Det kan synes som drøyt å hevde at 15.000 kroner er en «fornuftig» pris for et par hodetelefoner. Men det kommer helt an på, for sannheten er at du får mye bedre lyd for pengene med et par klokker, enn om du skal punge ut for et dyrt hi-fi-anlegg. Og de åpne LCD-X treffer et særdeles interessant prispunkt, for i denne klassen er forventningene å bli totalt blåst av banen i forhold til rimelige hodetelefoner, samtidig som man kommer veldig tett opptil de dyreste hodetelefonene. Som i Audezes tilfelle heter LCD-5, som koster mer enn tre par LCD-X.

Audeze lager utelukkende planmagnetiske hodetelefoner. De skiller seg fra vanlige, dynamiske hodetelefoner ved å bruke en tynn folie opphengt mellom to magneter, hvor folien vibrerer med det elektriske signalet og produserer lyd. Det er en slags hybrid mellom dynamiske elementer og elektrostatiske paneler. Tenk et slags elektrostatpanel, som ikke trenger ekstern strøm for å aktiveres, det holder med det elektriske musikksignalet.

Ny versjon av LCD-X

Skarpe lesere har nok registrert at vi testet LCD-X for noen år siden, men i 2021 kom de i ny versjon. Som er den vi tester her.

I forhold til den eldre utgaven har LCD-X fått nye øreputer og oppgraderte magnetkretser. I virkeligheten har man fjernet to magneter og to Fazor bølgeledere, og omplassert de gjenværende med jevnt mellomrom mellom hver av dem. Dette gir en annerledes frekvensrespons enn tidligere, selv om resten av driverkonstruksjonen er lik.

En bivirkning av dette er at hodetelefonene har blitt rundt 50 gram lettere og mer behagelige å ha på ørene. Ikke for det, 612 gram er mye vekt, men de myke men likevel faste putene er med på å fordele vekten utover hele hodet. Resultatet er faktisk ganske behagelig.

Lettdrevne og fabelaktige

Planmagnetiske hodetelefoner har ofte ganske lav følsomhet og krever derfor en temmelig kraftig forsterker for å vekkes til live. Dette for å klare å tvinge frem nok bass i forhold til resten av frekvensområdet.

Derfor er det overraskende hvor potent lyd som kommer ut av LCD-X. De spiller faktisk akkurat høyt nok rett ut av hodetelefonutgangen på min MacBook Pro, som er sammenlignbar med hodetelefonutgangen på en ganske ordinær mobiltelefon. Man kan altså sitte og nyte musikk helt uten behov for ekstra forsterker.

Jeg vil likevel selvsagt anbefale en skikkelig hodetelefonforsterker, da du får så mye mer av både detaljer og fokus i lydbildet da. Og så får man enda kraftigere lyd, med bedre basskontroll. Mer av alt det gode, med andre ord.

Fortjener forsterker

I tillegg til å være lettdrevne har LCD-X en meget potent og sprek bassgjengivelse. Spesielt paret med en skikkelig forsterker. Du kommer langt med en bærbar Chord Mojo 2 eller stasjonær Schiit Heresy (eller velg Schiit Magni 3+ for et varmere og mykere lydbilde). Selv har jeg storkost meg med min egen Auralic Taurus, med Hegel HD30 koblet i front. Førforsterkeren McIntosh MHA200 har også fått kjørt seg, og den også får frem mye av basskvaliteten i LCD-X.

Her kommer fundamentet i basstonene på Lordes Royals virkelig frem. Det runger nydelig i bunnen, mens attakket i hvert knips smetter deilig ut. Stemmen hennes står klart og tydelig ut, dette er virkelig bra.

Daft Punks Get Lucky med Pharell Williams på vokal er også meget snerten, og direkte gøy å høre på. Samtidig låter det hi-fi til tusen, med detaljer i hver tone som definitivt svarer til forventningene i denne prisklassen.

Der hvor den eldre LCD-X har litt for lite energi i presensområde, hvor vokaler trekkes for langt inn i musikken, fyller den nye versjonen ut dette på formidabelt vis. Den låter markant sprekere og åpnere i øvre mellomtone.

Ikke så stor romfølelse

Der hvor LCD-X ikke skinner fullt så mye, er i diskantområdet. Bevares, det er overtoner her, og de er deilig uforvrengt. Men sammenlignet med for eksempel HiFiMAN Arya er det ikke like mye luft i LCD-X.

En annen ting med disse hodetelefonene, er at stereobredden er litt snever. Man kan trekke en rett linje mellom venstre og høyre klokke, som man gjerne kan med hodetelefoner, som ikke klarer å tegne opp den samme typen holografisk lydbilde som et par høyttalere i et rom. Dette er enda mer tilfelle med LCD-X.

Mozarts pianokonsert nr. 21 i C-dur fremstår som litt endimensjonal, selv om hvert instrument er godt fokusert, og det er en fremragende dynamikk man får her. Men du får mer rom med Arya og Sennheiser HD 800S, for å nevne et par.

Roon-brukere: gled dere!

Audeze har derimot et ess i ermet, til de som savner mer luft i toppen og et større lydbilde. Hemmeligheten er Roon, som er en avansert og deilig musikk-app for PC og Mac. Her har nemlig Audeze laget DSP-filtre til flere av sine modeller, deriblant 2021-modellen av LCD-X.

Filtrene er kalibrert for hver enkelt hodetelefonmodell, laget for å gi en «optimal og naturlig lytteopplevelse, lignende et par tonalt nøytrale referansemonitorer i et velbehandlet rom.»

Kalibreringsfiltrene er et resultat av målinger og kritisk lytting, og det er spesifikke filtreringer for hver eneste sample-frekvens fra 44,1 kHz helt opp til 768 kHz. Slik at man unngår å resample filtrene, noe som ville blitt feil.

DSP-filtrene tar ned følsomheten på hodetelefonene, som ikke lenger låter høyt nok etter min mening ut fra hodetelefonen på MacBook-en. Du må dermed ha en forsterker. Videre mister man noe av attakket og i mellombassen og trøkket i mellomtonen som hodetelefonene gir på egenhånd.

Det du får i stedet, er et mye større lydbilde, med flere detaljer i toppen. Tonestrukturen er langt mer kompleks, hvor hvert instrument svever i luften på en helt annen måte. Klassisk musikk er en ganske annen opplevelse, dette er virkelig vanedannende saker! Det blir smak og behag, men Roon-filteret øker for min del lydkvaliteten mer enn det skader den. Du kan for øvrig justere trinnløst, hvor mye av denne korreksjonen (wetness) du ønsker.

Konklusjon

2021-utgaven av Audeze LCD-X er en virkelig vanedannende opplevelse. Her får du så mye snert og krutt, som planmagnetiske hodetelefoner egentlig ikke er kjent for i det hele tatt. Bassen er fjellstø og ytterst kontant, mellomtonen formelig står ut, med vokaler og instrumenter ytterst levende og dynamiske. Sjeldent eller aldri har vi hørt et så sprekt lydbilde fra planmagneter, og dessuten er de så følsomme at man fint kan drive dem med en svak forsterker. Til nød hodetelefonutgangen fra en laptop eller mobiltelefon.

Men det er med en skikkelig forsterker de våkner til live, og da smeller de løs som bare det. Det låter aldri skarpt, bare deilig og levende. Og også oppløst, vi må ikke glemme at dette er skikkelig hi-fi!

Alt dette går noe på bekostning av romfølelse, og det er heller ikke i toppen av diskanten at de skinner mest. Noen vil kanskje føle dem litt «mørke». Roon-brukere får løsningen i form av et eget DSP-filter spesiallaget for akkurat denne modellen. Da oppfører de seg ganske annerledes, med enda mer luft og detaljer.

Også i denne testen:

Duell: To high-end hodetelefoner