Mens konkurrentene har lansert nye høyttalere nærmest hvert åt, har Denon brukt tiden på å utvikle en ny generasjon trådløse høyttalere. Den aldrende Home-generasjonen lå etter hvert langt etter konkurrenter som Sonos spesielt, men nå er de for alvor tilbake.
Den nye Home-serien består av tre modeller, hvor Home 600 er den største og feteste, og kanskje den som er best egnet som anlegg i en stue. Home 600 utfordrer Bowers & Wilkins Zeppelin Pro Edition, som lenge har vært vår favoritt blant trådløse stuehøyttalere i denne klassen.
Den nye Home-serien består også av den mindre Home 400, som er en direkte konkurrent til Sonos Five, og den kompakte Home 200. Som minner om en Sonos Move 2, bortsett fra at Home 200 ikke er bærbar.
Denon sier selv at de har lagt vekt på at den nye Home-serien skal gjøre det lettere å fylle rommet uten kompromisser med lydkvalitet, innredning eller stil.
Denon Home 600
Denon har åpenbart brukt tiden godt. For her er materialkvaliteten meget høy. Den store Home 600 er trukket i et mykt vevd stoff, i fargene Stone og Charcoal, som kan oversettes off white, og mørk grå. Grillen er formet etter høyttalerens ovale form, og laget i lettmetall og det er tydelig at det er Bowers & Wilkins, mer enn Sonos, Move 600 retter seg mot.
Dolby Atmos
De tre modellene i Home-serien, støtter alle sammen Dolby Atmos Music, som er surroundformatet for lyd, man finner i Tidal og Apple Music. For å få Dolby Atmos til å høres overbevisende nok ut, har Home 600 to 66 mm store fulltoneelementer på toppen av kabinettet.Under metallgrillen sitter det to fulltoneelementer til, samt to 19 mm diskantelementer, og et 16,5 cm stort basselement. Under den buede grillen bak, sitter det en ekstra bass.
Som man skjønner, er Home 600 bygget for å fylle stuen med lyd. I stereo eller surround, det kan du velge selv i appen.
Man kan koble sammen to Home 600-høyttalere i stereo, eller opp til 64 (!) Heos-kompatible enheter fra Denon og Marantz, fordelt på 32 soner. Så her snakker vi virkelig multirom.
Sparsomt med tilkoblinger
Det er ikke mange tilkoblingsmuligheter på en Home 600. Under den buede grillen bak, er det en analog inngang for lyd, og en USB-C-kontakt for digital lyd. That’s it. Høyttaleren har ikke HDMI, eller optisk inngang for tv-lyd, heller ikke Ethernet for kablet strømming.
Men den har Bluetooth og wifi innebygget, og støtter faktisk høyoppløst lyd fra strømmetjenester over wifi. Som Spotify, Tidal og Qobuz, og musikken kan styres i den oppdaterte Heos-appen. Hvor man blant annet kan slå av og på Dolby Atmos, og justere effekten av sistnevnte, legge til favoritter, og velge hvilken tjeneste som skal aktiveres med de tre forvalgsknappene på toppen av høyttaleren.
I Heos-appen kan flere brukere ha hver sin konto, med sine egne spillelister, favorittvalg og historikk. Slik kan alle i familien bare se sin egen historikk og innstillinger når de logger inn i appen, og slippe å se de andres musikk.
iPhone-brukere finner Home 600 i Airplay-menyen, og i Apple Music-appen, som også har det største utvalget av musikk i Dolby Atmos.
Stort lydbilde med trøkk
Første gang høyttaleren kobles til hjemmenettverket, tar det et par minutter å gå gjennom de sparsomme innstillingene i appen, før man er klar til å spille musikk. Bare sørg for å velge plassering av høyttaleren i appen, fordi de påvirker lyden, og logg inn i den strømmetjenesten du foretrekker – Spotify, Tidal, SoundCloud, Qobuz eller Deezer, og så er du klar.
Det første som slo meg da musikken strømmet ut av Home 600, var hvor potent bassen var, og hvor høyt det var mulig å spille uten nevneverdig forvrengning. Høyttaleren leverte rytmene fra Dagnys Dancefloor Erotica, med en dybde som Zeppelin-høyttaleren ikke makter. Til gjengjeld lyder vokaler bedre fokusert på en Zeppelin Pro Edition.
Her skal jeg ile til å fortelle at akkurat vokaler, og for så vidt instrumenter, endrer klangkarakter hvis man bytter mellom Pure og Auto, i appen. Velger man Pure, får man det mest balanserte og nøytrale lydbildet. Musikken gjengis i stereo, godt fokusert, og med rikelig vekt i bassen. Bytter man til Auto, får man fram surroundeffekten fra høyttalerelementene på toppen.
Puccinis Vissi d’arte med Lise Davidsen på vokal, lød klart best i Pure, og da var lydbildet godt oppløst, åpent og vokalen tydelig definert. Byttet jeg til Auto, forsvant fokuset og vokalen druknet i lydbildet. Her hørte jeg også antydning til forvrengning når jeg dro opp volumet.
Men på Raye og Hans Zimmers Click Clack Symphony, var det mye morsommere å ha på Auto-effekten, for her passet surroundeffekten virkelig godt.
Den kan forresten justeres i høyde og bredde, og i Auto kan man også justere bass og diskant. Det er merkelig nok ikke mulig i Pure, og noe eq kan man se langt etter i appen.
Med Joe Harvey-Whyte og Geir Sundstøls Lea Dub, funket musikken godt både i Pure og Auto. Men også her foretrakk jeg Pure, selv om jeg kan forstå at andre kan like Auto bedre, fordi lydbildet ‘vokser’ på så pass overbevisende vis.
Lydbildet blir ikke like stort og fokusert som fra et par KEF Coda W, som er et alternativ i stereo, som byr på flere innganger. Deriblant HDMI, som gjør høyttalerne egnet til tv-lyden. Det er en mulighet man ikke får i Denons Home-serie, som er rendyrkede trådløse høyttalere, med begrenset utvalg tilkoblinger.
Konklusjon
Denons nye generasjon trådløse høyttalere, hvor Home 600 er den største modellen, er designet for å fylle rommet med lyd og støtter Dolby Atmos. Den har et elegant design med mykt vevd stoff og en metallgrill, og kan kobles sammen med andre Heos-kompatible enheter for multiromlyd. Og så lyder den meget fint, og både funksjoner og lydkvaliteten gjør Home 600 til et soleklart alternativ til trådløse høyttalere fra blant andre Bowers & Wilkins, og Sonos.
