TEST: 11 par trådløse ørepropper

Helt trådløst

Ute etter nye ørepropper? På tide å klippe kabelen! Vi har testet 11 par.

True Wireless test

Helt trådløse ørepropper er den ferskeste kategorien blant hodetelefoner, men også den bestselgende. Alle vil ha helt trådløst!

Hvis vi ser bort fra den åpenbare ulempen – nemlig at det er dobbelt så lett å miste minst én ørepropp, som hvis de to hang sammen – så er fordelene flere.

Les også De ”alle” vil ha Folk lar seg ikke avskrekke av en merkelig design, når de flokker rundt Apples AirPods. Og Pro-utgaven er bedre enn noensinne, på alle måter.

For det første slipper du kabelen som gnisser mot kroppen. Dette skaper ulyd som forplanter seg inn i øret. For det andre sitter forsterkeren direkte ved høyttalerelementet, som tilrettelegger for en ekstremt kjapp start og stopp av høyttalerelementet. Viktig for dynamikken. Bare vær klar over at med mindre plass til forsterkeren er ofte maksimalt lydnivå litt lavere hos de helt trådløse proppene. For det tredje tar proppene meget liten plass i lommen, selv i reiseetuiet. Du trenger heller aldri tenke på å løsne en ledningsfloke når du skal gjøre dem klare til å lytte til favorittmusikken.

Batteritid

En ulempe til nå med helt trådløse ørepropper har vært batteritiden. De knøttsmå batteriene har så langt gitt oss 3-5 timers batteritid. Hvis man ikke regner med den ekstra tiden man får av å lade i etuiet, som har innebygd batteri for lading. Men nå er det vanligere med opp mot 6-7 og til og med 10 timers spilletid i øreproppene, og det er ikke uvanlig at du får 20 timer ekstra fra etuiet. Batteritid er med andre ord ikke lenger noen grunn til å la være å kjøpe helt trådløse ørepropper.

I det siste har det blitt stadig vanligere at ørepropper kan slippe omgivelseslyd gjennom, og dette er meget kjekt siden øreproppene isolerer meget godt. Så se etter denne funksjonen, er vårt tips. Flere modeller har også begynt å få aktiv støydemping. For selv om øreproppene selv demper øye frekvenser, er de mindre effektive til å ta de lave. Sitter du på et fly med masse støy i kabinen, er det en fordel med aktiv støydemping i tillegg.

Billige og dyre

I denne testen tar vi for oss en del av de nyeste øreproppene på markedet, som spenner seg helt fra de billigste – under 1000 kroner – og helt opp i toppen av premiumsjiktet. Der finner vi for eksempel Bang & Olufsen og Sennheiser, som kjemper om tronen. Vi har ikke tatt med Apple Airpods Pro denne gangen, de har vi hatt med i sammenligningstest tidligere. Det samme med Samsung Galaxy Buds og sikkert mange andre du lurer på. Derimot har vi tatt med Powerbeats Pro i denne testen, siden de fremdeles utmerker seg som eksepsjonelle ørepropper. For en mer komplett oversikt over testede ørepropper kan du gjøre et dypdykk i vårt testarkiv her.

Erfaringen vi gjorde oss i denne testen er at det definitivt er verdt å betale mer for bedre lyd, men om du har et stramt budsjett finner du helt sikkert noe til din smak også.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .
Jaybird Vista

Sportspropper med trøkk i bassen

Jaybird Vista er stabile, og med masse bassenergi! Men her er det også gjort noen rare valg.

Lyd & Bilde mener

Trådløs forbindelse er meget stabil. Brukeren kan tilpasse lyd og funksjoner.
Mørk klang, bassfokusert og en nokså skarp mellomtonegjengivelse. Kun Sub Band Codec (SBC) begrenser lydkvaliteten.
  • Type: helt trådløse ørepropper
  • Bluetooth: 5.0
  • Vanntett: IPX7
  • Kodeker: SBC
  • Batteri: 6 t + 10 t fra etui
  • App: Jaybird MySound
  • Vekt: 2 x 6 g (etui ikke oppgitt)
  • Ladekabel: USB C
  • Antall sett øreputer i esken: 3
  • Web: jaybirdsport.com
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 1890 kr

Sportsproppene Jaybird Vista er spesielle, ved at vingene som fester øreproppene på innsiden av fremre helix sitter fast i selve putene. Tre størrelser følger med: Mellomstore puter uten vinger, mellomstore puter med mellomstore vinger, og store puter med store vinger. Mine ører burde nok kanskje hatt mellomstore puter med store vinger, men den største passformen satt likevel bra, uten at noe løsnet under bruk.

Jaybird har oppgitt rekkevidde til 10 meter, men ute i friluft målte jeg drøyt 50 meter, før lyden droppet ut. Dette er meget bra, men også helt typisk for nyeste 5.0-versjon av Bluetooth, som er det som brukes her.

Den store fordelen med Vista, foruten at de er sertifisert IPX7 som betyr helt vanntett ned til 1 meter, er at de kan brukertilpasses med app. På hver propp sitter en knapp, som lar deg bla i spillelister, stille lydnivå, aktivere stemmeassistent og besvare samtaler, alt etter hvilken knapp og hvor mange ganger den trykkes.

Nytt er at knappene nå kan programmeres individuell for høyre og venstre ørepropp.

Det finnes også en personlig EQ-funksjon, hvor Vista tilpasser lyden etter en rask hørselstest. Jeg kjørte testen et par ganger, og resultatet ble så å si det samme hver gang: For mye bass og diskant, og i det hele tatt bare et veldig rart lydbilde.

Jaybird Vista case
Foto: Jaybird

Lyden av Jaybird Vista

Rett ut av esken har lyden en mørk klangbalanse. Det er en hevelse i bassen, og dessuten en veldig mellomtonefokusert gjengivelse. Det er lite detaljer og luft i toppen, som gjør at akustisk musikk ikke er favorittføden her. Kacey Musgraves har for skarp stemme på countryballaden Slow Burn, og kassegitaren klinger nokså hardt.

Når andre journalister har skrevet at det er for lite bass, har jeg lurt litt på ha de mener. Jeg har stilt meg like spørrende til at folk foretrekker Signature klangbalanse, som man kan sette i appen. Etter hvert har det gått opp for meg at det er for mye av det øvre bassregisteret, og ikke like mye kraft nede i dyp- og mellombassen. Dette får øreproppene til å låte mørkt, men likevel med en flat lyd og tam lyd. Med Signature blir bassen fyldigere også nederst, og diskanten får seg også et etterlengtet løft. Men jeg står på at det er bedre å trekke ned i øvre bassregister, og opp i diskanten, hvis målet er et balansert lydbilde. Skjønt, når du trener kan jeg skjønne at Signature-lyden funker bra, da man får mer fokus på rytmene.

Rytmisk musikk funker bra til formålet, Sam Feldts Post Malone kommer greit ut, med kjapt avleverte rytmer som gjør det enkelt å holde tritt med rytmene når man er ute og løper.

Det mangler generelt oppløsning og dynamikk i Vista, som heller ikke støtter verken aptX eller i det minste AAC, som man burde kunne forvente fra et par ørepropper til nesten 2.000 kroner.

Som musikkpropper finnes det definitivt bedre valg. Som treningspropper må Vista dessuten se seg slått av Jabra Elite Active 75t.

Konklusjon

Jaybird Vista er et par meget pålitelige, helt trådløse ørepropper til trening. De sitter først og fremst godt, batteritiden er svært god, og de tåler alt du kan hive på dem av vann og svette. Den trådløse tilkoblingen er meget stabil, utendørs kan du være svært langt bort fra mobiltelefonen og fortsatt høre musikken.

Svakheten i Vista ligger i lydkvaliteten. Selv med sin heftige bass og tøffe rytmer, lider øreproppene av at det mangler luft og åpenhet, og det låter tidvis skarpt. Dette kan delvis fikses i appen, men du kan ikke gjøre noe med grovkornet lyd. Det funker til trening, men det finnes andre treningspropper som låter minst like bra til lavere pris.

Bang & Olufsen Beoplay E8 3rd Gen

Luksus som endelig sitter

Bang & Olufsen har prøvd og feilet noen ganger med sine helt trådløse Beoplay E8. Den tredje utgaven er den beste så langt.

Lyd & Bilde mener

Fin lyd med masse detaljer. Omgivelseslyd som slippes gjennom låter meget naturlig. Trådløs rekkevidde er endelig god, og støtte for trådløs lading er fint.
Lyden kunne godt vært kraftigere. Berøringsfunksjoner er nokså knotete, og Bluetooth-tilkoblingen kunne vært mer intuitiv. Ikke NFC.
  • Type: helt trådløse ørepropper
  • Bluetooth: 5.1
  • Vanntett: IP54
  • Kodeker: aptX, AAC, SBC
  • Batteri: 7 timer, 35 ekstra i etui
  • Vekt: 11,6 g
  • Ladekabel: USB C
  • Web: bang-olufsen.com
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 3450 kr

Beoplay E8 3rd Generation er Bang & Olufsen hittil siste versjon av sine helt trådløse ørepropper, som dessuten kan lade trådløst.

Problemet med forgjengeren var først og fremst at den trådløse rekkevidden var altfor dårlig, og at trådløs støy fra andre Bluetooth-produkter påvirket E8 2.0 negativt. Begge deler er fikset nå. Og selv om det er flere dyrere ørepropper som ikke støtter aptX, så er det definitivt et minus, noe B&O har tatt til seg og endelig fått på plass.

Batteritiden er også kraftig forbedret siden sist. Opp fra 4 til 7 timer i proppene, og dessuten 35 timer ekstra i etuiet, mot forgjengerens 12 timer. Ikke verst!

B_O Beoplay E8_3Gen wireless charging
Foto: Bang & Olufsen

Den lille tidsforsinkelsen til forgjengeren som gikk utover spillopplevelsen, har ikke blitt noe bedre, selv med aptX. Skal du spille, må du leve med at lyden henger rundt et kvart sekund etter handlingen.

Passformen til E8 3rd Generation er identisk med forgjengerens. I mine ører sitter de godt, men jeg har lest at andre synes de er litt trøblete. Brukervennligheten er god, men det vil alltid ta litt tid å bli vant til trykkingen på de to øreproppene. Trykk én gang, to ganger og til og med tre ganger, utfører ulike funksjoner, og høyre og venstre ørepropp gjør ulike ting. Men dette blir man vant til.

En ting jeg liker med Beoplay E8 er hvordan den slipper igjennom lyd fra omgivelsene når man ønsker det. Dette gjøres ved å tappe venstre ørepropp en lett gang, eller du kan gjøre det i mobilappen, da med tre ulike grader lydstyrke. Omgivelsene låter mye mer naturlig gjennom E8 enn med noen andre ørepropper jeg har hørt med tilsvarende funksjon. For eksempel Panasonic og Technics, som begge låter litt mer lukket.

Aktiv støydemping får du likevel ikke her.

Lyden av Beoplay E8 3rd Generation

Lyden er så å si lik den til forgjengeren, med en fyldig og god bass – om enn ikke den mest slagkraftige. Det kunne godt slått litt hardere på elektroniske rytmer, spesielt sammenlignet med Powerbeats Pro.

Med aptX fra Android-telefon blir diskanten enda litt mer finmasket og luftig, sammenlignet med AAC-lyden man får gjennom iPhone. Men lydsignaturen er ellers lik. Skulle du forresten ønske å tilpasse lyden til egen smak, kan dette gjøres i appen.

Det jeg savner er lydtrykk. Maksimalt lydnivå virker faktisk å være et lite hakk lavere enn hos forgjengeren, kanskje for å utvide batteritiden. Det gjør at jeg sitter mye og spiller musikk på full guffe, og det gjør dessuten at klassisk musikk blir temmelig kjedelig. Her er Sennheiser bedre.

Samtalekvaliteten er derimot glimrende. Mottakeren hører stemmen min klart og tydelig, som med Panasonic og Technics.

Konklusjon

Beoplay E8 3rd Generation – som offisielt bare heter E8, er et par meget gode luksusørepropper. Lyden er god, med masse detaljer. Omgivelseslyd er også fint å kunne slippe gjennom, og lyden på samtaler er meget god.

Trådløs rekkevidde er endelig på høyde med de beste, og tilkoblingen er mye mer stabil enn på forgjengeren. Endelig er aptX på plass, men lydforsinkelsen er fortsatt på nesten et kvart sekund i forhold til bildet. Det gjør spilling til en smått irriterende affære.

Alt i alt en flott ørepropp, og en soleklar forbedring fra forgjengeren.

Jabra Elite Active 75t

Overlegne treningspropper

Jabra Elite Active 75t er kanskje de beste trådløse treningsproppene man kan kjøpe for penger.

Lyd & Bilde mener

Effektiv "passiv" støyredusering, fremragende og solid lyd samt glimrende batteritid. De er vanntette og sitter godt fast i ørene, og er derfor også perfekte til trening.
Den effektive støyreduseringen kan skape en slags osteklokke-følelse. Betjeningen direkte via proppene er litt vanskelig.
  • Type: helt trådløse ørepropper
  • Bluetooth: 5.0
  • Vanntett: IP57
  • Kodeker: AAC, SBC
  • Batteri: 7,5 t + 20,5 t fra etui
  • App: Jabra Sound+
  • Vekt: 2 x 7 g + etui 35 g
  • Ladekabel: USB C
  • Antall sett øreputer i esken: 3
  • Web: jabra.com
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 2390 kr

I vinter testet vi de trådløse øreproppene Jabra Elite 75t, som vi roste opp i skyene for en særdeles effektiv passiv støyredusering, glimrende passform og fremragende lydkvalitet med mye dybde.

Nå er det etterfølgeren Jabra Elite Active 75t som har landet på testbenken, og dere må ha oss unnskyldt hvis gjennomlesningen av denne testen fremprovoserer en svak følelse av deja-vu.

Det er nemlig nærmest ingen forskjell på de to produktene, spesielt ikke når det dreier seg om lydkvaliteten.

Kort og godt kan endringene oppsummeres som følger: I forhold til forgjengeren har Jabra Elite Active 75t fått en IP57-sertifisering, som betyr at proppene nå er helt vanntette i opptil 30 minutter på en meters dyp. Forgjengeren med IP55-sertifisering var kun sprutsikker.

For den fornøyelsen må man betale et par hundre kroner ekstra. Ellers er de to produktene identiske.

Lyden av Jabra Elite Active 75t

Men selv om det i seg selv selvfølgelig er en mindre endring, gjør den nye IP-sertifiseringen Jabra-proppene spesielt velegnet til trening. Man kan svette og løpe i regnvær så mye man vil, noe som man gjorde klokt i å være forsiktig med hvis man hadde forgjengerne i ørene. Faktisk kan man bade med Jabra Elite Active 75t uten problemer. Noe vi har dokumentert blant annet med OnePlus 8 Pro, som også har blitt vanntett!

Jabra Elite Active 75t er dessuten behandlet med en spesiell gummioverflate, som sammen med en tett passform holder dem i øret under løping og trening.

Akkurat som Elite 75t kommer også Elite Active 75t nemlig med tre forskjellige EarGels, slik at man kan tilpasse dem til hvert øre. Dermed blir øreproppene så tettsittende at de lukker all utenfrakommende støy ute. Også selv om Jabra Elite 75t ikke har aktiv støyredusering.

I stedet kaller Jabra teknologien passiv støyreduksjon, men for min skyld må de kalle det hva de vil. Det virker så bra at man virkelig har bruk for den innebygde muligheten til å stille inn den såkalte HearThrough-funksjonen, som bruker proppenes innebygde mikrofoner til å la brukeren høre sine omgivelser over musikken.

En subwoofer i ørene

Det samme kan man gjøre når man bruker øreproppene til mobilsamtaler. Den funksjonen heter Sidetone, og lar brukeren høre sin egen stemme, som ellers lett runger hult i hodet på grunn av osteklokke-effekten (okklusjon).

Ellers er talekvaliteten også av beste karakter. Og det gjelder både for en selv og samtalepartneren.

Jabra Elite Active 75t har samme spesielle gode lyd som Jabra Elite 75t, og den medfølgende appen byr på en equalizer-funksjon som lar deg justere lyden slik at det samlede lydbildet blir sterkt og harmonisk med mengder av bass, kraftig mellomtone og godt med luft i toppen.

Ut av esken er bassen altfor fremtredende. Det rumler i bunnen, nesten som om basstromma skaper feedback gjennom mikrofonen den er tatt opp med. Og stemmer kan låte litt skarpe. Med EQ-funksjonen Smooth, fjernes skarpheten i stemmene, men ikke pukkelen i bassen. Heldigvis kan man finjustere hver innstilling selv, og det er bare å dra ned bassfrekvensene en anelse i 5-bånde equaliseren. Så sitter det.

Med de riktige lydinnstillingene kan Jabra Elite Active 75t låte meget balansert og fint – eller bli så basstunge at det føles som å gå rundt med en subwoofer i ørene! Velg selv.

En liten utfordring er betjeningen av proppene. Man kan selvfølgelig bruke den selvforklarende appen, men alle funksjoner lar seg også betjene via to knapper på henholdsvis venstre og høyre ørepropp. Problemet er bare at det er lovlig mange forskjellige funksjoner og kombinasjonsmuligheter på slike propper, og Jabra er intet unntak. Gi deg selv tid til å bli kjent med dem.

Konklusjon

Det er ikke så nøye at Jabra Elite Active 75t ikke kommer med aktiv støyreduksjon. I stedet sørger en nærmest perfekt passform for den såkalte passive støyreduksjonen, som er så effektiv at man heldigvis kan bruke øreproppenes fire mikrofoner til å lukke inn lyd fra omgivelsene.

Lydkvaliteten er fremragende, og med IP57-sertifisering, som gjør proppene helt vanntette, samt den nesten perfekte passformen, er Jabra Elite Active 75t også mer enn velegnet til sitt egentlige formål, nemlig å lytte til musikk eller å samtale under fitness og trening.

Hvis vi skal finne noe å kritisere, må det da være den litt kompliserte betjeningen. Og at noen av oss synes de blir for basstunge rett ut av esken – men det kan heldigvis justeres.

Panasonic S500W black
Panasonic RZ-S500W

Fullpakket med teknologi

Kanskje den best støykanselleringen som finnes i et par ørepropper kombineres med god talelyd og en nøytral musikkgjengivelse. Hvorfor er det ikke nok?

Lyd & Bilde mener

God støykansellering, nøytral lyd
Mangler dynamikk, låter flatt og tamt.
  • Type: helt trådløse ørepropper
  • Bluetooth: 5.0
  • Vanntett: IPX4
  • Kodeker: AAC, SBC
  • Batteri: 4 t + 8 t fra etui
  • App: Panasonic Audio Connect
  • Vekt: 2 x 7 g + 45 g
  • Ladekabel: USB C
  • Antall sett øreputer i esken: 4
  • Web: panasonic.com
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 1995 kr

Med RZ-S500W mener Panasonic virkelig alvor. For det første plasserer de seg i et prissegment med tøff konkurranse. For det andre er S500W smekkfull av teknolog. Ekstra store Bluetooth-antenner forbedrer stabilitet, og Panasonic mener de har noe av den beste samtalekvaliteten på markedet. Takket være mikrofoner med strålekarakteristikk. Disse skal klare å fange opp stemmen klart, selv om ørene er plassert bak munnen. Som er et dårlig utgangspunkt for god samtalelyd. Den samme teknologien går hånd i hånd med støykanselleringen, og Panasonic hevder overlegen undertrykking av støy takket være både analog og digital prosessering av støy som fanges opp.

I appen kan du velge ulike EQ-innstillinger eller lage dine egne. Her kan du også velge om du vil ha støykansellering og hvor mye med en trinnløs spak. Du kan alternativt velge Ambient-modus, som gjør det motsatte: nemlig slipper omgivelseslyd gjennom, så du hører når du blir pratet til. Du kan også finne bortkomne ørepropper med den samme appen.

Panasonic kan også kalle frem stemmeassistentene Alexa, Assistant og Siri, med et tastetrykk.

Panasonic S500W white
Foto: Panasonic

Lyden av Panasonic RZ-S500W

Endelig en trådløs ørepropp med nøytral lyd! Bass, mellomtone og diskant er usedvanlig godt balansert, som gjør at akustisk musikk låter riktig, og sangstemmer får stå frem som de skal, med minimalt med egenklang fra øreproppene. Overtonene er bare ikke helt så finmasket og luftige som jeg ønsker. Det kunne nok blitt bedre med aptX, samtidig har jeg hørt flere trådløse hodetelefoner med mer luft enn dette på min iPhone. Og iPhone støtter som kjent ikke aptX. Jeg tipper det derfor har mer å gjøre med lydprosesseringen i selve øreproppene.

Uansett, en kassegitar låter som nettopp det, i stedet for en Fender elgitar spilt «clean» gjennom en forsterker. Klaveret til Eric Lu har en god tonestruktur. Basstonene blir ikke for fremtredende, men det er tydelig at de er der. Samtidig klinger det bra oppover.

Men det er noe som går igjen. Det låter litt… flatt. Det er ikke nok dynamikk her. Verst blir det med støykansellering aktivert, musikken låter strammere og mer dynamisk med denne avslått. Men det er likevel litt for lite liv her.

Man merker det spesielt på popmusikk og annen musikk hvor rytmeseksjonen får mye oppmerksomhet. Da kan man med fordel dra opp bassen, og Panasonics «Bass boost»-funksjon er hendig. Men det blir ikke noe mer dynamisk av den grunn, selv om man får mer fylde. Og dette til tross for at Panasonic bruker store 8 mm høyttalerelementer i øreproppene.

Det blir bare flatere jo høyere man spiller, og selv om jeg altså liker godt at Panasonic har satset på naturlig og lineær lyd, så er det viktig at dette også følges opp med nok oppløsning og altså dynamikk. Det må trøkke litt. Det gjør det ikke her.

Når det kommer til samtalekvalitet er det ingenting å utsette på denne. Definitivt blant det bedre fra slike ørepropper. Bluetooth-tilkoblingen er også stabil og fin.

Konklusjon

Panasonic RZ-S500W har masse teknologi på innsiden, for å gi den beste støykanselleringen de kan, kombinert med den beste samtalelyden. Og en svært stabil Bluetooth-tilkobling, grunnet ekstra store antenner på innsiden.

Man har søkt en nøytral lyd, og det mener vi de har klart. Instrumenter og stemmer låter balansert, ingen frekvenser ødelegger for andre. Det mangler bare litt på oppløsning, men det er uproblematisk. Det blir likevel klart at øreproppene mangler dynamikk. Det blir litt blodfattig, uten fraspark noe sted. Heller ikke når man forsterker bassen. Det blir litt for svakt. Alt er helt greit, men vi blir aldri helt forelsket.

Technics EAH_AZ70W
Technics EAH-AZ70W

Prikken over den teknologiske i-en

Technics AZ70 har alt du kan ønske deg av teknologi i et par ørepropper, og dessuten glimrende lyd med flott oppløsning.

Lyd & Bilde mener

God støykansellering, nøytral og oppløst lyd
Vi ønsker mer trøkk og gnist på rytmisk musikk

Technics EAH-AZ70W, eventuelt bare AZ70, er en mer forfinet utgave av Panasonic RZ-S500W. Blant annet med større 10 mm høyttalerelementer, bekledt med grafén for lavere forvrengning og luftigere overtoner. Der hvor Panasonic bruker plast, er det mer aluminium på Technics. Ellers er det samme teknologi på innsiden, som avansert aktiv støykansellering med både analog og digital prosessering av signalet. Beam-teknologi på mikrofonene plukker opp mer av stemmen og mindre av omgivelsesstøy, og gir dermed klarere samtalekvalitet. Og det funker.

Som et alternativ til å undertrykke støy utenfra kan man slippe det igjennom, og det funker bra. Omgivelsene gjengis da med fin mellomtonegjengivelse, og det låter aldri skarpt.

En overdimensjonert Bluetooth-antenne på innsiden skal gi bedre stabilitet. Batteritiden er bedre enn hos Panasonic, med 6,5 timer i proppene og 13 timer ekstra i ladeetuiet. Det følger dessuten med to ekstra par puter, 6 i stedet for 4, så det er større sjans for at noen passer ørene dine. På meg funker medium-putene som sitter på i esken, og passformen er fin.

I appen kan du velge ulike EQ-innstillinger eller lage dine egne. Her kan du også velge om du vil ha støykansellering (i utgangspunktet er den på), og dessuten hvor mye med en trinnløs spak. Du kan alternativt velge Ambient-modus, som gjør det motsatte: nemlig slipper omgivelseslyd gjennom, så du hører når du blir pratet til. Du kan også finne bortkomne ørepropper med den samme appen.

Technics kan også kalle frem stemmeassistentene Alexa, Assistant og Siri, med et tastetrykk.

Lyden av Technics EAH-AZ70W

Der hvor Panasonic S500W låter balansert og fint, men mangler litt oppløsning helt i toppen, tar Technics det et sted lenger. Her er det ekstra nyanser i toppen, som gjør at Eric Lus klaverhender danser letter bortover, med en flott overtonestruktur fra flygelet. Akustisk gitar har også en mer naturlig klang enn med Panasonic, selv om de begge har en nøytral fremstilling av instrumentene. Det bare låter mer ekte med Technics, som også overgår B&O Beoplay E8 i denne disiplinen. B&O låter litt hardere i toppen.

Bassen hos Technics er svært godt balansert, og stikker seg aldri frem på uønsket vis eller stjeler plass fra mellomtonen. Brystklangen til store mannsrøster kommer godt frem, uten å bli maskert av utoner i bassen.

Med Panasonic savnet vi i tillegg dynamikk og morofaktor. Technics er bedre på dette, selv om heller ikke disse har det siste ordet i denne disiplinen. Skal jeg øre Lady Gaga eller Ariana Grande, foretrekker jeg å aktivere Bass Boost-funksjonen, men heller ikke her utretter det mirakler i rytmeseksjonen. Når det låter så bra som det gjør her ved moderat lydnivå, vil man ha mer. Og det funker å guffe opp lyden, men Technics mangler litt i forhold til Sennheiser Momentum True Wireless 2.

De ekstra klangstrukturene som kommer frem med Technics i forhold til Panasonic, sender den dyrere tvillingen opp en kvalitetsklasse. Definitivt verdt prisdifferensen på tusen kroner. Den økte kvalitetsfølelsen tilfører ekstra eierglede, men det er først og fremst den bedre lyden og ikke minst den lengre batteritiden som gjør at jeg ville gått for Technics.

Konklusjon

Technics EAH-AZ70W er et par meget veldreide ørepropper. God batteritid, solid kvalitetsinntrykk og flott samtalekvalitet trekker opp. Det samme gjør aktiv støydemping, som fungerer ypperlig. Samtalekvaliteten er også meget god, og når lydkvaliteten til og med kan konkurrere med de aller beste, er dette et meget spennende valg.

Det eneste vi savner hos Technics er mer trøkk, guffe og engasjement i rytmeseksjonen. Akustiske instrumenter låter fantastisk, men det er litt å gå på når man partymusikken dukker opp i spillelisten.

Audio Technica ATH-CK3TW

Rimelig og god fra Audio-Technica

De hittil rimeligste helt trådløse øreproppene fra Audio-Technica er også de mest moderne. For eksempel er ATH-CK3TW de første til å lade med USB C i stedet for mikro-USB, og den ekstra spilletiden fra ladeetuiet har vokst fra 9 til 24 timer, i forhold til andre propper fra samme produsent.

Der hvor ATH-CKR7TW stikker godt ut fra ørene, og tynger ned når man går med dem, er CK3TW langt mer strømlinjeformet. De er ikke små disse heller, og det finnes andre propper med mer diskré passform. Men det er definitivt et sted i riktig retning, og de er dessuten langt mer intuitive å sette riktig i øret.

Musikken styres frem og tilbake med tapping på høyre ørepropp, lydstyrke ved å tappe på venstre: ett tapp for opp, to for ned. Et langt trykk på hvilken som helst propp aktiverer stemmeassistenten. Audio-Technica har en app, men den støtter ikke CK3TW. Det betyr blant annet at du ikke kan stille inn lyden, men ta til takke med det du får.

Øreproppene støtter bedre Bluetooth-lyd med aptX-kodek, men merk at AAC dessverre ikke støttes, som gjør at iPhone-brukere må nøye seg med den lavoppløste SBC-kodeken (Sub Band Codec) som er integrert i Bluetooth-teknologien.

Lyden av Audio-Technica ATH-CK3TW

ATH-CK3TW har en bedre og mer naturlig bassgjengivelse enn både Creative Outlier og Skullcandy Sesh Evo. Overtonene er også luftigere og mer oppløst, som gjør at både bunn- og toppregisteret i klaveret under hendene til det unge unikumet Eric Lu låter mer naturlig med Audio-Technica. Det er også mykere og mer behagelig å lytte til enn med deres egen toppmodell CKR7TW.

Men igjen er det mellomtone som mangler. I iveren etter å skru opp bassen trekker man ned for mye i det viktige mellomtoneregisteret, som gjør at lydbildet ikke låter balansert nok. Det mangler snert i tangentene, og kvinnestemmer som den til Fiona Apple mangler også nødvendig trøkk i midtregisteret. Når jeg i Spotify-appen drar opp litt ved rundt 1 kHz, så blir det hele mye bedre, men det er ingen god løsning når YouTube er tilbake til originalinnstillingen med tapt mellomtone.

Jeg vil likevel hevde at lydkvaliteten er solid nok, det er ikke mye som skal til. Og prisen tatt i betraktning er dette bra. Og når man drar opp lydnivået, oppleves det mer balansert. Eminems Godzilla er underholdende lytting.

Samtalekvaliteten på CK3TW er god, motparten vil høre deg klart og tydelig med disse. Du hører også din egen stemme, men litt forsinket som kan være irriterende.

Konklusjon

Selv om Audio-Technica ATH-CK3TW ikke er perfekt, er lyden mer behagelig enn med flere i sin prisklasse. Det mangler litt i mellomtoneområdet, og vi savner mulighet for å stille inn lyden etter egen smak. Men totalt sett ganske engasjerende, spesielt når man spiller høyt.

Passformen er bedre enn fra tidligere helt trådløse fra Audio-Technica, og endelig er batteritiden – spesielt i etuiet – der den skal være.

Samtalekvalitet er god, selv om man hører en forsinket versjon av sin egen stemme i begge ørene. Alt i alt slettes ikke noe dumt kjøp.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Fortsatt blant våre favoritter

Dersom du gjerne skulle hatt AirPods Pro, men synes de utstikkende mikrofonene er en avtalebryter, eller du synes lyden er for hard i toppen, så har Apple-eide Beats Powerbeats Pro så å si samme funksjonalitet.

Powerbeats Pro har samme fantastiske trådløse rekkevidde som AirPods Pro (rundt 50 meter etter egne erfaringer), er vann- og svettavvisende, og kobles enkelt til iPhone ved å føre dem inntil. Og de lader gjennom Lightning-plugg. Powerbeats Pro vil også kunne appellere til Android-brukere, for de eneste funksjonene som er forbeholdt Apple-brukere er nevnte tilkoblingsmetode, og at Google Assistant ikke kan påkalles.

Powerbeats Pro
Foto: Geir Gråbein Nordby

Beats-ene har ikke Apples støydempingsfunksjon, og du kan ikke bruke «Hvor Er»-appen på iPhone til å finne dem om du har lagt dem et litt for lurt sted. Og siden mikrofonene ikke stikker frem, så vil ikke motparten høre deg fullt så klart under en mobilsamtale.

Powerbeats Pro har lang batteritid; hele ni timer i proppene og 15 timer ekstra i etuiet. Etuiet er riktignok litt stort for bukselommen, for å gi plass til ørebøylene. Det får vi tåle.

Ørebøylene som går hele veien rundt øret gjør det umulig for proppene å falle ut. Det gjør også at putene holder seg meget godt på plass, så det er svært lite gnisselyder imot øregangen. Også når du trener! Som igjen gjør det mye mer behagelig å lytte til disse enn mange andre.

Lyden av Powerbeats Pro

Powerbeats Pro er en energibombe av dimensjoner i mellomtoneområdet, og har bassen til å følge opp. Popmusikk engasjerer til tusen, og rock gjengis med steintøffe gitarer. Det er denne lyden Klipsch burde siktet etter, med sine T5 True Wireless.

Det er også flott snert og hurtighet i flygel og piano. Det mangler litt luft og romfølelse i forhold til Sennheiser Momentum True Wireless og Technics AZ70, og også Bang & Olufsen-proppene har flere klangstrukturer enn Beats. Men sammenlignet med treningsproppene Jaybird Vista er Beats langt mer energisk og engasjerende. Jabra Elite Active 75t låter også mer ullent enn Beats rett ut av esken, selv om de med en sveip innom EQ-funksjonen kan justeres til å faktisk låte bedre.

Det er likevel klart at Powerbeats Pro har skikkelig spilleglede, og blir aldri kjedelig å høre på. Fortsatt blant de jeg helst ville brukt mine egne penger på.

Konklusjon

Ørebøylen er ikke for alle, men den gjør at proppene aldri faller ut, og de lager nesten ikke gnisselyder i ørene i det hele tatt. Tommelen opp herfra!

Lyden er velbalansert og svært rytmisk og engasjerende. Det eneste som savnes er litt mer luft i toppen, men dett er en forbasket god totalpakke.

Det er da heller ikke noe minus at tilkoblingen er superstabil, trådløs rekkevidde er superb, og batteritiden likeså.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Vår nye favoritt

De nye Sennheiser Momentum True Wireless 2 er nesten identiske med forrige modell, men nå er endelig aktiv støykansellering på plass. Dessuten er batteritiden kraftig forbedret, opp fra 4 til 7 timer i selve proppene, og med ytterligere 21 timer fra etuiet. Totalt 28 timers spilletid mer enn dobler den samlede kapasiteten til forgjengeren.

Med aktiv støydemping kreves flere mikrofoner på innsiden enn forgjengeren. Dette kommer også talekvaliteten til gode, når man befinner seg i støyende miljøer. Som en kafé. Selve støydempingen fungerer i det lavfrekvente registeret, mens øreputene effektivt demper overtoneområdet. Støydempingen her er moderat, slettes ikke like effektiv som hos Panasonic RZ-S500W eller Technics EAH-AZ70W, men litt hjelper det.

Sennheiser Momentum True Wireless 2 lifestyle
Foto: Sennheiser

Øreproppene kan opereres direkte med fingertapping om ønskelig. Man har ulike funksjoner på høyre og venstre, for eksempel styrer venstre finger låter frem og tilbake, samt pause og besvaring av samtaler.

En lydforsinkelse på 2-300 ms er dessverre veldig vanlig, og gjelder også Sennheiser. Med film går det stort sett fint, siden de fleste film- og TV-apper kan leppesynk-korrigere. Men med spill er det verre. Hvert skudd i krigsspill og girskift i bilspill kommer med forsinket lyd i forhold til bilde. Her er Powerbeats Pro vesentlig bedre.

Smart Control-appen funker fint, men EQ-funksjonen skjønner jeg lite av. Den er lite intuitiv, og når lyden forandres ulikt for venstre og høyre øre hvis man drar mot høyre og venstre, blir jeg bare forvirret.

Lyden av Sennheiser True Wireless 2

Heldigvis låter det knallbra i nøytral modus. Lyden er faktisk identisk med forgjengeren, så hvis du allerede har den er det kanskje ikke spesielt fristende å kjøpe den nye. Hvis du da ikke blir solgt på batteritiden.

Bassen er fyldig og kontant, som gjør det gøy å høre på både pop og hiphop. Den er likevel ikke dominerende, som den har en tendens med hos flere andre. Sangstemmer låter nydelig, det er plenty med luft og fin størrelse på kroppen i gitar og piano. Det er bedre oppløsning enn hos Bang & Olufsen Beoplay H8 3rd Gen, og dessuten mer utpreget dynamikk og moro enn med Technics AZ70. Mellomtonegjengivelsen er fyldig og naturlig hos Sennheiser, mens kvinnelige vokaler har den nødvendige luften, samtidig som det er bra grep om kraften fra brystklangen.

Sennheiser Momentum True Wireless 2 product shot
Foto: Sennheiser

Konklusjon

Sennheiser Momentum True Wireless 2 er akkurat like bra som forgjengerne både når det kommer til lyd og passform. Begge deler er glimrende, og vi har full forståelse for at de ikke har forandret på en vinnende oppskrift!

I stedet har man forbedret på andre ting. Det aller viktigste er batteritiden, som har økt fra 4 til 7 timer i selve proppene, og fra 8 til 21 timer ekstra i reiseetuiet! Med totalt 28 timer kan du trygt forlate laderen hjemme når du drar på ferie.

En annen forbedring er aktiv støydemping, som demper de lave frekvensene som selve proppene ikke klarer. Den er ikke supereffektiv, men funker sånn passe.

Etter å endelig ha testet Momentum True Wireless 2 direkte mot andre konkurrenter i en gruppetest, er det enda klarere at Sennheiser har funnet vinneroppskriften!

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Skullcandy sesh evo blue

Gjør det den skal

Når du kommer under tusenlappen for et par helt trådløse ørepropper med god batteritid, begynner det å smake fugl. Skullcandy Sesh Evo er i tillegg vann- og støvbeskyttet med IP55-sertifisering, som betyr at man fint kan trene med dem – også i kraftig regnvær.

Skullcandy har noe de kaller Fearless Use Promise, som betyr at hvis du ødelegger eller mister en del som ikke dekkes av garantien og returnerer proppene, så mottar du nye propper mot at du kun betaler for den delen som er ødelagt eller mistet.

Batterikapasitet er oppgitt til 5 timer i øreproppene, mens ladeetuiet som lader holder til ytterligere 24 timer.

Sesh Evo er kompatible med Tile-appen, som gjør at du kan spore dem med Tile hvis du har mistet dem. Kjekt.

[ALTERNATIVARTIKKEL]

Øreproppene støtter ikke Skullcandy-appen, men det finnes noen EQ-innstillinger å velge blant. Trykk fire ganger på hodeskallelogoen på en av øreproppene, og du blar gjennom tre ulike EQ-funksjoner: Musikk, Podkast, og Film. Musikk-modus er forhåndsvalgt. Styr unna Podkast-modus til alt annet enn ren tale, da den fjerner all bass. Om du skal velge Musikk eller Film kommer derimot litt an på egne preferanser.

Musikk og samtaler styrer du ved å trykke på hodeskallelogoen på hver ørepropp, og de funker som de skal. Men vær oppmerksom på at samtalekvaliteten er begredelige greier. Motparten vil høre deg som innestengt og hul.

Lyden av Skullcandy Sesh Evo

Først blir jeg ganske imponert av den heftige bassen i Sesh Evo. Du kjenner det i hodet hver gang basstromma slår, og bassgitaren tar stor plass. Men den tar for stor plass, og maskerer for brystklangområdet i sangstemmer. Det låter for ullent, og blir ikke spesielt engasjerende likevel.

Skift fra Musikk til Film lydmodus, og energien i bassområdet flytter seg fra mellombassen og ned mot subwooferområdet. Det gjør at stemmene får mer plass, og kommer klarere frem. Det blir også klarere i toppregisteret, totalt sett låter det en god del bedre i mine ører. Man mister litt av partybass-faktoren, og nå rumler det litt for mye helt nede i bassregisteret. Det låter ikke like rytmisk. Men jeg foretrekker denne modusen, siden jeg liker å høre på sangstemmene og også å få frem de ulike klanglagene i instrumenter.

Men uansett hvordan man vrir og vender på det, så er Sesh Evo for grovkornet. De låter ikke like engasjerende som Supra Nero-TX, som til samme pris har minst like mye bass som Skullcandy Sesh Evo, og har dessuten en kraftigere forsterker som kan spille høyere. Og det uten at det låter ullent i toppen.

Er det treningspropper du er ute etter til denne prisen, ville jeg heller sett i retning Kygo E7/900.

Konklusjon

Skullcandy Sesh Evo er en billig inngangsbillett til helt trådløse ørepropper, og tåler dessuten vann og svette og kan brukes på trening.

Den forhåndsinnstilte EQ-en låter for ullent, med altfor mye mellombass. Trykk fire ganger, og deretter fire nye ganger for å skifte til Movie-modus, og det låter bedre. Fremdeles er det litt for mye grums nederst i bassen, og det blir litt grovkornet. Men ikke lenger noen krise.

Det finnes enda bedre ørepropper til prisen, også til trening, men i riktig lydmodus gjør Sesh Evo det de skal.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Klipsch T5 True Wireless

Energisk fra hornhøyttalerkongen

Når det gjelder evnen å underholde, er det få som er over eller ved siden av Klipsch. Høyttalerne deres oser av rockefaktor, samtidig som de er meget allsidige på musikkstil. De er verdenskjent for sine hornhøyttalere, og bruker horndiskant til så å si alt.

Siden hornelementer ikke finnes til hodetelefoner som jeg vet om, må likevel Klipsch belage seg på vanlige drivere her. Likevel har man klart å få mye av den samme moroa og engasjementet, ikke minst med den dyre toppmodellen HP-3.

Ørepropper er nytt farvann for den berømte høyttalerprodusenten, som ønsker å vise hva man kan med toppmodellen T5 True Wireless.

Det første jeg legger merke til er det elegante ladeetuiet i aluminium, som trekker assosiasjoner til den berømte Zippo-lighteren. Bare lavere og vesentlig tykkere. Det er det flotteste etuiet jeg har sett for denne typen ørepropper, med glatte og myke kurver og svært tillitvekkende vekt. Nydelig. Klipsch topper det med å tilby personlig gravering, dersom du bestiller fra hjemmesiden deres.

Det finnes ingen app til T5, så du må ta det du får når det kommer til lyd. Det er en app på vei, men når den kommer vet vi ikke.

Åtte timers batteritid i selve øreproppene og 25 ekstra i etuiet er meget respektabelt. Når det kommer tilpassform har jeg derimot problemer med at øreproppene stikker for langt ut fra ørene. For små puter, som de som sitter på i esken, tetter ikke skikkelig hos meg, og husene tynger ned og truer med å vippes ut av øret når som helst. De største putene passet derimot bedre. Likevel er jeg ikke helt fornøyd med passformen.

Klipsch_T5_TrueWireless_Lifestyle
Foto: Klipsch

Lyden av Klipsch T5 True Wireless

For å koble til øreproppene velger du den høyre proppen i listen over Bluetooth-enheter. Tilkoblingen går for øvrig helt fint.

Jeg lar meg rive med av lyden, som er full av energi. Spesielt elgitarer gjengis med sånn trøkk, at det føles som om jeg har fått implantert en Marshall-forsterkeren inn i skallen! Dette trøkker! Det er også meget befriende, etter å ha savnet mellomtoneenergi fra tidligere kandidater, at man plutselig får frem tonene i dette viktige området.

Når entusiasmen over den energiske spillegleden har lagt seg, biter jeg merke i at det blir litt hardt. Spesielt på musikkstykker med fremtredende vokal er det i krasseste laget. Og er det ikke litt slankt i bassen? Jo, definitivt.

I diskantområdet får sibilanter for stor oppmerksomhet, så s-er blir harde, og cymbaler biter også ekstra fra seg. I overkant mye. Hiphop-vokaler blir for nasale, kvinnestemmer masete og et klaver låter som det spilles gjennom en PA-forsterker.

I følge Klipsch er en app på vei, og da forventes blant annen en EQ-funksjon som vil kunne løse en del problemer med lyden. Men som det er nå, er denne lyden «for spesielt interesserte».

Samtalekvaliteten er heller ikke noe videre å skrive hjem om. «Det høres ut som om du sitter inni en boks,» har blitt nevnt opptil flere ganger.

Konklusjon

Klipsch T5 True Wireless oser råskap, og etuiet i «Zippo-lightermetall» gir et nærmest uhørt flott kvalitetsinntrykk. Jeg vil virkelig at disse øreproppene skal være gode!

Til å begynne med lar jeg meg også rive med. En den superenergiske mellomtonen blir aldri kjedelig, og dette er et viktig toneområdet hvor det ligger mye snadder fra stemmer og instrumenter. Og spillegleden skal ingen ta Klipsch på.

Dessverre blir det for hardt og krast, bassen er ikke helt stor nok til å følge opp, og overtoneområdet spisser seg. Selv med lavmælt, delikat musikk river det for mye i ørene. Samtalekvaliteten er heller ikke imponerende.

Noen ganger kan det rett og slett bli for mye av det gode.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

God idé, slapt gjennomført

Blant de to helt trådløse øreproppmodellene i Creatives arsenal er Outlier Gold den dyreste, med høyttalerelement bekledt med grafén. Øreproppene er likevel ikke dyre, med en prislapp på bare 1300 kroner.

Outlier Gold er vannavvisende med IPX5-sertifisering, som betyr at de tåler både svette og kraftig regnvær, selv om de ikke først og fremst markedsføres som treningspropper.

Det største salgsargumentet til Creative er batterikapasiteten, som er imponerende 14 timer i proppene, mens ladeetuiet gir ytterligere 25 timer. Ladekabelen trenger du knapt tenke på, med mindre du skal være mer enn en langhelg borte fra hjemmet.

Det andre som skiller Outlier Gold fra andre ørepropper, er Creatives Super X-Fi-teknologi. Dette er en holografisk måte å gjengi musikken på, slik at den er utenfor og rundt deg i stedet for å bo inni hodet ditt som med andre ørepropper. For at det skal funke ekstra bra, bruker appen mobilkameraet til å skanne øret ditt, for å gjøre mer korrekt manipulering av lydsignalet basert på din unike øreform.

Creative Outlier Gold
Foto: Creative

Det funker ganske bra, musikken får et større rom å boltre seg i. Men det er ikke uten artefakter, og jeg føler ikke det er en veldig naturlig måte å lytte til musikk på. Men det verste er at funksjonen ikke funker utenfor appen. Det betyr at appen blir din fremtidig musikkspiller, hvor du kan spille av musikk som både ligger der fra før, og du får også tilgang på musikken lagret på telefonen din. Men ingen strømmetjenester.

Du kan ikke plante lyden inni øreproppenes DSP, og det samme gjelder med lydinnstillingene (EQ). Der hvor andre bruker appen som en fjernkontroll til proppene, hvor du kan gjøre innstillinger som også huskes når proppene kobles til en annen spiller, så lar ikke Creative deg gjøre noenting utenfor appen. Du kan med andre ord glemme å stille på lyden når du hører på Spotify, Tidal eller andre strømmetjenester. Tabbe.

Lyden av Creative Outlier Gold

Og her kommer problemet. Creative-proppene låter nemlig ikke spesielt bra. Stemmen til Lady Gaga skjærer i ørene på Sour Candy, det hjelper ikke stort at Outlier Gold støtter aptX-kodeken, for lyden er ikke noe mindre skarp på Android-mobiler enn på iPhone.

Röyksopp-låten Oblique Thrills (Lost Tapes) skal trøkke i bassen, og man skal få lyst til å spille høyt. Og det er ting som taler til Outlier Golds fordel, som den energiske bassen og de krispe detaljene i synther og perkusjon. Men mellomtoneregisteret er syltynt, så bass og diskant bindes ikke veldig godt sammen. Og igjen låter det for krast i toppen. Dolly Partons coverversjon av Brandi Carliles The Story låter for tynt, med skarpe s-er, og skarptromma er det tynneste jeg har hørt på en stund.

Samtalekvaliteten er helt grei, men det låter litt hult dropouts kan forekomme. Men Creative låter bedre enn Skullcandy her.

Konklusjon

Fantastisk batteritid og en interessant lydeffekt med Super X-Fi til tross, Creative Outlier Gold når ikke opp til våre lydmessige krav. Bassen er fyldig nok, men mellomtonen er for tynn og diskanten for skarp. Selv om det er krispt og klart nok i toppregisteret, så låter det unaturlig.

Hvis Creative hadde hatt en EQ-funksjon som kunne justere selve øreproppene og ikke bare når man brukte appen, så kunne det reddet mye. Men inntil det skjer, er det mange andre modeller vi heller vil anbefale.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.