Den enkleste metoden for å få god lyd når man strømmer musikk, er å kjøpe en liten strømmeboks fra for eksempel Wiim, Argon eller iEast. Da får man bedre lydkvalitet enn man får fra Bluetooth, når man spiller musikk fra Spotify eller Tidal.

Setter man boksen opp i nettverket hjemme, kan alle i huset strømme det de ønsker over anlegget i stuen. 

Da er ikke musikken lengre unna enn mobiltelefonen er, og nettradio og podcast-opptak kan enkelt spilles av fra en enkel app som styrer strømmeboksen.

Det er den enkleste og billigste måten å få trådløs lydkvalitet på. 

En annen metode, involverer en oppgradering av anlegget, og den er litt mer elegant fordi man kan integrere strømming og alle tilkoblinger man ønsker i en og samme enhet: Nemlig den integrerte forsterkeren. Med innebygget strømming.

De begynner det å bli mange av. En av de beste er Marantz Model 40n. En nydelig integrert forsterker, med alle inngangene man trenger. Platespillerinngang inkludert, og selvsagt strømming over nettverket.

Midt i det samme feltet i premium-klassen, finner vi Roksan Attessa Streaming Amplifier, som også ligger i samme prisklasse. Den er litt slankere, men like godt utstyrt med flere analoge og digitale innganger, platespillerinngang for MM-pickup, og som navnet forteller, strømming. Den har litt færre analoge tilkoblinger – men flere digitale innganger, og mangler HDMI-kontakten for TV-lyd som Marantz Model 40n har på baksiden.

<

►

>

Fire digitale innganger og en wifi-dongle.Foto: Lasse Svendsen

Persiske prinsesser og sånn

Den opprinnelige historien bak navnet Roksan, har ingenting med The Polices låt Roxanne å gjøre. Bakgrunnen er ifølge de nye eierne bak Roksan – høyttalerprodusenten Monitor Audio – at grunnleggerne Tufan Hashemi og Touraj Moghaddam ønsket et navn fra persisk kultur. Valget falt på Roksana, som visstnok var datter av kong Dareios den første.

Det siste er neppe helt sant. Den mest kjente Roksana av persisk adel, var datter av en adelsmann – ikke en konge, og hun er kjent for å ha giftet seg med Alexander Den Store. 

Grunnleggerne hadde kanskje ikke helt kontroll på persisk adel i 1985, men de visste hva de drev med ellers. Xerxes, som faktisk var avkom til kong Dareios, visste derimot ikke at hans navn skulle pryde platespilleren Moghaddam viste fram i 1985. Roksan Xerxes ble det første lydproduktet med persiske navn, og den spesielle platespillerkonstruksjonen skulle etter hvert få følge av forsterkere og CD-spillere.

Attessa

Den nye serien som den integrerte Attessa Streaming Amplifier tilhører, består ellers av en Attessa integrert forsterker uten strømming, ellers helt lik Attessa Streaming Amplifier. Samt en CD-transport uten analogdel, og naturligvis en Attessa platespiller.

Som alltid er navnet hentet fra persisk kultur, og Attessa-serien er oppkalt etter Atossa, som skal ha vært gift med kong Dareios, og mor til Xerxes.

BluOS

Den mangler kanskje HDMI-inngangen, men det er omtrent det eneste vi savner i Attessa Streaming Amplifier. Den innebyggede digitalomvandleren har to koaksiale og to optiske innganger med støtte for 24-bit/192kHz-filer. DAC-en støtter de aller fleste digitale musikkformatene. Også MQA-filer som man finner på Tidal.

Det finnes selvsagt en app, to faktisk. MaestroUnite som man kobler opp forsterkerens trådløse modul med, og styre det grunnleggende. Her kan man også endre navn på inngangene, justere følsomheten på platespillerinngangen, og tilpasse hodetelefonutgangen til motstanden i Ohm, i hodetelefonene.

Så er det en app for BluOS, en strømmeapp vi kjenner godt fra blant annet Dali, NAD og Bluesound. 

I appen kan man styre andre enheter med BluOS – i flere rom og soner, og spille av musikk fra strømmetjenester som Spotify Connect, Tidal Connect, QoBuz, blant andre. Her får man også tilgang til nettradio. 

Fjernkontroll, heldigvis 

Som man kan se på bildene, finnes det også en tilkobling til subwoofer på baksiden. En ekstra forsterker kan også kobles til, og på framsiden er det en 3,5 mm kontakt for hodetelefoner.

Forsterkeren leveres med en fjernkontroll som kan betjene alle vitale funksjoner, når man ikke gidder å bruke mobilen. Ellers er det knapt med knapper på fronten. Tre små knapper styrer avspilling, og volumkontrollen fungerer også som inngangsvelger. Trykk og vri for å bytte inngang. Det er lettere sagt enn gjort, for motstanden er for stor. Første gang jeg prøvde, skjøv den den over 10 kilo tunge forsterkeren bortover glassplaten den stod på.

Bortsett fra det, er betjeningen – også i appen, forbilledlig. 

Fyldig og behagelig lydbilde   

Første gang man setter opp forsterkeren, må man plugge inn wifi-donglen i en av USB-portene på baksiden, eller koble den til nettverket med ethernettkabel. Restene er stort sett plankekjøring. Følg anvisningene i appen, så er den koblet på nett etter få minutter, og man kan begynne å strømme musikk.

Vårt testeksemplar debuterte på de ferske KEF R7 Meta, som vi har hatt til test i noen uker. Det viste seg å være en meget god match. Sammen med KEF-høyttalerne skapte Roksan-forsterkeren et stort, åpent og fyldig lydbilde. Den hadde god kontroll på bassen i George Bensons forrykende versjon av Billie’s Bounce, og den hadde ikke det minste imot å spille høyt på de gulvstående R7 Meta.

Det lød heller ikke særlig ubehagelig å spille så høyt. Snarere tvert i mot. Roksan-forsterkeren leverer nemlig et meget behagelig lydbilde, men ikke så laidback at det blir kjedelig. Den dynamiske kontrasten er ikke helt på samme nivå som den betydelig dyrere  og kraftigere Hegel H190, men sammenlignet med nevnte Marantz Model 40n, leverer forsterkeren basstoner med samme autoritet og kontroll. Marantz-forsterkeren har litt mer finmasket detaljgjengivelse, spesielt fra lydkilder tilkoblet med kabel (CD-spiller f.eks.), men strømmekvaliteten er nær identisk.

På Keith Jarretts liveinnspilling, Up For It, svinger det fint med Roksan og KEF, og det varme lydbildet kler akustisk jazz helt perfekt. Jeg savnet litt mer snert i cymbalene og litt bedre fokus på detaljer som lydene av visper på en skarptromme, men klangen fra Roksan-forsterkeren, er det ingenting å utsette på.

Sammen med de små og mer tungdrevne Dynaudio Special Forty, lød vokalen til Rohey på A Million Things, akkurat så varm og levende som man kunne ønske seg. Klaverklangen på Jarretts Køln-konsert, men også på Leif Ove Andsnes album Horizons, har nydelig vekt, med en klangfylde som får det store instrumentets skala til å langt overgår de små høyttalernes beskjedne fotavtrykk.

Konklusjon

Bortsett fra den gjenstridige volumkontrollen funksjon som inngangsvelger, er det lite å utsette på Roksan Attessa Streaming Amplifier. Den ser supermoderne ut, er svært tillitvekkende bygget, og er utstyrt med det meste man kan få bruk for. Dessuten spiller den nydelig på alt av musikk, og med BluOS integrert er den komplett som strømmeforsterker. Sammenlignet med Roksan Attessa uten strømming, kan den oppfattes som i dyreste laget. Men en separat streamer i form av for eksempel Bluesound Node, vil spise opp mellomlegget og da er man plutselig på samme pris som en komplett Roksan Attessa Streaming Amplifier, som er å foretrekke av både praktiske og lydmessige grunner.