TEST: McIntosh C55

En forforsterker er kanskje anleggets minst sexy del. De fleste rører den sjelden, for fjernkontrollen styrer som kjent alt fra valg av lydkilde til lydvolumet. Mange overser derfor forforsterkerens betydning for hvor godt anlegget fungerer, og ikke minst hvor stor betydning den faktisk har for lydkvaliteten i anlegget.

For den ofte oversette forforsterkeren har en mye viktigere jobb enn man kanskje skulle tro. Den skal ikke bare være en kontrollsentral for alle lydkildene, men den skal også fungere som en nøytral del av anlegget. Som Quads grunnlegger Peter Walker en gang har sagt, en forsterker skal oppføre seg som en rett ledning, hverken mer eller mindre.

Det Walker mente var at forsterkning skal ikke tilføre noe mer enn en ledning gjør, og helst være like nøytral som en ledning i utgangspunktet er.

Mange ingeniører strever med å få det til, og noen blåser fullstendig i Walkers påstand, og går sine egne veier for å få den lydsignaturen de selv liker best. 

En enkel forsterkerkonstruksjon, og her snakker vi om forforsterkere, har en grunnleggende oppgave: å gi tilstrekkelig forsterkning til lydkildene som er koblet til, slik at effektforsterker i den andre enden får nok strøm og spenning, til at den kan levere nok effekt til å drive høyttalerne så optimalt som mulig.

Det høres ganske tilforlatelig ut, men mange forforsterkere tilfører lyden sin egen signatur, og det er helt i orden hvis det er det man er ute etter.

Ta for eksempel McIntosh C22, en aldeles nydelig forforsterker med vakuumrør som bokstavelig talt tilfører lyden en lett glød av varme. Noe som er lett å like og svært tiltalende i de flestes ører. Koble man en C22 mellom lydkilden og effektforsterkeren, får man hvertfall ikke et slankt og spisst lydbilde. 

Foretrekker man i stedet et langt mer nøytralt lydbilde, finnes det forsterkere som tilfører lite eller ingenting, men samtidig gir deg full kontroll over alle lydkilder inklusive platespiller og digitale lydkilder. McIntosh C55 for eksempel.

Den er bygget på tilsvarende teknologi som forgjengeren C53 og er en ren transistorbasert konstruksjon. 

Hele 16 innganger kan virke som overkill for mange. De færreste har så mange lydkilder, for snur man forsterkeren finner man ni analoge og sju digitale innganger. Det sier seg selv at mange antakelig betaler for mer enn man egentlig trenger.

Men man har i alle fall muligheten til å koble til hva det skal være, og her er det knapt noe man savner. C55 har McIntosh DA2 DAC-modul med til sammen sju innganger, inkludert en HDMI-inngang med lydretur for full kontroll på TV lyden, men ikke strømming overhodet.

Vinylentusiaster vil kunne glede seg over et svært påkostet og meget vellydende phonotrinn. Med valgbare innganger for MM og MC pickuper, og muligheten for justering av belastningsimpedanse, gain og kapasitans. Veldig fleksibelt.

En helt ny ting med C55 som ikke fantes på C53, er muligheten for å styre forsterkeren fra mobilen med en app, McIntosh Connect app. Den er tilgjengelig både for Android og iPhone, og kan styre de fleste lydkildene fra McIntosh, så lenge de er koblet til via en kontrollkabel. C55 er også testet og klar for Roon-strømmeplattformen.

Phonotrinn

Her er også luksus som en prosessorloop og utgang for subwoofer, og intet mindre enn tre variable utganger. Med andre ord, her kan man koble til tre effektforsterkere, skulle behovet melde seg. Man kan splitte utgangene med et justerbart delefilter, om man ønsker å bruke to effektforsterkere i bi-amping. Da styrer den ene forsterkeren bassen opp til en valgt delefrekvens, mens en annen styrer resten av høyttalerens frekvensområde.

Som alle McIntosh forsterkere har også denne kontakter for kontrollkabel, som gir deg styring av andre tilkoblede McIntosh-produkter.

C55 har en 8-bånds eq som kan kobles ut og inn etter behov, og en inngangsvelger som også fungerer som et innstillingshjul for sekundære parametere. Blant annet kan man stille inn belastning til MM- og MC-pickuper. Impedans-belasting kan stilles i seks trinn fra 25 til 1 kOhm for MC – 47 kOhm for MM, og kapasitans for MM fra 50 til 400 pF. Gain kan stilles i fem trinn fra 40 til 64 dB.

DAC-modul

Den utskiftbare DAC-modulen DA2 har en åttekanals 32-bits konverter, med støtte for 24-bit/192kHz PCM, DSD 512, DXD 384 kHz og SACD via MCT-inngangen. MCT er en liten DIN-kontakt for digital overføring av DSD-strømmen fra SACD-spillerne til McIntosh, med MCT-utgang. DA2 har i tillegg to koaksiale og to optiske innganger. Dolby- og DTS-lyd konverteres til tokanals lyd her, og man kan faktisk stille inn lip sync på HDMI-inngangen.

Forsterkerpartner

Med en utgangsimpedans på 22K Ohm (44K Ohm balansert) og 8 Volt spenning ut (16 V balansert), driver C55 de fleste effektforsterkere. Det er ikke noe puslete ved signalet her, og det betyr at man står fritt til å velge fra øverste hylle. 

Lyst på en single-ended rørforsterker med 845-rør? Ikke noe problem. Hva med et par 1200 W kraftige McIntosh MC1.25KW? Passer som hånd i hanske. Et sted midt imellom finnes MC1502, en stereo effektforsterker med åtte KT88-rør på 150 W per kanal. En vellykket match for de som foretrekker varmere klang. 

De aller meste fungerer, og har man et anlegg hvor behovet for en ny og bedre forforsterker melder seg, kan jeg knapt tenke meg noe mer anvendelig enn C55.

Silkeglatt og krystallklart 

Innledningsvis nevnte jeg C22, den rørbaserte forforsterkeren som vi likte så godt da vi testet den i 2021. Jeg kunne levd lykkelig med den i anlegget, men jeg ville kanskje savnet muligheten for digitale lydkilder, og hvis jeg ikke hadde et separat phonotrinn, vil jeg også savne muligheten for å stille inn de viktigste parameterne for pickupen på platespilleren. 

Men kanskje mer enn noe annet ville jeg savnet muligheten for å strømme musikk rett fra mobilen. Det er fremdeles ikke mulig på en McIntosh forsterker. Ethernetkabelen kan kobles til nett, men kun for styring via appen, og ikke for strømming – som man har kunnet i en årrekke på for eksempel Hegels forsterkere. 

Det er det eneste jeg savner på C55. 

For lyden fra C55 er krystallklar og himmelvid åpen med en kontroll jeg kun forbinder med de aller beste forsterkerne jeg har testet. For eksempel Burmester, Gryphon, Rotel Michi, Audio Research, og selvsagt McIntosh.

Phonoinngangen er stille som graven. Hvis jeg skrur opp volumet mellom kuttene på Jan Gunnar Hoffs album på Polarity, er det knapt mulig å høre noe støy over hodet, selv når jeg legger øret inn til høyttaleren. Fleksibiliteten med å kunne stille gain samtidig som man kan velge kapasitans og motstand til akkurat den pickup man benytter, vil for mange gjøre et separat phonotrinn trinn overflødig.

DAC-modulen kjenner vi fra tidligere tester av McIntosh forsterkere. Den er så avgjort blant de bedre integrerte DAC-ene vi kjenner, men det er klart at man kan få enda bedre lyd fra en separat DAC, enn den DA2-modulen som sitter i C55. Men da skal man være beredt til å betale en anselig slump penger, for at lydkvaliteten skal bli merkbart bedre.

Chris Thompson, kjent som vokalisten i Manfred Mann i en årrekke, gjorde en nedpå nesten jazza variant av hiten Davy’s On The Road Again. Her kan man høre at vokalen har endret seg med alderen, men stemmen gjengis med en praktfull dybde og en uvanlig fokusert og definert klang.

Det er mye nerve i vokalen til Thompson og den kommer godt igjennom i lydbildet. Nerve er det også i All The Way Lover, med Chris Farlowe and The Thunderbirds. Dynamikken i gitarspillet og den rå klangen i vokalen lyder deilig tøft og krystallklart i rommet.

Konklusjon

McIntosh C55 mangler strømming. Den mangler i det hele tatt muligheten for strømming. Så skal man strømme musikken i høy kvalitet, må det gjøres med en separat strømmekilde som gjerne kobles til forsterkerens DAC-modul. For de fleste er det en smal sak å få til og gjerne den mest fruktbare veien å gå hvis man vil ha den høyest mulige lydkvaliteten. Bortsett fra det, er det vanskelig å finne noe å utsette på med forsterkeren. Den har et fremragende phonotrinn, flere innganger enn de fleste trenger, og den er bygget for å vare livet ut. Hvis man liker de turkise Vu-meterne, og McIntosh umiskjennelige design, er det bare prislappen som kan sette en stopper for et innkjøp av det som trolig er en av de aller beste forforsterkere i dagens marked.