TEST: AIAIAI TMA-2 HD Wireless

Når man blar nedover den lange listen av hodetelefonprodusenter, dukker danske AIAIAI automatisk opp blant de første.

Selskapet har eksistert siden 2006, og på hjemmesiden deres kan man lese om hvordan en stor gruppe profesjonelle fra musikkbransjen har medvirket i utviklingen av produktene. Det er i seg selv ikke enestående i hodetelefonbransjen, hvor mange merker kobles til kjente musikere, men AIAIAI bruker ikke musikernes navn som fremtredende salgsargument. Det som til gjengjeld er usedvanlig, er at man kan velge å kjøpe deler som er tunet til en bestemt klang, når man setter sammen hodetelefonene sine.

Klikk og velg

For AIAIAI-hodetelefoner er ikke bare en standardvare som man kjøper i en masseprodusert blisterpakning. Man må selv sette den sammen av valgfrie deler. Omtrent som å kjøpe et klesskap på Ikea, hvor hyller, dører og innmat må kombineres. Man slipper likevel unna mosjonen med å plukke delene selv på lageret, siden alt kan bestilles i webshop-en.

Men man må fortsatt – på Ikea-vis – sette sammen hodetelefonene sine selv ved å åpne de mange forseglede posene og klikke på plass delene.

Alt fra øverste hylle

Vårt testeksemplar var toppmodellen TMA2-HD, bestående av det beste fra alle de øverste hyllene. Hovedingrediensen er ørekoppene S05, som beskrives som «detaljerte» i lyden. Og så de største og mykeste over-ear-ørekoppene (S08) med øreputer i memory-skum og mikrofibermaterialet Alcantara, som føles omtrent som semsket skinn.

Ørekoppene kan kombineres med syv forskjellige hodebøyler, noen til kablet bruk, og andre med innebygget Bluetooth-mottaker. Vårt eksemplar var H06, som inneholder en Bluetooth-mottaker med støtte for AptX HD, som gir mulighet for trådløs HD-lyd. Av samme grunn trengte vi ikke å velge hvilken av de 13 forskjellige kablene vi likte best.

Automatisk støyreduksjon (ANC) er ikke en valgmulighet. Det ville også kreve en helt annen konstruksjon, da ørekoppene er passive, og elektronikken er plassert i hodebøylen. ANC-hodetelefoner trenger mikrofoner i selve ørekoppene for å kunne fange opp lyden som skal brukes i korreksjonen.

Helheten, når alt er på plass, kan best beskrives som ydmyk og uten noen form for overflødig staffasje. Alle deler bortsett øreputene er i matt sort plast. Kvaliteten virker solid, og hodebøylen er ikke leddløs som på billige hodetelefoner. Øreputene, som også er matt sorte, er myke, men de sitter ikke så behagelig som jeg har opplevd på andre hodetelefoner i samme prisklasse. Stoffet nærmest suger støv og skitt til seg. Og jeg kan ikke la være å føle at helheten er langt fra å utstråle den luksusen prisen signaliserer.

Lydkvaliteten

AIAIAI har et nært samarbeid med det profesjonelle musikkmiljøet, og i motsetning til noen av de DJ-profilerte hodetelefonene vi har hørt i årenes løp, er TMA-2 HD nøytrale nok i lyden til å kunne brukes seriøst i musikkproduksjon. De gjengir nemlig alle toneområder noenlunde likt. Og også ganske bra.

Bassen er rund og lett fremhevet, noe som gir et varmt helhetsinntrykk. Det er passelig bra trøkk i bunnen på Madonnas «Dark Ballet», og Leonard Cohens dype røst fyller lydbildet «You Want it Darker». Men det er ikke snakk om dominerende bass. Hvis du ønsker klubblyd, må du lete et annet sted.

Ørekoppene er merket «detailed», men jeg vil heller beskrive lyden i dem som «avbalansert». Stemmer låter rent og naturlig, men for en toppmodell med profesjonelle assosiasjoner kunne jeg gjerne ønske mer oppløsning. Og det gjelder både når hodetelefonene konfigureres som trådløse med HD-lyd, og når man kobler dem til med kabel og bruker en ekstern hodetelefonforsterker. Det samme gjelder det høyeste området, hvor lyden definitivt er behagelig og uten farging, men der ørlite mer «tssh» fra high hat-en og litt friere overtoner hadde gjort en forskjell.

Konkurrenter

Siden AIAIAI er de første moduloppbygde hodetelefonene vi har sett, er de uten konkurrenter på hjemmebane. Og ser vi på trådløse hodetelefoner i samme prisklasse, er det stort sett umulig å finne noen som ikke samtidig tilbyr automatisk støyreduksjon.

Støyreduksjon fremmer ikke lydkvaliteten i seg selv. Men det er en ettertraktet funksjon i premium-hodetelefoner. Funksjonen kan også slås av når man er hjemme og vil lytte seriøst til musikk. Og man kommer langt for de pengene som et sett TMA2 HD koster.

Konklusjon

AIAIAIs idé med å bygge hodetelefonene i moduler er et friskt pust, og TMA-2 HD er en toppmodell, sammensatt av glimrende bestanddeler. Lyden er behagelig og varm, og man kan lytte til den i timevis uten å bli trøtt. At AIAIAI har valgt at bruke ressursene på de indre elementene fremfor smart design, er også sympatisk. Men jeg må likevel innrømme at jeg til denne prisen hadde ventet mer – både når det gjelder bygge- og lydkvalitet.