Anlegget består av to små, kulerunde satellitthøyttalere, en subwoofer og en CD-receiver. Den runde formen på høyttalerne skal hindre kabinettresonans, som gjør lydbildet luftigere og større. Subwooferen gjør at den totale frekvensresponsen ettersigende går ned til 33 Hz. Fordi satellitthøyttalerne ikke går lineært lenger ned enn til 150 Hz, må subwooferen deles på sitt høyeste, som er 100 Hz. Man kan dermed tro at det blir et hull i bassområdet, altså mellom 100 og 150 Hz.

Lydkvalitet
Det viser seg å ikke være noe problem. For selv om systemet ikke sparker verst fra seg i mellombassen, oppleves lydbildet som meget velbalansert. Lydbildet har et særdeles godt fokus. Både kvinnelige og mannelige sangstemmer er totalt frigjort fra høyttalerkabinettene, og henger luftig i lufta. Piano klinger meget behagelig, med en stor bredde. Det mangler litt snert helt i toppen, men det blåser vi i. Den naturlige spillestilen mer enn veier opp for dette. Klangbunnen er testens dypeste, og lydbildet er rent kvalitativt testens beste. Det som gjør at Audio Pro-anlegget ikke får tittelen best i test, men må nøye seg med beste kjøp, er begrensning i lydnivå. Volumnivået stopper før det virkelig begynner å svinge, og da viser forsterkeren tendenser til å bikke over mot forvrengning. Litt synd, for CD-er med generelt lavt lydnivå får man ikke skrudd opp noe særlig, og det er også generelt litt lav lyd gjennom USB-inngangen – hvilket betyr at MP3-samlingen og vorspielet ikke hører veldig godt sammen.

Også i denne testen:

Test av 8 mikroanlegg