: Audio-Technica AT-LP120 og Pioneer PL-30 K

Platespillere på budsjett

Gode platespillere gir deg den varme fine lyden uten knitring - og uten at det koster skjorta.

Mange spådde et blaff da salget av vinylplater tok av for et par år siden. Men salget av LP-er har bare økt i følge ferske bransjetall, og det drar opp salget av platespillere.

Det har medført at utvalget av spillere har økt kraftig, og nå er det mulig å finne spillere under tusenlappen. Det er ikke disse vi er mest opptatt av. Fordi vi alltid søker etter de beste kjøpene, må listen legges høyere. Platespillere som lyder godt er ikke billige, men de behøver ikke å koste all verden.

Noe vi fant ut for et halvt år siden, da vi testet fem platespillere rundt 5000 kr stykket.

Denne gangen skal vi legge listen litt lavere, og ta for oss en rimelig platespiller fra testvinneren Audio-Technica, i duell med en spiller fra Pioneer. Begge leveres med pickup ferdig montert, og krever ingen forkunnskaper for å sette opp og komme i gang med.

Plug’n play
Du trenger heller ikke en ekstra platespillerforsterker (RIAA-trinn) for å bruke spillerne. De har RIAA innebygget, og Audio-Technica-spilleren har i tillegg USB-utgang. Den plugger du rett i PC-en. Da kan du nemlig rippe platene på PC-en, og overføre musikken digitalt til mobilen.

Les: Test av seks platespillere

Kom i gang
Når du skal pakke opp en platespiller, må du finne frem alle delene. Legg dem på et bord slik at du har oversikt. Der skal du foruten spilleren og et gjennomsiktig støvlokk, ha en strømforsyning, lydkabler, platetallerken, platematte i filt eller gummi, drivrem og en motvekt til armen.

Det skal også følge med en monteringsanvisning. Den er det smart å følge.

De fleste platespillere har remdrift. Gummiremmen tres på som vist i monteringsanvisningen, platetallerkenen og matten legges på og motvekten monteres som beskrevet. På vekten sitter det en skala som dreies til null når armen er i balanse. Da ‘svever’ den i vater – på linje med tallerkenen. Husk å forsiktig ta av plastbeskyttelsen på pickupen, før du justerer vekten.

Det gjør du ved å dreie skalaen og vekten samtidig, som regel til 2 gram stiftrykk – fremdeles uten plastbeskyttelsen på.

Ved siden av aksen til armen, sitter som regel en antiskatingskala. Hvis det ikke står noe annet anvist, dreies den til det halve av stifttrykket, eller halvannen verdi (1,5) dersom armen fremdeles tvinges utover når du senker stiften i platerillene.

Hvis du ikke får noe bass, eller stiften hopper hele tiden, må du øke vekten med 0,1 gram til den sitter godt i rillene. I motsatt fall, med for høyt stifttrykk, blir lyden forvrengt og slitasjen på stift og plater øker.

Plassering
En platespiller ligner litt på en mikrofon, skal stå i vater på et stødig og flatt underlag. Unngå vibrasjoner og resonanser som høres ut som rumling i høyttalerne. Plasser spilleren et stykke unna høyttaleren, og unngå sterke magnetfelt. Hvis det stadig rumler i høyttalerne, trenger du et bedre underlag. Kjøp en dempeplate eller noen dempeføtter i en hifi-butikk – eller monter en vegghylle på veggen til spilleren.

Slik får du bedre lyd 
Hvis de fysiske forutsetningene med plassering og justering er tilfredsstillende, er alt i skjønneste orden. Men det er fullt mulig å få enda bedre lyd også fra billige platespillere.Det første man bør gjøre, enten man skal oppgradere enn gammel eller ny spiller, er å bytte til en bedre pickup. Det kan det være lurt å gjøre hos butikken som selger deg pickupen. En pickup til 1000-1500 kr, kan løfte lydkvaliteten mange hakk på en rimelig spiller, mens dyrere spillere godt kan skjemmes bort med dyrere pickuper.

Fire gode pickuper som ikke ryster budsjettet:

  • Ortofon 2M Red 1095 NOK/ 1090 SEK/799 DKK
  • Sumiko Pearl 1495 NOK/ 1290 SEK/ 895 DKK
  • Rega Elys 2 1790 NOK/ 1990 SEK/ 1095 DKK
  • Denon DL-103 2298 NOK/2898 SEK/2199 DKK
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Solid vinylspinner

Audio-Technica er ikke de eneste som kopierer det tidløse designet til Technics legendariske SL-1200-spiller. Men det er bare designet som er likt, teknisk sett slekter de bare litt på hverandre, men det behøver ikke å være noen ulempe. Audio-Technica-spilleren har den samme direktedriften av tallerkenen, hastighetskontroll (pitch) og en høydejusterbar arm.

Den veier drøyt 10 kg, og er langt mer solid bygget enn vanlig for spillere i samme prisklasse. Den har også USB-utgang for de som ser nytten av å rippe LP-er digitalt til en PC. Enten for arkivering eller avspilling på mobilen.

Spilleren kan også kobles til en vanlig forsterkers analoge innganger, siden den har RIAA-trinnet innebygget, men den kan også kobles til et separat RIAA-trinn for enda bedre lyd.
Pickupen er ikke uventet den velkjente AT95E fra Audio-Technica. Den brukes av mange andre også, og lyder godt nok i massevis for en billig pickup. Forutsatt at den er montert på en bra arm.

Spilleren er helmanuell. Her må du starte motoren selv, legge nålen i rillene, og passe på å stoppe avspillingen når platesiden er ferdigspilt. Hastighetsvelgeren, hastighetsjusteringen og pitch, styres elektronisk.

Konstruksjonen er meget solid, med justerbare gummiføtter og en arm som virker godt skrudd sammen. Alt tyder på at man får mye for pengene her, men det står og faller på lydkvaliteten.

Sammenlignet med den dyrere AT-LP5 fra samme produsent, får man ikke de samme klangnyansene her. Spilleren er bedre fokusert enn Pioneer PL-30, og lydbildet inneholder litt flere detaljer. Ellers er ikke forskjellen stor.

På Dire Straits Once Upon a Time in The West, høres klangdetaljer tydeligere her og tordenskrallet i åpningen på låten, er klarere definert. Bassen er solid og stramt gjengitt, med fin dynamisk kontrast, men heller ikke her spruter det av lyden fra LP120- spilleren. Men den engasjerer meg mer enn Pioneer-spilleren.

Barney Kessel og Stephane Grapellis Limehouse Blues, lyder riktig levende med varm og fyldig klang fra gitaren og fiolinen – og drivende god bassrytme. Tross det er det et stykke opp til den mer nyanserte klangen, og den dynamiske kontrasten man kan finnen i dyrere spillere.

LP120 har en bedre pickup enn Pioneer-spilleren, og er langt bedre utstyrt og mer solid bygget. Den er også mer engasjerende å lytte til, men forskjellen er ikke veldig stor. Men lavere pris og flere muligheter, gjør at LP120 er et bedre kjøp, og et meget godt kjøp i prisklassen. Et godt valg for de som ser nytten av USB-utgangen, direktedrift og mulighetene for å oppgradere på et mer solid fundament.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Spiller for ferskingene

En gang i tiden lagde Pioneer svært forseggjorte platespillere. De var noe av det beste fra Japan på den tiden, men etter CD-revolusjonen, forsvant de fleste av dem fra katalogene. Nå har Pioneer flere interessante spillere, kanskje ikke helt i samme klasse som de beste fra LP-enes glansdager, men likevel.

Den slanke og relativt lette PL-30, er laget for nybegynneren med liten erfaring med platespillere. Derfor er spilleren helautomatisk. Det vil si at du trenger bare å trykke på en knapp, så starter avspillingen av seg selv. Vinylplaten begynner å snurre, armen løfter seg og pendler inn mot starten på platen, hvor den senker seg ned i rillene.

Når avspillingen er ferdig, stopper den av seg selv, og armen går tilbake til armhvileren.

Det blir ikke enklere enn det.

Pioneer-spilleren er ellers en enkel konstruksjon. Med et lettvektschassis for det meste i plast, hvilende på plastikkføtter som ikke har demping eller justering. Den stansede metalltallerkenen er remdrevet, og en tykk gummimatte sørger for masse. Som stabiliserer rotasjonen.

Pickupen er en enkel modell fra Audio-Technica, men utskiftbar stift, og spilleren har innebygget platespillerforsterker. Dermed trenger man ikke en separat, spilleren kan bare plugges inn i en ledig inngang på forsterkeren.

(Foto: Produsenten)

Den enkle spilleren klarer seg godt i lyttetesten. Lydbildet er stort, fyldig og det er tilstrekkelig med bass her til at den oppleves som relativt engasjerende. Dire Straits Once Upon a Time in The West, er rik på klangdetaljer og trommesporet er dynamisk og levende. Men ikke her. Spilleren maskerer detaljer for mye, og dynamikken er begrenset. Derfor spruter det ikke helt av lyden fra Pioneer-spilleren.

Stereoperspektivet er godt definert. Barney Kessel og Stephane Grapellis Limehouse Blues, får god bredde og klangen fra gitaren og fiolinen er godt definert. Her er bassen også godt definert, men opplevelsen hemmes av at lydbildet er flatt og uengasjerende.

Det er liten tvil om at en bedre pickup vil gjøre lydopplevelsen fra Pioneer-spilleren, langt mer engasjerende. Det vil også øke prisen så pass, at vi heller vil velge Rega Planar 2, som er langt mer engasjerende. Pioneer-spilleren er tross den noe slappe lyden, et godt valg for de som er mest opptatt av bekvemmeligheten en helautomatisk spiller gir. Slik sett er den et godt valg.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.