Philips har i dette anlegget valgt å montere vakuumrør i forforsterkertrinnet. Rør forsterker ofte signalet på en jevnere måte enn transistorer. Ulempen er lavere effektivitet og høyere varmeutvikling. Philips kompenserer for dette ved å bruke svitsjet klasse D-forsterkning i effektforsterkerdelen. Dette er nemlig langt mer effektivt enn vanlig såkalt AB-forsterkning. En litt merkelig kombinasjon, all den tid rørtilhengerne skyr svitsjforsterkning som pesten, og omvendt. Men de to utfyller hverandre forhåpentligvis.

Lydkvalitet
Det er i hvert fall ikke tvil om at det hele låter både varmt og behagelig. Stemmene til sangerinner som Tori Amos, Melody Gardot og Bat For Lashes er søte som honning, i et godt oppløst lydbilde. En dyp mannsrøst låter også fyldig uten å få høyttalerne til å låte boksete. Bassen går dypt til å komme fra små høyttalere og svinger bra, selv om den ikke er kjapp nok til å være med på de heftigste skiftene. Til tross for litt lite energi helt i toppen, oppleves overtonene som naturlige og harmoniske. At anslagene på pianotangentene er litt myke og mangler snert, tilgir vi gladelig når vi får sånn deilig rørlyd. Det er overraskende å konstatere at man kan få denne lyden fra et så rimelig minianlegg.

Det største savnet er muskelkraft. Det er det nemlig svært lite av, til tross for at Philips reklamerer med at svitsjforsterkningen sørger for mye kraft. Anlegget passer den som aldri har behov for å spille noe særlig over bakgrunnsnivå.

Også i denne testen:

Test av 8 mikroanlegg