test: Marantz NA6006

Digital musikk kommer pakket inn i gud vet hvor mange forskjellige lydformater. Bruker du en strømmetjeneste, merker du lite til det. Kjøper du derimot musikk som nedlastede lydfiler, blir valgene mange. Fra komprimert MP3 og AAC, til ukomprimert og høyoppløst FLAC, WAV og AIFF. Eller det spesielle DSD-formatet, som gir høyoppløst lyd på en annen måte enn de andre lydformatene (PCM).

Skal man høre all denne musikken på ett og samme sted uten å bruke datamaskinen, så er en nettverksspiller en fin løsning. Marantz sikter med NA6006 etter musikkentusiaster som ønsker full tilgang på alt, med best mulig lyd, men uten å betale i svært dyre dommer. Man har tatt utgangspunkt i den rimelige men gode Denon DNP-800NE fra søsterselskapet, men tilført noen lydmessige forbedringer i form av digitale innstillinger, og bedre kontakter på baksiden. Et større kabinett gjør at man kan plassere de innvendige komponentene med mer luft mellom seg, som gir bedre elektrisk isolasjon og potensielt mindre varmeutvikling.

NA6006 er arvtakeren til NA6005, som låt bedre enn sine konkurrenter i vår gruppetest for over tre år siden. Det nye produktet er veldig likt oppbygd, både lydmessig og funksjonelt, og alt skulle dermed ligge til rette for saltoer, fanfarer og seks stjerner i gavesekken. Men hold an litt.

Nye tider

Tiden har nemlig gått videre. Visst har Marantz tatt hensyn til de som vil strømme musikk med Spotify Connect, og med HEOS-appen får du tilgang på flere andre strømmetjenester, som styres rett fra mobilen. Blant annet Tidal, Deezer og internettradio, og du kan spille musikk til andre HEOS-enheter stasjonert rundt i huset. Apple-brukere kan stemmestyre spilleren via Siri på mobilen (eller fra HomePod), og eier du en smarthøyttaler med Amazon Alexa, kan også den kommandere NA6006.

MQA mangler

Men det er noe som mangler. Noe ganske viktig, i hvert fall for de som ønsker å legge drøyt 2.000 kroner mer på bordet enn for nevnte Denon DNP-800NE. Marantz-spilleren kan nemlig ikke strømme MQA. MQ-hva-for-noe, spør du kanskje? Vel, hvis du ønsker å strømme musikk med bedre lyd enn CD, så er det bare Tidal som gjelder her i Norge. Og til det bruker Tidal MQA-kodeken. Skal du høre høyoppløst musikk med NA6006, må du i stedet gjøre det på den gamle måten, og kjøpe musikkfiler fra digitale nettbutikker. Problemet kunne vært omgått med en USB-DAC-inngang, eller nettverksstøtte for Roon eller Audirvana. Marantz har i så måte ett og annet å lære fra Pioneer.

Brukervennlighet

For øvrig er Marantz-spilleren svært fornøyelig i bruk. Førstegangsoppsettet går lekende lett, spesielt iPhone-brukere kan bare akseptere tilkobling direkte på mobilen, og systemet gjør resten.

Spilleren støtter de aller fleste filformater, om du ønsker å spille fra en nettverks-harddisk (NAS) eller -PC, eller rett og slett koble til en USB-harddisk i fronten. Det hele strømmes enkelt fra HEOS-appen, og gudskjelov følger det også med en fysisk fjernkontroll. Eneste plunder med denne var at jeg ikke klarte å justere lydnivå opp og ned med fjernkontrollen, selv om jeg hadde spilleren stilt inn til variabel utgang. I appen lot det seg derimot fint gjøre.

Marantz har inkludert to fiffige finesser hva lydkvalitet angår. For det første kan du velge mellom to digitale filterinnstillinger, hvor den ene skal gi bedre rytme og stereoperspektiv, mens den andre fjerner forhåndsekkoet – som er så kort at det ikke er hørbart men likevel påvirker lydkvaliteten. I mine ører låter den siste filterinnstillingen best. Mer musikalsk, «analogt» om du vil.

Videre kan du sette en digital toleransegrense for feilkorreksjon. Jo lavere toleranse, jo mindre jitter og dermed bedre lyd – men på bekostning at man kan høre noen digitale klikk innimellom. Hvis dette skjer, sett opp toleransen til neste nivå.

Lydkvalitet

Lyden av Marantz NA6006 er en svært hyggelig affære. Ståbassen på Cassandra Wilsons Strange Fruit fra jazzalbumet New Moon Daughter er fyldig og stødig, med herlig sprø rasping i strengeanslagene. Og med et luftig lydbilde som omringer Cassandra. Til sammenligning er den rimeligere Denon DNP-800NE mer rotete i presentasjonen. Den låter greit, men nyansene er ikke helt på stell, og elementene i lydbildet er ikke like velplassert. Marantz strammer det hele opp, og dynamikken på Kacey Musgraves’ Slow Burn er en ganske annen. Hvor Denon låter mer metallisk, er det mer musikalsk og strukturert med Marantz. Hi-hat-en på Laura Marlings Soothing er plassert lenger mot venstre, mens kontrabassen låter både større og mer komplekst.

Med høyoppløste musikkfiler blomstrer NA6006 enda mer. Det låter enda luftigere og mer analogt når Nidarosdomens jentekor og TrondheimSolistene inntar scenen på 2L-innspillingen LUX. Som jeg har dratt over fra datamappa på Blu-ray-utgivelsen, og over på en harddisk i 176 kHz oppløsning. Men i dag føles det tungvint å skulle gjøre det på denne måten, når jeg vet den kan strømmes fra Tidal i full oppløsning. Men ikke med Marantz NA6006.

Konklusjon

Marantz NA6006 er på nesten alle måter en flott nettverksspiller. Den er enkel å bruke, og den låter meget bra. Har du en smarthøyttaler med innebygd Alexa-assistent, eller en Apple HomePod eller iPhone, kan spilleren stemmestyres. Men det enkleste er nok å bare bruke fjernkontrollen eller mobilappen.

Spilleren støtter så å si alle filtyper, og de fleste strømmetjenester bortsett fra Apple Music og YouTube Music. Her får du bruke Bluetooth, Airplay eller DLNA. HEOS-appen har derimot ikke MQA-dekoding, så du får ikke høyoppløst strømming fra Tidal. Et stort minus i en såpass seriøs nettverksspiller.