TEST: Eltax Monitor III Neo Active BT

Det er nesten litt sjarmerende med et modellnavn som prøver så hardt: Eltax Monitor III Neo Active BT.

Bak det imponerende navnet skjuler det seg noe mer jordnært – et par kompakte bokhyllehøyttalere, der den ene har fått et komplett stereoanlegg skrudd inn i bakplata.

Familien har vi møtt før. For fem år siden var den passive Eltax Monitor III med i en gruppetest av billige bokhyllehøyttalere, der den i et felt med langt dyrere høyttalere fikk rosende omtale.

Neo-generasjonen, som fortsatt primært består av passive høyttalere, har fått et ansiktsløft, og delefiltrene er finpusset. Men testmodellen skiller seg ut ved å være et fullstendig anlegg i seg selv.

Aktiv er et stort ord

Et forbehold først, for til tross for navnet er Eltax Monitor III Neo Active BT ikke en aktiv høyttaler i ordets rette forstand. En ekte aktiv høyttaler har en forsterker per frekvensområde og deler signalet elektronisk før det når forsterkerne.

Her sitter det én forsterker på 2 x 50 watt i klasse D i den venstre kassa, og den driver et helt vanlig passivt delefilter, som skiller bass/mellomtone fra diskant ved 3 100 Hz med 12 dB per oktav.

Den høyre høyttaleren får sitt ferdig forsterkede signal gjennom tre meter høyttalerkabel og er innvendig identisk med en passiv modell.

Det er ikke ment som kritikk. For det er en fornuftig prioritering. Og for målgruppen vil forskjellen sannsynligvis være likegyldig. Pengene til en ekstra forsterkerkanal og litt DSP måtte vært tatt fra noe annet i konstruksjonen.

Til gjengjeld forklarer det en pussighet i databladet: Eltax oppgir både følsomhet (88 dB/1 W/1 m) og nominell impedans (6–8 ohm). Det er tall som bare sier noe om en passiv høyttaler. Kabinett og elementer deles med resten av Neo-serien, og databladet er ikke skrevet om underveis.

Penere enn prisen tilsier

Kvalitetsinntrykket er rett og slett pent. Skruene er skjult, kantene er myke, og fineren er varmere og mer overbevisende enn plast-askefineren vi så på forgjengeren. Banker man på kabinettet med en knoke, låter det fortsatt litt mer hult enn på en dyr høyttaler. Men til prisen er det mer enn godkjent.

Bassrefleksporten sitter som før i bunnen av kabinettet. Til gjengjeld er forgjengerens pigger (metal spikes) erstattet av føtter i massiv gummi. Pragmatisk og praktisk. Særlig når de fleste setter høyttaleren på et møbel.

Bass/mellomtoneelementet på 130 mm har fått det som ser ut som en faseplugg midt i membranen. Det er det likevel ikke. En faseplugg sitter fast på polstykket og står stille mens membranen jobber. Her er det snakk om en spiss senterdome. Det ser lekkert ut og gjør ingen skade. Diskanten er en 25 mm tekstildome.

Bakplata er et stereoanlegg

Det interessante sitter ikke inne i kabinettet, men bakpå. Her er Bluetooth 5.3, USB-C med hi-res, optisk inngang, HDMI ARC til TV-en og ett enkelt sett RCA-kontakter som med en bryter kan settes til enten linjenivå eller RIAA.

Man kan altså ikke ha både CD-spiller og platespiller tilkoblet samtidig. Men at det i det hele tatt finnes en pickupforsterker med jordterminal i en høyttaler til den prisen, er verdt å merke seg. I tillegg kommer en sub out, hvis man senere får lyst til å gi bunnen en hjelpende hånd.

Det er rett og slett imponerende at man for 2 100 kroner kan få to høyttalere, en pickupforsterker, en DAC, en HDMI-kontakt og en fjernkontroll.

Venstre er og blir venstre

Så kommer virkelighetens innvendinger, og de handler alle om oppsett. Den aktive høyttaleren må stå til venstre. Ikke bør, men må, for kanalene kan ikke byttes om. Så innredning og kabelføring til strøm og evt. platespiller må tilpasse seg Eltax’ design.

Volumknapp og kildevelger sitter også på baksiden. Kort trykk bytter kilde, langt trykk starter Bluetooth-paring, og en lysdiode på fronten skifter farge etter kilden. Det fungerer fint, så lenge fjernkontrollen er innen rekkevidde.

Tusen timer endrer ikke prisen

Eltax anbefaler 50 til 100 timers innspilling før elementene yter sitt beste. Det er et godt råd, men et som hører hjemme i en annen prisklasse. Selv om man spiller i tusen timer, vil Monitor III Neo BT fortsatt være en av de billigste høyttalerne på markedet.

Med en prislapp som dette er forventningene også satt lavt. Men det går faktisk fint. Det er fullstendig imponerende at det lar seg gjøre å lage et par stereohøyttalere med innebygd forsterker og alle tenkelige innganger til den prisen. Også selv om påstanden om at vi har å gjøre med en etterkommer av «en av de mest prisbelønte høyttalerne i high fidelity-historien», må være unnfanget under fredagsbaren på reklamebyrået.

Lyden

Monitor III Neo BT låter i det store og hele veldig godt og behagelig. Det er en fin balanse i toneområdene uten iøynefallende betoning eller mangler. Bass er det av gode, fysiske grunner ikke mye av. Eltax oppgir frekvensområdet ned til 55 Hz, og det stemmer nok ganske bra.

Vi pleier på det bestemteste å fraråde plassering i hyller eller tett mot en vegg. Men her er det grunn til å være mindre streng. Faktisk trenger de små høyttalerne all den hjelpen de kan få fra omgivelsene. Det er en svakhet de deler med de fleste små, rimelige høyttalere. De kommer også best til sin rett i små rom.

Høyttalerne trives best med forholdsvis ukomplisert musikk. Store orkesterverk og dype bassdrønn låter ikke bra. Men sett på noe akustisk, og de kommer til sin rett. Liker du tunge hiphop-beats, har Eltax sikkert et par høyttalere som passer deg. Men det er ikke disse.

Det ble lyttet både via Bluetooth og via digital kabelforbindelse (USB-C). Sistnevnte er alltid bedre enn Bluetooth, men takket være AptX går det helt greit. Og de fleste kjøpere vil nok bruke mobilen som lydkilde og se helt bort fra overflødighetshornet av innganger. Men sånn er livet – og her har du i hvert fall muligheten.

 

Konklusjon

Monitor III Neo BT ligger i en prisklasse der de fleste mulige konkurrenter er bærbare Bluetooth-høyttalere. Her får man i stedet et komplett stereoanlegg med alle inngangene man trenger. Til og med til platespiller. Med HDMI-inngangen kan de lett bli bestevenner med TV-en, og de vil også være perfekte som kontoranlegg eller som PC-høyttalere på skrivebordet.

Kvalitetsinntrykket er vesentlig bedre enn hos forgjengeren, og lyden er det man med rimelighet kan forlange – og litt til. Forbeholdene er der: «aktiv» er en overdrivelse, betjeningen sitter på baksiden, og venstre høyttaler må stå til venstre. Men til prisen er det vanskelig å peke på noen som gir mer.