst avslørende av de to. Også når den i praksis er en hel oktav dypere i kjelleren. Epikore 3 er til gjengjeld mer sjarmerende og fokuserer i høyere grad på å formidle stemningen – og så betaler man utvilsomt også en del av prisen for den svært overdådige finishen.
Der finnes naturligvis mer eksklusive high-end-høyttalere som kan gi Radiant Acoustics Clarity 66 kamp til – og over – streken. Men så koster de også deretter. Målt etter high-end-målestokk er Clarity 66 nemlig billig, og man får virkelig mye high-end for pengene.

Konklusjon
Radiant Acoustics Clarity 66 er en kompromissløs maktdemonstrasjon av dansk ingeniørkunst. Den leverer et gigantisk forvrengningsfritt lydbilde med en autoritet som normalt koster det dobbelte. Hvis du leter etter en høyttaler som stryker musikken med hårene, må du lete videre. Clarity 66 serverer sannheten rått og usøtet. Det krever sin forsterker og romkorreksjon å tøyle den, men har du orden på det, får du en ekte high-end-opplevelse til en pris som må kalles et røverkjøp i denne klassen.



