TEST: Google Chromecast med Google TV

TV-produsentene krangler om hvem som har den beste smart-TV-tjenesten. Det er ikke måte på hvor bra de nyeste TV-ene er, med ditt og datt av apper og finesser. Men hva skjer når din kliss nye TV ikke lenger er så ny?

Det er mange gamle TV-er der ute, hvor bildekvaliteten holder mål, men smart-TV-tjenester enten er fraværende eller utdatert. Det finnes heldigvis rimelige løsninger, som gjør at du ikke trenger å kjøpe ny TV. De mest kjente og populære er Apple TV og Google Chromecast.

Med eller uten fjernkontroll – det har vært spørsmålet

De fleste kjenner Chromecast som en smart, liten dings, som gjør at du kan åpne en strømme-app på mobilen, og sende video og lyd videre til TV-en ved via det trådløse nettverket, ved å klikke på et ikon i hjørnet på mobilskjermen. Til nå har Chromecast Ultra vært Googles eneste produkt som gir 4K-oppløsning og HDR på, og som også støtter lydformatet Dolby Atmos. Men den har vært utilgjengelig på markedet en god stund.

Apple TV har derimot vært valget, dersom du ønsker et eget app-grensesnitt på TV-skjermen, og bruke en fjernkontroll til å klikke rundt mellom apper. Et mer tradisjonelt smart-TV-grensesnitt, med andre ord. Apple TV 4K i siste versjon må du velge for høyeste bildeoppløsning, Dolby Atmos og generelt best støtte.

Chromecast med Google TV … og fjernkontroll

Nå har derimot endelig Google Chromecast fått fjernkontroll. Og dessuten grensesnittet Google TV, som vi kjenner fra Sony, Philips og TCL, blant andre. Det er et meget godt smart-TV-system, hvor du kan laste ned en hel bråte ulike strømmetjenester og andre Android-apper, og deretter styre dem med fjernkontrollen.

I sin nyeste versjon nærmer Chromecast seg dermed Apple TV med stormskritt, og har nå blitt et fullgodt alternativ for de som foretrekker Android over Apple, også når man skal se på TV. Den forvandler rett og slett enhver TV til en Android-TV! Prisen er dessuten lav; der hvor du må opp i nærmere 2000 kroner for en Apple-boks, er prisen på Google-dingsen bare 800 kroner. Det er nesten latterlig lite, med tanke på hva den kan.

De gangene du likevel ønsker å caste, kan den nye Chromecast-en også dette. Apple har sitt alternativ i form av AirPlay, så de to er nå likere enn noensinne.

Oversiktlig smart-TV

Google TV er et meget smart og oversiktlig smart-TV-grensesnitt, hvor du finner omtrent alt du søker av apper. Netflix, HBO, Disney+ og faktisk også Apple TV+, og så å si alt annet er der. Også lokale TV-tjenester, avspilling av lokale filer via Plex, og verktøy som netthastighetstester, nettlesere, nettverksdiagnoser og masse mer. Hvis du ønsker, kan du stemmestyre enheten med en knapp på fjernkontrollen, eller bruk piltastene.

Vi registrerer at det går mye raskere å klikke rundt med fjernkontrollen, enn for eksempel på min egen Sony OLED-TV (A90J). Bildekvaliteten er det heller ingenting å si på, og siden Chromecast-en støtter både 4K og HDR, og dessuten Dolby Vision, så får man filmer og serien i den kvaliteten man skal. Har du en 4K-TV eller projektor av god kvalitet, får du full nytelse ut av Chromecast-en. Og siden den også har Bluetooth-tilkobling til ekstern lyd, så kan du slippe unna lange kabelstrekk fra projektoren til et lydanlegg.

Litt tungvinn innlogging

Det vi savner med denne, fra å være vant til Apple TV 4K, er en enklere førstegangs innlogging i apper. Der hvor Apple lar deg bruke mobilen til å taste passord, eller til og med bare dele innlogging direkte fra mobilen, så må du med Chromecast-en bruke fjernkontrollens piltaster til å skrive brukernavn og passord på et virtuelt tastatur. Dette kunne godt vært mer strømlinjeformet.

Fjernkontrollen er heller ikke baklyst, men heldigvis er det få taster og enkelt å lære den å kjenne. Deretter er det ikke noe problem å bruke den i mørket.

Testet med halvgammel Panasonic

Ute i vestibylen har vi stående en Panasonic-TV fra 2018, som i det daglige viser nyheter og annet innhold av felles interesse for de ansatte. Bildekvaliteten var imponerende skarp for sin prisklasse den gang, og fremdeles byr den på et bra TV-bilde. Om enn ikke av lyseste sort til HDR-innhold. Men den duger så absolutt, problemet er dens nokså utdaterte smart-grensesnitt i form av MyHomeScreen 3.0. Vi har ennå ikke sett at støtte for noen apper har forsvunnet, men manøvrering går treigt, layouten er gammeldags, og ingen av appene støtter Dolby Atmos.

– Man kan ikke akkurat kalle den moderne, sier Audun, og dermed angir det åpenbare.

Med den nyeste Chromecast-en tilkoblet, får vi både et mye lekrere og mer responderende grensesnitt, og vi får nå dessuten Dolby Atmos ut gjennom ARC-kontakten på TV-en. Vi bekreftet dette med lydplanken H/K Citation MultiBeam 1100, både ut fra TV-ens ARC-utang, og dessuten med Chromecast-en direkte tilkoblet lydplankens HDMI-inngang.

– Dette er noe helt annet! Nå kan vi endelig få litt skikkelig lyd her i lobbyen!

Du trenger nemlig ikke den mer moderne eARC-standarden for å få Atmos ut fra strømmetjenester, fordi det da pakkes som komprimert Dolby Digital+ og ikke tapsfritt TrueHD. Som krever større båndbredde, og som heller ikke er relevant for strømmetjenester.

Dessuten kunne man bruke TV-ens og Chromecast-ens fjernkontroll om hverandre, takket være en fiffig funksjon (CEC) i HDMI-tilkoblingen.

– Dette funker, utbryter jeg.

Til spilling?

Der hvor Apple TV 4K også er en temmelig habil spillkonsoll, med kraftig prosessor og dessuten 32-64 GB med lagringsplass, så er Chromecast med Google TV mer begrenset. For det første har den bare 8 GB total lagring, med bare litt over 4 GB tilgjengelig for appinnhold. Det inkluderer offline film- og musikklagring, dermed må denne nesten ansees som en ren strømmeenhet, for innhold lagret i nettskyen.

Det finnes likevel noen spill man kan laste ned på Google TV, og du kan velge å tilkoble Googles spillkontroller, eller å bruke en Android-mobil som kontrollenhet ved å laste ned AirConsole. Men den beste spillopplevelsen vil du få sammen med Stadia-appen, som er Googles strømmetjeneste for spill. Denne fungerer med Googles spillkontroller, og spillene glir veldig fint med denne.

Oppløsning og frekvens må settes manuelt

Mens vi stort sett elsker den nye Chromecast-en, der den puster nytt liv i forslitte TV-er, så har den et brysomt irritasjonsmoment. Nemlig at den ikke støtter automatisk bildefrekvens (AFR), dermed må du selv vite bildefrekvensen på innholdet du skal se på.

Det meste TV-innhold du strømmer vil være 25 eller 30 Hz, ut ifra om det er europeisk eller amerikansk innhold. Hollywood-filmer vil derimot som regel være i 24 Hz. Skal du spille, er det 50 eller 60 Hz som gjelder. Resultatet er at man må inn i menyen og velge oppløsning og bildefrekvens til støtt og stadighet!

Det enkleste er å bare sette boksen til 4K 25 fps, og ikke bry seg om det klippes eller dobles en bilderute her eller der. Men man vil helst se innholdet slik det er produsert, og da blir dette litt av et hodebry! Forhåpentligvis kommer det en oppdatering etter hvert.

Konklusjon

Chromecast med Google TV er den smart-TV-dingsen Google burde laget fra starten av. Her får du nemlig komplett Google TV-funksjonalitet i en liten dings med fjernkontroll og Ultra HD-kvalitet, som til noen hundrelapper fornyer din gamle TV. Eller projektor.

Den er en fryd i det daglige, med et mye glattere og mer responderende grensesnitt enn med de fleste TV-er. Det er litt igjen til Apple TV her, men til denne prisen er det lett å tilgi.

Du kan også spille via Stadia-appen, da trenger du en trådløs Stadia kontrollenhet i tillegg. Men vi vil tro at over 90 prosent av brukerne vil bruke denne til TV-strømming. Det funker den brillefint til.

Bortsett fra at den ikke støtter automatisk skjermfrekvens, som vi håper kommer i en fremtidig oppdatering.